Kultur

Tor Edvin Dahl: «Mor snakket om hvor forferdelig det ville være å gå rundt i himmelen og lete etter oss»

LITTERATUR: Forfatter Tor Edvin Dahl vet fortsatt ikke om han har funnet veien ut av oppveksten i pinsebevegelsen.

Som 18-åring gikk Tor Edvin Dahl med sine første 40 romansider til Nils Johan Rud. Den legendariske redaktøren for Magasinet for Alle hadde vært fødselshjelper for Alf Prøysen, Inger Hagerup og flere andre. «Du kan jo skrive,» sa Rud, «men du må se å få den guttungen ut av bedehuset.»

I dag gir Tor Edvin Dahl ut romanen Veien ut. På en måte er det del to av Dahls gjennombruddsroman Guds tjener. I 1973 vakte den slik rabalder at minst en pinsevenn kastet boka i ovnen og en annen anmeldte den til politiet. Samtidig ble den nominert til Nordisk råds litteraturpris.

– Jeg visste jo at det var i bedehuset gutten skulle være, så jeg ble litt deppa av de ordene fra Rud. Det gikk mange år før jeg tenkte at nå gjør jeg det. Jeg visste at oppveksten i pinsebevegelsen var mitt stoff. Jeg var blitt 30 år og var i Finnmark da jeg skrev den. Det var en stor begivenhet da skrivingen løsnet, forteller Dahl.

Vanskelig oppgjør

Et halvt århundre er gått. Tor Edvin Dahl fyller 80 i september. Han tar imot Vårt Land i sitt skriveverksted på Vålerenga. Her startet hans bestemor Pernille Holmen en ostefabrikk sammen med Synnøve Finden. Noen pultostglass står igjen som minner om det lille industrieventyret som var ledet av to kvinner som delte det meste, også seng. Dahl har skrevet om dem i boka Min bestemor elsket Synnøve Finden.

Veien ut handler om Johannes, og langt på vei sier Tor Edvin Dahl at den handler om ham selv og oppveksten i pinsemenigheten Salem i Sannergata (som i dag huser Puls Norge). Johannes har ikke noe annet valg enn å følge foreldrene til møtene i menigheten Nasaret.

– Det er den samme fyren som i Guds tjener. Da den var skrevet, tenkte jeg at nå er jeg ferdig med det stoffet. Så har det sakte og møysommelig bygd seg opp, særlig etter at foreldrene våre døde. Broren min Håkon og jeg har snakket om dette i alle år. Derfor er boka tilegnet ham. Det har vært vanskelig. Fortsatt vender vi tilbake til de tingene, forteller Dahl berørt.

– Vi kom oss aldri helt ut. Forskjellen mellom oss er at Håkon ble aldri frelst. Det var tungt for ham. Jeg ble en sånn superkristen, åndsdøpt og talte i tunger. Vi hadde likevel den samme konflikten, ikke så mye med bevegelsen som med foreldrene våre. Det sleit vi med så lenge de levde – og etterpå. Det var noe vi ikke kom ut av uten videre. Det har gjort at jeg tenkte at nå skriver jeg historien en gang til og forteller resten.

Tor Edvin Dahl

Til himmelen

– Dere hadde ikke så mye konflikt med pinsebevegelsen, sier du?

– Ja, andre som er vokst opp i pinsebevegelsen sier de ikke kjenner seg igjen i Guds tjener. Det forstår jeg. Jeg så det på jevnaldrende i Salem. Noen seilte av sted og tok det ikke alvorlig. Foreldrene deres var fornuftige og lot barna leve sitt barndomsliv, sier Dahl, og legger til:

– Var det en ting foreldrene våre var opptatte av, så var det at vi skulle komme til himmelen. Hele tida ble vi passet på. Mor snakket om hvor forferdelig det ville være å gå rundt i himmelen og lete etter oss. Implisitt i det lå det at vi kommer nok ikke dit fordi vi var slemme.

Mor snakket om hvor forferdelig det ville være å gå rundt i himmelen og lete etter oss

—  Tor Edvin Dahl

I de første utkastene brukte forfatteren sitt eget navn. Mange av Johannes trekk er forfatterens egne. Familiehistorien med Pernille og Synnøve har også inspirert deler av fortellingen. Siden mye likevel er oppdiktet, gikk han bort fra å bruke eget navn.

– På tross av at jeg er forfatter er jeg blyg av meg. Jeg vil gjerne gjemme meg litt bort.

Friere stilt

– Du er i ditt 80. år. Nå summerer du opp?

– Ja, nå gjør jeg det jeg hadde bestemt meg for ikke å gjøre – å lage resten av historien. Jeg har aldri skrevet direkte eller indirekte om mine foreldre i skjønnlitterær form. De ville ikke ha likt det. Nå følte jeg meg friere til å skrive om familien. Men mye om Johannes og foreldrene er ikke riktig slik det var.

– Jeg merker en mer fortellende forfatter enn i Guds tjener?

