Gjør en jobb som knapt er gjort på tusen år

For rundt tusen år siden falt tunge furuer til bakken. De ble formet til Urnesportalen som i dag er verdensarv. Nå skjer det igjen. August Horn (30) er en av de få som er betrodd oppgaven.

Kravet er å gjøre det akkurat som første gang. Men: Denne gangen ble furua ble felt med motorsag. Dessuten er arbeidet delt på tre team med treskjærere.

For tusen år siden skjedde det trolig utendørs på kirkestedet.

331 år gammelt tre

Å finne ei furu som er stor nok, var ikke mulig. Valget falt på et tre som har vært spart i et par generasjoner med tanke på noe riktig gildt. De to digre trærne som stod like ved, ble felt tidlig på 1900-tallet til skipsmaster. I februar i fjor var dagene talte for det 331 år gamle treet. Furua ble kløyvd med øks og kiler.

Nå ligger en del på Treskjærerverkstedet på Fornebu. Den andre er hos treskjærerne Even Hansen og Njål Andreassen i Motved AS på Dovre.

Arbeidet med den øverste delen av portalen og dørbladet skjer hos Kai Johansen i Verdal. Noen av landets beste treskjærere er i arbeid.

Den venstre planken i portalen er den bredeste, og måler 81 cm. Furua var ikke bred nok. Derfor er stokken August Horn skal i gang med skjøtt på for ekstra bredde.

Målet er at arbeidet skal være fullført i løpet av dette året.

Den nye portalen skal være del av det nye verdensarvsenteret som er planlagt i bakkene opp mot Urnes stavkirke.

En ære å få være med

– Jeg føler meg beæret over å få være en av dem som er med, og jeg er glad for at det blir lagt vekt på hele prosessen, ikke bare resultatet. Men jeg tror vi skal komme fram til et godt resultat, sier treskjærer August Horn.

For åtte år siden begynte han sin opplæring hos læremester Boni Wiik på Hjerleid Håndverkskole på Dovre. Nå jobber de sammen på Treskjærerverkstedets lokaler i Flytårnet kultursenter på Fornebu.

I fjor sommer fikk Hove kirke i Vik i Sogn tilbake en kopi av sin Hovemadonna. Den var skåret i dette verkstedet. De to foregående somrene skar August Horn og kollegene ny «brugdebenk» og «klokkarpult» til Heddal stavkirke.

Da Linn Willetts Borgen arbeidet med sin doktorgrad på stavkirkeariktektur for fire år siden, var hun den første på svært lenge. Riksantikvaren betegnet den gangen forskningen på stavkirker som «svært tynn». Heller ikke det femten år lange stavkirkeprogrammet som satte alle de 28 kirkene i forsvarlig stand, hadde noen forskningsdel.

– Hva betyr det for deg å jobbe med dette prosjektet?

– Jeg føler meg også beæret over å få være flue på veggen når treskjærere og verktøysmeder diskuterer seg imellom. Som kunsthistoriker får jeg oppleve helt nye perspektiver. Det er tydelig at det er kunsthistorikere, arkeologer og historikere som har styrt dette feltet. Noen ganger feiltolker man fordi man ikke skjønner på hvilke måter håndverket har påvirket arbeidet. Gjennom treskjærerblikket får vi fram helt ny kunnskap som det er veldig gøy å følge, svarer Linn Borgen.

[ Stavkirkeforskningen ligger brakk ]

Smir verktøy etter gamle spor

Når August Horn snakker om detaljene som ligger der, refererer han til verktøysporene som finnes i originalen. Disse sporene gjør det mulig å finne ut hva slags verktøy som er brukt. Dagens treskjærerjern lar seg ikke bruke.

Det nye verktøysettet er resultat av to års utvikling. Håndverkerne har vært sammen om praktiske forsøk i samarbeid med smeden Pål Lien fra Kvam i Gudbrandsdalen. I tillegg til verktøysporene, har de støttet seg på historisk billedmateriale og arkeologiske verktøyfunn.

