Ingen statlige arbeidsstipend til menn som skriver barnebøker

Samtlige av statens arbeidsstipender til barne- og ungdomsforfattere for i år, gikk til kvinner. Det viser en oversikt Kulturdirektoratet har satt sammen på bestilling fra Vårt Land. Totalt tolv arbeidsstipender ble delt ut.

– Det første jeg tenker er at det sikkert er tolv dyktige forfattere. Det neste jeg tenker er: Hvorfor fikk de ikke plass til én mann?

Spørsmålet kommer fra kommunikasjons- og formidlingsansvarlig Ole Ivar Burås Storø i Foreningen Les, en ideell medlemsorganisasjon som jobber for å få flere barn og unge til å lese bøker. Han skulle ønske at kjønnsbalansen var bedre ivaretatt.

– Mangfold er viktig i barne- og ungdomslitteraturen, også kjønnsmessig. Vi er opptatt av bredde og kvalitet i de bøkene vi formidler, og da er det viktig at både forfatterne og hovedrolleinnehaverne har ulike bakgrunner og kjønn, som kan bidra til at alle finner en bok der de kan kjenne seg igjen eller motiveres av.

[ Kun hver fjerde forfatterdebutant er mann: – Ingen grunn til bekymring ]

70 prosent kvinner

Fra 2014 og fram til i dag har 70 kvinnelige barne- og ungdomsbokforfattere mottatt arbeidsstipend fra Statens kunstnerstipend. Til sammenligning har 34 menn fått arbeidsstipend i samme periode. Det utgjør 32 prosent.

Arbeidsstipendene skal «gi kunstnere anledning til å videreutvikle sitt kunstneriske virke og til å kunne ha kunstnerisk aktivitet som sin hovedbeskjeftigelse».

At mer enn dobbelt så mange kvinner som menn har fått stipend, har riktignok en naturlig forklaring. For mens 868 kvinnelige barne- og ungdomsbokforfattere har søkt om arbeidsstipend de siste ni årene, har 373 menn gjort det samme. Av i alt 1241 søknader, kommer dermed 70 prosent fra kvinner. Dermed har faktisk mennene hakket høyere tildelingsprosenten enn kvinnene. Mens 9 prosent av mennenes søknader innvilges, får 8 prosent av kvinnene grønt lys.

Jeg skulle ønske det var flere mannlige forfattere som kunne skrive bøker som gutter hadde interesse av å lese

—  Alexander Løken, styreleder i Norske barne- og ungdomsboksforfattere

Alexander Løken ble nylig gjenvalgt som styreleder for foreningen Norske barne- og ungdomsboksforfattere. Det er foreningens litterære råd som deler ut Statens kunstnerstipend til forfatterne på feltet. Ved årsskiftet hadde foreningen 402 medlemmer, hvorav 241 var kvinner og 161 menn. Man må ikke var medlem for å få tildelt stipend.

– Det ideelle hadde vært at like mange menn som kvinner ønsket å skrive barne- og ungdomsbøker. Vi ønsker en mangfoldig barnelitteratur på alle måter, og da handler det om hvem som skriver. Jeg skulle ønske det var flere mannlige forfattere som kunne skrive bøker som gutter hadde interesse av å lese, sier Løken.

[ Vårt Lands litteraturkritikere leser og anmelder 12 barnebibler ]

Gutter lest minst

En undersøkelse utført av Ipsos på oppdrag fra Forleggerforeningen i 2021, viste at 18 prosent av gutter i alderen 8–19 år ikke leste en eneste bok året før. For jenter var andelen bare 9 prosent. For tenåringer spesifikt er tallene enda tydeligere: 35 prosent av norske tenåringsgutter leste ikke en eneste bok i 2020.

Det bekymrer Heidi Austlid, direktør i Forleggerforeningen. Hun tror forfatternes kjønn er en viktig dimensjon og viser til «Læsning i forandring», en dansk rapport gjennomført av det regjeringsnedsatte Bogpanelet.

Rapporten gir næring til et velkjent fenomen: kvinner leser bøker av både kvinnelige og mannlige forfattere, menn leser bøker skrevet av menn. Rapporten inkluderer lesere helt ned til 15-årsalderen. På spørsmål om kjønnet til forfatteren som skrev den siste boken respondentene hadde lest, svarte 19 prosent av de mannlige leserne kvinner. 44 prosent av de kvinnelige leserne sin siste bok var forfattet av mann.

