– Sigrid Undset lodder dypt i mannens psykologi

Som ung leste Olav Rune Bastrup for første gang bøkene om Olav Audunssøn. Siden har han lest dem flere ganger. Å gå inn i Undsets romanunivers sammenligner han med å flytte inn i et hus.

– Når romanen er ferdig, er leieforholdet over, og jeg tenker tilbake med lengsel og smerte på den gode tiden der, sier kantoren.

Drapet

Da Undset fikk Nobelprisen i 1928, var det fordi hun gjennom fortellingene om Kristin Lavransdatter og Olav Audunssøn på mektig vis levendegjorde livet i middelalderen. For Bastrup er det opplagt at den eksistensielle fallhøyden er størst i Olav-fortellingen.

Hun skriver en slags mannspsykologi som er forbløffende i sin dybde

—  Olav Rune Bastrup

– Den underliggende konflikten i romanen er at Olav har begått et drap. Det var et æresdrap han måtte begå om han skulle bevare sin ære. Olav står i spenn mellom hedendom og kristendom, han slites mellom sin egen stolthet og det å ta følgene av sin handling. Han forsøker å sone ved å ta til seg et barn som ikke er hans og som han ikke elsker. Som den svært stolte personen han er, klarer han ikke ydmykelsen ved å erkjenne det han har gjort, forteller Bastrup.

– Hva er det som fenger deg?

– At Undset kjenner mannens sinn så godt som hun gjør. Hun skriver en slags mannspsykologi som er forbløffende i sin dybde, svarer han.

[ Skjulte skatter i stille musikk ]

Skrifter

Drapskonflikten river i Olav på en måte som gjør at han brytes ned både fysisk og psykisk. Til slutt ser han ingen annen utvei enn å ro inn til Oslo der han oppsøker en prest i St. Hallvard kirke og skrifter drapet. Når han har skriftet, blir han lam.

– Han treffes på en måte av det som er Guds straff, men samtidig Guds nåde. Helt nedbrutt kommer han også inn i en annen erkjennelsesfase. Der han før var herren på gården, er han nå en tulling ingen lenger tar på alvor. Samtidig vokser han i sitt indre, forteller Bastrup.

– Hva er det som gjør en 100 år gammel roman om livet på 1300-tallet aktuell i dag?

– Da vil jeg svare med Undsets egne ord: «Ti sed og skikk forandres meget, alt som tidene lider, og menneskenes tro forandres og de tenker annerledes om mange ting. Men menneskenes hjerter forandres aldeles intet i alle dager.» Romanen er universell.

---

Religiøs klassiker

• I denne spalten ber vi mennesker anbefale religiøse klassikere og fortelle hva møtet med tekstene har betydd.
• I dag: Kantor Olav Rune Bastrup om Sigrid Undsets tobindsverk Olav Audunssøn i Hestviken (1925) og Olav Audunssøn og hans børn (1927).

---

«For voksne»

– Hva skjer når du går tilbake til den?

– Jeg kan kjenne litt motstand mot å åpne den igjen fordi det er som å stige over i et nytt univers, men jeg vet at jeg blir dratt av gårde så fort jeg begynner. For meg er det ingen tvil: Romanene om Olav når mye dypere enn Kristin Lavransdatter. Den er nok mindre lesbar, fordi handlingen i stor grad foregår på det indre planet. Derfor er den aldri blitt så populær.

Også kjærlighetsforholdet mellom Ingunn og Olav er veldig vakkert skildret, synes han, og sammenligner det med skildringen av forholdet mellom Kristin og Erlend. I begge fortellingene mener han at Undset også er uovertruffen i sine naturskildringer, og at menneskene skildres med individuelle trekk på en svært levende måte.

[ Lewi lar salmene preke ]

Oppbyggelse

– I hvilken grad snakker vi om en oppbyggelig roman?

– Den er oppbyggelig i den forstand at den viser at Gud kan ta deg ganske hardt. Vi blir ofte presentert for et gudsbilde som er snillistisk. Her møter vi en Gud som er nådig, men som tar Olav virkelig hardt. For meg er det oppbyggelse, for nåden er desto større.

– Hvordan berører fortellingen deg?

– Jeg har ikke begått noe drap, men jeg kjenner meg igjen i Undsets beskrivelse av Olav, både hans harde og myke sider. Det er noe med den eksistensielle styrken i dramaet som berører meg helt personlig, og som gjør at jeg absolutt vil anbefale folk å gå løs på den, sier Bastrup.