Kultur

Torbjørn Færøvik: Det bor en hippie i oss alle

KLASSIKER: I en gammel kinesisk bok fant Asia-kjenner Torbjørn Færøvik motstandskraft mot materialismen i det moderne samfunnet.

Uten å gå ut døren,

kan man kjenne verden.

Færøvik siterer et par strofer av den 2500 år gamle boken Daodejing, en poetisk samling med åndelig veiledning – ofte tillagt vismannen Laozi.

– Jeg leser dette sånn at hvis man kjenner seg selv, så kan man kjenne verden, forklarer Færøvik.

Selv blir den pensjonerte journalisten og historikeren regnet som en av Norges fremste Asia-kjennere. Tre av hans tolv sakprosabøker fra Østen er belønnet med den gjeve Brage-prisen. Færøviks siste bok heter India på 200 sider.

Lever dobbeltliv

Ingen skal beskylde Færøvik selv for vegring mot å gå ut av døren. Når dette intervjuet gjøres er han nylig kommet hjem fra en tre ukers reise i Vietnam. Og når han oppholder seg hjemme i Langhus utenfor Oslo, elsker 74-åringen å stikke ut i skogen for å finne sitteplassen sin.

– Selv lever jeg et dobbeltliv. Jeg jobber ganske hardt, men likevel har jeg en dragning mot naturen. Jeg elsker å sitte på favorittstubben min i skogen med en kopp kaffe og en skive med brunost. Der kjenner jeg duften av mose, hører fuglesangen og lar humla suse. Det er et liv i Laozis ånd.

En drøm om et liv

I forrige århundre tok Færøvik hovedfag i kinesisk historie ved Universitetet i Oslo. Siden har han, som han selv uttrykker det, vært gift med Kina og Asia. Som NRK-korrespondent reiste han mye rundt i Østen og møtte kulturer preget av hinduisme, buddhisme, konfutsianisme og taoisme. Taoismen regnes som Kinas eneste «innfødte» religion. Færøvik kjente seg igjen i den:

– Taoismen er veldig opptatt av naturen. Tao er selve urkraften i naturen, og den er vår veiviser. Vi skal ikke endre naturen, men føye oss etter den og lære av den. Berømmelse, makt og penger er avsporinger. De leder oss ikke til sannhet, dybde og lykke.

---

Religiøs Klassiker

  • I denne spalten ber vi forfattere fortelle om en religiøs klassiker som har gjort inntrykk på dem.
  • I dag: Forfatter, journalist og historiker Torbjørn Færøvik anbefaler Daodejing av Laozi.

---

Boka Daodejing er oversatt i et tresifret antall versjoner på engelsk, og ganske mange også på norsk. Selv liker Færøvik Ole Bjørn Rongens nynorskversjon fra Solum forlag i 2006: Boken om vegen og dygda.

Uoppfordret leser han utvalgte strofer fra boka.

At mykt vinner over hardt.

At vannet alltid finner en vei.

At et hus fullt av gull og jade, det kan ingen beskytte.

At den kloke ikke er stridslysten, og derfor vil ingen stride med ham.

– Det er en slags hippietenkning. Mange av hippiene var lei av materialismen i Vesten, og de fant et hjem i taoismen. Jeg tror det bor en liten hippie i oss alle. Vi kan strebe etter makt og materielle ting, men når vi begynner å klø oss selv på magen, så merker vi alle at vi har en drøm om å leve et liv der vi har ro og fred.

Fordømt som frafall

Færøvik mener det oppsto et åndelig vakuum i Kina etter at formann Mao Zedong døde i 1976:

– Det skulle være bare én gud i Kina, og det var Mao selv. Da Mao døde, og hans tanker i tillegg ble delvis diskreditert, havnet en generasjon kinesere i et tomrom. Hva skulle de nå tro på? De vendte seg til de gamle religionene. Kina er et stressende samfunn med høyt tempo, spisse albuer, hard disiplin og strengt hierarki. Mange har funnet et alternativ i taoismen. Den er en levende religion i dagens Kina og det kryr av taoisttempler.

– Hva synes myndighetene om det?

– De liker det ikke. De ønsker ikke at de unge skal melde seg ut av rotteracet og gå på meditasjonsskoler, legge seg på ryggen og studere skyene som driver forbi. I kommunistpartiets avis, Folkets Dagblad, er dette blitt fordømt som et frafall. Alle skal jo være med å bygge sosialismen gjennom hardt arbeid.

Vi har alle en drøm om å leve et liv der vi har ro og fred

—  Torbjørn Færøvik

Færøvik påpeker at kommunistpartiets ideologi sånn sett ligger nærmere konfutsianismen. Mens taoismen litt tabloid kan betegnes som en fritidsreligion, kan konfutsianismen regnes som en arbeidsreligion. Men begge de to ismene beveger seg i skjæringspunktet mellom religion, filosofi og leveregler.

Selv trives Færøvik godt med å være påvirket av taoismen. De enkle levereglene, som likevel kan forstås på mange måter, appellerer til ham. Som disse:

I tenking, hold deg til det enkle

I konflikt, vær fair og sjenerøs

I maktposisjoner, ikke prøv å kontrollere

I arbeid, gjør det du liker

I familielivet, vær fullstendig til stede

Lars Gilberg

Lars Gilberg

Lars Gilberg er journalist i kulturavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

Mer fra: Kultur