– I tillegg vet vi at gutter leser mindre og dårligere enn jenter. Det å ha med seg kjønnsperspektivet i denne type tildelinger, ville være veldig klokt, sier hun, samtidig som hun ikke mener kvotering er veien å gå.

– Det betyr ikke at kvinner ikke kan skrive litteratur som treffer gutter, men ting tyder på at det er noe man bør se nærmere på, mener Austlid.

[ Menn som booker menn: Kvinnelige artister er ennå i tydelig mindretall på norske festivaler ]

Må menn skjerpe seg?

Ole Ivar Burås Storø i Foreningen Les tviler på sin side på at lesende barn og unge har noe forhold til hvem som har skrevet bøkene de leser.

– Den unge leseren bryr seg ikke om kjønn. De blåser i om forfatteren er kjent eller ukjent, kvinne eller mann. Men det er sikkert mange gutter som vil lese om personer man kjenner seg igjen i, og da er det viktig at menn er representert.

Han synes det er synd at ikke flere menn skriver barne- og ungdomslitteratur.

– Barn møter mange kvinner i barnehage og skole, på biblioteket og i forlagene. På en måte må kanskje menn skjerpe seg og komme på banen. Samtidig kan man ikke kvotere inn heller. Jeg tror ikke det er veien å gå.

---

Statens kunstnerstipend

• En statlig tilskuddsordning for kunstnere innen alle felt som i hovedsak bor og har sitt virke i Norge.
• Hvem som tildeles stipendene avgjøres av stipendkomiteer på de ulike fagfeltene. Det er Det litterære rådet til Norske barne- og ungdomsboksforfattere (NBU) som deler ut arbeidsstipendene på barne- og ungdomsboksfeltet.
• En rekke ulike stipendtyper inngår i ordningen. Kun to av dem er såkalte arbeidsstipender: ordinært arbeidsstipend og arbeidsstipend for yngre/nyetablerte forfattere. Arbeidsstipendene er på 299.289 kroner i året og skal «gi kunstnere anledning til å videreutvikle sitt kunstneriske virke og til å kunne ha kunstnerisk aktivitet som sin hovedbeskjeftigelse».
• I tidsperioden 2014–2022 var 70 av 104 mottakere av de to arbeidsstipendene på barne- og ungdomsboksfeltet kvinner. Det utgjør 67 prosent.
• Samtidig søker markant færre menn om arbeidsstipendene. Av i alt 1.241 søkere i samme tidsperiode, var bare 373 av dem menn. Det utgjør 30 prosent.
• Forskrift om Statens kunstnerstipend slår fast at det kun skal legges vekt på kunstnerisk aktivitet og kvalitet, og at skal ikke tas hensyn til kjønn.

---

[ Jørn Lier Horsts 30 bøker om Detektivbyrå nr. 2 er nesten ikke anmeldt i norske medier ]

Kjønn er uvesentlig

Forfatter Lene Ask leder Det litterære rådet til Norske barne- og ungdomsboksforfattere (NBU). Det er de som deler ut de statlige arbeidsstipendene på feltet. Den samme komiteen deler også ut NBUs vederlagsfond – som i år ga arbeidsstipend til tre mannlige og 16 kvinnelige forfattere.

– Det er derfor litt misvisende å si at ingen menn mottok arbeidsstipend. Stipendet fra vederlagsfondet vårt har samme beløp og deles ut av den samme komiteen. De aller fleste som søker, søker om begge deler, og ofte kan det være tilfeldig hvem som får hvilket stipend, mener Ask.

At tre av 19 mottakere var menn, synes komitélederen greit gjenspeiler dem som har søkt.

– Det er langt færre menn som søker om stipend. Hva tror du er grunnen til det?

– Jeg tenker at som leder av rådet skal ikke jeg synse så mye. Den viktigste rollen for meg er å påse at komiteen følger forskriften. Der står det at vi skal legge vekt på kunstnerisk aktivitet og kvalitet, og at det ikke skal tas hensyn til kjønn. Vi forholder oss bare til de søknadene vi får inn.

[ Forfatter mener norske medier usynliggjør barnebøker ]