– Jeg tror du har rett i at denne er mer nøkternt fortellende. Den gangen eksploderte stoffet i meg og romanen var mer litterært eksperimenterende. Som gammel kryper jeg vel tilbake i de konvensjonelle fortellerformene.

– Du tegner et lite forsonlig bilde av et foreldrepar som ikke ser sønnen sin. Er det din opplevelse?

– Ja, og det slår nesten tilbake på meg selv. Kan jeg være noen sympatisk person når jeg ser hva slags stoff jeg er laget av. Det har formet mitt selvbilde som er nokså negativt.

Lenge etter at Johannes har etablert seg i et nytt suksessrikt liv som NRK-profil, fortsetter han å bli med foreldrene på møter.

– Jeg kalte boka Veien ut fordi han vil ut av det. Han greier det ikke fordi det vil såre foreldrene. Det er en del av identiteten hans tross alt.

Selv om det er lenge siden faren døde, lever han fortsatt i Dahls bevissthet. Romanens Johannes drømmer at han sparker sin liggende far. Det har Dahl også drømt mange ganger.

– Jeg skulle ønske han hadde vært glad i meg. Det var han definitivt ikke. Han skulle kontrollere og styre over meg. Det var hans selvrealisering å styre sine omgivelser.

– Sa han noen gang at du er en demon?

– Ja, han sa det til broren min.

Tor Edvin Dahl

Faren ble ydmyket

Fortsatt kan forfatteren være redd for å snakke negativt om faren. Han hadde ikke noe enkelt liv. Ostefabrikken kom han inn i som alminnelig sjåfør da han giftet seg med datteren i familien som eide bedriften. Damene lot ham ikke gjøre noe annet enn å kjøre bilen.

– Han ble veldig ydmyket gjennom hele sitt liv. Han klarte ikke å drive fabrikken slik han visste at damene ville han skulle gjøre det. Han holdt på å bryte fullstendig sammen. Da solgte vi. Mange slike elementer fra mitt liv er omformet i romanen.

Dahl tror vårt forhold til religion er knyttet til behovet for et fellesskap med en høyere og åndelig dimensjon.

– Noe som samtidig har familiens trygghet. Jeg vokste opp i en tilsynelatende trygg familie, men det var bare ikke plass til meg der. Det jeg var interessert i og så på som virkeligheten, avviste de fullstendig. Det har hengt ved meg. Kan jeg ikke få lov til å være i fred? Det meste av livet har jeg vært nærmest en profesjonell kristen, og jeg synes det har vært en byrde.

Tor Edvin Dahl

Uten Gud

Når la du den byrden av deg?

– Jeg har vel ikke lagt den av meg ennå, når det kommer til stykket.

– Men du går ikke i Vålerenga kirke?

– Jo, når kona spør så blir jeg med. Og jeg er medlem av Den norske kirke.

– Du har ikke noen Gud lenger?

– Jeg har ingen trygghet i Gud i den grad jeg har en trygghet. Og det har jeg i et trygt liv med kone og barn. Men det med Gud vil jeg helst være foruten.

---

Tor Edvin Dahl

  • Forfatter.
  • Født september 1943.
  • Kommer fra Kjelsås i Oslo.
  • Debuterte i 1968 med novellesamlingen En sommer tung av regn.
  • Gjennombruddsromanen Guds tjener ble nominert til Nordisk råds litteraturpris.
  • I 1973 fikk han Rivertonprisen for kriminalromanen Etterforskning pågår (utgitt under pseudonymet David Torjussen)..
  • Aktuell med romanen Veien ut (Cappelen Damm).

---

Tor Edvin Dahl

Kristenrest

Kristendom var en del av mange menneskers livsforståelse i en helt annen grad da Guds tjener kom ut.

– Jeg tror nok alle vi som er blitt sekularisert på den ene eller andre måten, likevel sitter igjen med en rest av åndelighet, gudsforestillinger, lengsler og behov. Det er kanskje de jeg henvender meg til. De som sliter med det samme som personen i boka. Hvor er jeg? Hvordan kommer jeg meg ut? Har jeg forlatt dette hjemmet?

– Kan romanen ha gyldighet ut over det?

– Det håper jeg. Religion er mye mer komplekst enn trosforestillinger og meninger. Det er også emosjoner, forståelsen av seg selv som individ og opplevelsen av seg selv i universet. Det sliter mange med og drømmer om en form for religiøsitet. De liker å være i naturen for å være nær noe. De religiøse forestillingene er rundt oss i andre og løsere former selv om den institusjonelle formen er tapende.

– Samtidig ser du i muslimske familier noe som ligner det jeg gjennomlevde. Strengt praktiserende foreldre har barn som herjer rundt og vil gjøre opprør. Det finnes i andre versjoner rundt oss i dag, tror Dahl.


Les mer om mer disse temaene:

Arne Guttormsen

Arne Guttormsen

Arne Guttormsen er kulturjournalist i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur