Hun slutter ikke å være døv etter klokka fire

Har du prøvd å delta på juleavslutning og sommeravslutning for barna dine uten å høre det som skjer? Det har Marianne Rasmussen Kolvik – syv år på rad.

– Det er skikkelig dritt. Jeg sitter der og klapper når de andre klapper, men jeg får det jo ikke med meg. Og det gjør noe med barnas selvfølelse også, når de vet at mamma ikke skjønner, sier hun.

Slik som det er nå, føler jeg meg ikke som en fullverdig statsborger.

—  Marianne Rasmussen Kolvik

– Jeg er alltid usikker

Kolvik er døv. Det gjør at hun trenger tolk i svært mange situasjoner. Det gjelder både i jobb og fritid. Men ifølge Kolvik, fungerer ikke det offentlige tilbudet godt nok. Det samme sier hennes kollega Hege Roaldstveit Lønning. De jobber begge i døvekirken, og bestiller tolk gjennom tolketjenesten i Nav.

– Jeg merker at når jeg bestiller tolk, er jeg alltid usikker på om jeg kommer til å få det eller ikke. Ofte må vi bestille i god tid i forveien, men får beskjed rett før om vi i det hele tatt får tolk, sier Lønning.

NAV opplyser at tolketjenesten har en dekningsgrad på 87 prosent. Dette er et tall som Lønning stusser over. For begge kollegene anslår at de har fått tilslag på tolk til arbeidssituasjoner cirka halvparten av gangene de har søkt om akkurat dette i mars og april.

– Systemet fungerer ikke, og jeg må tilpasse meg hele tiden. Det skal ikke være sånn. Jeg har rett på tolk, sier Lønning.

Fikk svar samme dag

Vårt Land fikk være flue på veggen en dag i slutten av april. Den startet med et allmøte på web, der de ansatte i Den norske kirke skulle brifes om kirkevalget. Kirkerådet opplyser at de ikke hadde søkt om tolk, fordi de har opplevd at dette er krevende å få.

Kommunikasjonsdirektør Emil Engeset i Kirkerådet sier de har prioritert å søke om tolk til webinarene, men har fått avslag 10 av de siste 14 gangene. For allmøtene velger de derfor å tekste opptakene i etterkant.

– Det er fint at de tekster, men vi blir jo satt på vent, og blir ikke likebehandlet med de andre ansatte når de får informasjon der og da, mener Kolvik.

[ Varsko om norsk tegnspråk: – Frykter store sosiale problemer ]

Etter jobb, klokken 17, dro Kolvik på sykurs sammen med flere ukrainske kvinner som hun er blitt kjent med de siste året. Ukrainerne er også døve. På sykurset var det også mange hørende til stede, inkludert kursleder. Arrangøren, Oslo bispedømme, hadde derfor bedt NAV om tolk. Først samme dag fikk de beskjed fra Nav om at dette gikk i orden.

– Til syvende og sist handler dette om selvrespekt, inkludering, og det å være norsk statsborger. Slik som det er nå, føler jeg meg ikke som en fullverdig statsborger. Livet mitt er begrenset, sier Kolvik.

Avhengig av frilansere

Ifølge de to kvinnene er det særlig kvelder og helger som byr på utfordringer. I Oslo dekkes disse oppdragene i hovedsak av frilansere, og ikke av tolker som er fast ansatt i Nav. Systemet fungerer slik at frilanserne logger inn i tolkeportalen, og melder interesse for de ulike oppdragene. De er altså prisgitt at noen melder seg frivillig til jobben.

Hege Lønning, som også er politisk aktiv for Venstre, sier dette:

– Jeg er en av toppkandidatene i Bydel Bjerke, men har ikke fått tolk til politiske møter. Jeg sitter også i valgrådet i Oslo bispedømmet som vara, og skal stille på hvert møte, men jeg har ikke fått tolk til de siste møtene, som starter klokken 17, altså utenom den normale arbeidstiden. Det er jo ikke inkluderende.

– Føltes som en kamp

Mens Lønning er prest, jobber Kolvik som trosopplæringsleder. Da er hun også leirsjef for den nasjonale ungdomsleiren til døvekirken. Kolvik forteller om to episoder som hun synes var spesielt leie: Som leirsjef skulle hun i fjor organisere livredningskurs for lederne. Sommerleiren er ved vannet, og det var viktig med sikkerhet. Men de fikk ikke tolk, forteller Kolvik.

Den andre episoden fant sted i 2018, da tegnspråk-koret i Døvekirken, Soul Children Sign, skulle melde seg på en korfestival for barn, Soul Children-festivalen. Kolvik ble usikker på om det var gjennomførbart. Hun visst ikke om de fikk tolk.

– Det koster å melde seg på, og hvis vi ikke kunne reist, så ville vi ikke fått pengene tilbake. Det var tolv barn, men vi meldte oss på. Og vi fikk beskjed at vi ikke fikk tolk. Vi måtte gå ut på sosiale medier, på Facebook for å be om hjelp. Vi klarte å skaffe tolk selv til slutt. Det føltes som en kamp å få tolk slik at barna skulle få en god opplevelse.

Droppet frilansavtaler

Lønning mener tolketilbudet er blitt svekket de siste årene, etter at Nav avskaffet de såkalte tilleggsavtalene. Dette var avtaler med frilanserne som sikret at døve studenter eller arbeidstakere fikk samme tolk til studier eller arbeid gjennom et helt semester. Frilanstolkene fikk til gjengjeld større forutsigbarhet, og garantert lønn. Disse avtalene ble avskaffet etter at Sivilombudet kom fram til at dette snarere måtte klassifiseres som en arbeidsavtale, noe som utløste rettigheter til frilanserne.

[ – Det er vanskelig å få tak i lærere som snakker tegnspråk ]

Etterpå har de fast ansatte tolkene vært nødt til å dekke opp frilansavtalene.

Lønning, som de siste årene har tatt prestestudiet, trekker fram at døve studenter nå har fått en vanskeligere situasjon. Hun forteller at hun selv stort sett har hatt de samme tolkene det siste semesteret på praktikum, men sier på generelt grunnlag:

– Nå er det slik at du kan bli tildelt mange forskjellige tolker fra uke til uke. Det gjør mye med studiesituasjonen. Særlig hvis tolken er nyutdannet og ikke kan terminologien i faget, må den døve studenten bruke tiden sin på å støtte tolken.

Behovet for tolk er i dag større enn hva vi klarer å dekke med de ressursene vi har tilgjengelig.

—  Bente Kaldheim, avdelingsdirektør i NAV

Lavere dekning på kveld

Ifølge NAV var dekningsgraden for tolkeoppdrag i fjor i snitt 88 prosent på landsbasis og 87 prosent for Oslos del. Den var størst for oppdrag knyttet til arbeid/utdanning og helsetjenester (Fra 95–90 prosent), mens den i Oslo lå på vel 80 prosent når det gjelder aktiviteter i sekkeposten dagligliv.

– Behovet for tolk er i dag større enn hva vi klarer å dekke med de ressursene vi har tilgjengelig. Vi ser at dekningsprosenten er noe lavere særlig for aktiviteter på kveld og i helger, og skulle gjerne klart å dekke behovet for alle. Men skulle tolkene tatt flere oppdrag på kveldstid, ville det igjen gått ut over de som har behov på dagtid, sier avdelingsdirektør Bente Kaldheim i Nav Hjelpemiddelsentral Oslo, som organiserer tolketjenesten.

Hun sier tolkene prioriteres til oppdrag knyttet til arbeid og utdanning, lege og helse, barnevern, begravelser, døvblinde (for å unngå isolasjon), samt lege- og helseoppdrag for døve fra andre fylker, slik som opphold ved Rikshospitalet. På spørsmål om hvordan Nav prioriterer øvrige oppdrag, særlig knyttet til fritid, svarer Kaldheim at det finnes retningslinjer, «men ikke på det detaljerte nivået som du spør om».