På et bord har August liggende en samling med historiske bryner. De er donert av Vest-Telemark museum på Eidsborg. Slike bryner er regnet som Norges første eksportvare. Helt tilbake til 700-tallet har brynene fra Telemark representert høyeste standard over hele Europa. Noen er harde, andre noe mykere.

August tar også vare på støvet fra brynene og gjenbruker det til den siste finpussen på eggen.

– Slik sparer vi også brynesteinen for slitasje, forteller han.

[ Kunstnere forvandlet kirka til en kunstskatt ]

Ingen drill

Hvordan begynte de på arbeidet for tusen år siden? Risset de opp den slanke løven og de mange buktende linjene? Brukte de kull til å kladde med? Eller tegnet de opp skisser på vokstavler?

På verkstedveggen henger en print av motivet i fullformat. Nå skal det kopieres. Den gangen ble det unike motivet skapt. Så langt har treskjærerne prøvd seg fram med malerpensel. Det er en av løsningene som prøves ut.

– De slyngende sammenflettede ornamentene har en malerisk «schwung» som kan tyde på at det var slik de gjorde det den gang, sier August.

Neste jobb er å borre ut alle de dype partiene i motivet. Høydeforskjellen er enkelte steder på ti centimeter. Jobben skal gjøres med bor som kalles navarer i fire-fem forskjellige størrelser. De smis på middelaldersk vis av Ida S. Moi i Sandnes på Nord-Jæren. Hun lærer håndverket av over 90 år gamle Johannes H. Fosse.

Da portalen fra Ål stavkirke ble kopiert en gang på 1990-tallet, brukte man elektrisk drill for å ta seg ned til dypeste partiene. Likevel tok det arbeidet to måneder. Nå skal alt gjøres manuelt, og det er atskillig mer treverk som skal bort før August kan finskjære de mange figurene og linjene.

– Da Ål-portalen ble kopiert, var målet å få en kopi. Her er det prosessen som er poenget. Forskningen ligger i å vite mest mulig om hvordan arbeidet ble gjort. For at håndverkerne skal kunne teste ut hypoteser, må de ikke være styrt av frykt for resultatet. Går det galt, må vi heller reparere, slik vi ser det også kan ha blitt gjort med originalen, sier Linn Borgen.

– Hva kan gå galt?

– De tynneste linjene er svært imponerende. Selv om de er litt bredere i bunnen, er det ikke mye som skal til. Særlig når du skjærer på tvers av veden, er det stor fare for å knekke ut noen biter, svarer August Horn.

Fortidsminneforeningen jubler

I dag kan du ikke gå gjennom Urnesportalen inn i kirka. Når portalkopienen står ferdig i verdensarvsenteret, vil publikum kunne gå gjennom døra og studere kopien på nært hold. Men fortsatt finnes det nye Urnes verdensarvsenter bare som arkitekttegninger. Prisen er beregnet til 93 millioner kroner.

Fortidsminneforeningen har søkt staten om 40 millioner kroner til bygget og 9 millioner til utstilling. Vestland fylkeskommune er søkt om 20 millioner. 14 millioner håper man på fra private.

Senteret er omtalt i statsbudsjettet, men lokalpolitikerne i Luster kommune forventer mer enn ord. 16. februar bevilget kommunen 10 millioner i investeringstilskudd og 500.000 kroner årlig i tre år til en prosjektstilling.

Fortidsminneforeningen jubler for at senteret er så godt forankret lokalt.

– Luster kommune vil ikke sitte og se på at prosjektet taper framdrift. Nå tror og håper jeg at nasjonale styresmakter ser at dette ikke er noe å utsette ytterligere, sier generalsekretær Ola H. Fjeldheim i Fortidsminneforeningen.

---

Håndverksforskning

• «Treets mester: En rekonstruksjon av Urnesportalen» er et forskningsprosjekt i regi av Fortidsminneforeningen.
• Noen av landets ledende håndverkere skal lage en autentisk kopi av portalen med middelalderens metoder og verktøy.
• Portalen skal være ferdig våren 2024 og kan oppleves i det planlagte verdensarvsenteret på Ornes.
• Urnes stavkirke er fra 1130-tallet. Portalen er fra en eldre kirke på samme sted som er datert til 1070-tallet.

---