– Ikke nok ressurser

For at Nav skal kunne kommentere erfaringene til brukerne, må den enkelte gi samtykke til at NAV fritas fra taushetsplikten. Lønning har gitt dette, mens Kolvik av praktiske årsaker ikke har gjort det. Både tolkemangelen i arbeidssituasjoner og på de politiske møtene, er knyttet til at aktivitetene skjer på kveld og i helger, opplyser Nav.

– Vi har dessverre ikke nok ressurser til å dekke alle oppdrag som foregår på disse tidspunktene, selv om det gjelder arbeid.

Kaldheim sier dette om de politiske møtene:

– Vi prøver så langt det lar seg gjøre å skaffe tolk, og så er det mange politiske verv som utøves på kveld og i helger, og da klarer vi ikke dekke behovet. Vi ser at det er viktig at de skal la seg gjøre, men dessverre kommer vi ikke alltid i mål.

[ Mener NRK satser for lite på tegnspråk ]

Vurderer utvidet turnus

Når det gjelder sykurset bestilt av Oslo bispedømme sier Kaldheim at de jobber med å finne ledige tolker helt fram til oppdragsstart, i stedet for å gi avslag på forhånd. Når det gjelder webinarene til Kirkerådet, sier hun at disse er bestilt av Den norske kirke, som faktureres for tolkingen, og at slike betalte oppdrag må vike for bestillinger fra enkeltbrukere.

Kaldheim mener likevel at ressurssituasjonen er bedre i dag enn for noen år siden. Hun viser til at avdelingen i 2016 var rundt 50 ansatte i Nav Hjelpemiddelsentral Oslo, mens de i dag teller 81.

– Hvorfor har ikke Nav en turnusordning, som sikrer bemanning på ettermiddag/kveld og helg?

– Vi har allerede en turnus som gjelder bildetolktjenesten. Denne er åpen til 20 på kvelden, og her kan alle som har behov for tolk i opp til en halvtime melde seg. Vi deler denne tjenesten med Møre og Romsdal og Nordland, og hadde totalt i fjor 32.000 oppdrag, hvor vi fra Oslo dekket 16.000. Vi har også tre tolker i en turnus som vi tester ut, flere har arbeidsplaner, og vi vurderer fortløpende muligheten for å utvide turnusordningene. Men som nevnt, må oppdrag som knytter seg til arbeid og helse ha prioritet, og dette krever tilstrekkelig bemanning på dagtid.

Vi får stadig henvendelser fra døve og hørselshemmede som er fortvilte, oppgitte og frustrerte

—  Petter Noddeland, generalsekretær i Døveforbundet

Etterlyser grep

Døveforbundet konstaterer at tolkemangelen langt fra er et nytt problem. Generalsekretær Petter Nodeland, etterlyser nå kraftigere grep. Nærmere bestemt en omorganisering av Tolketjenesten, herunder en større turnusordning, og bedre lønns- og arbeidsvilkår for frilanserne.

[ Døve om filmbransjen: – Vi utdanner oss til arbeidsledige ]

– En omfordeling av ledige oppdrag bør også ses i lys av hvordan man kan få flere frilansere til å dekke oppdrag. Det er kjent at frilansere foretrekker lange oppdrag fremfor korte. Vi mener derfor at ved å ha som regel å gi frilansere lange oppdrag, også på dagtid, vil det frigjøre fast ansatte tolker til oppdrag på kveldstid og i helger.

Fortellingen til Kolvik og Lønning er ikke ny for Noddeland:

– Vi får stadig henvendelser fra døve og hørselshemmede som er fortvilte, oppgitte og frustrerte fordi de ikke får delta i ulike arenaer på grunn av tolkemangel. Det er alt fra foreldremøter, møter i borettslaget, familieselskaper, bryllup eller begravelse, politiske møter, fritidsaktiviteter og mye mer.