TV2s musikkprogram The Voice har gått av stabelen for åttende gang. Siden 2012 har programmet rekruttert flere talenter som siden har etablert seg i musikkbransjen. Blant dem er Hver gang vi møtes-aktuelle Kristian Kristensen.
I år har det nærmest blitt et fast innslag på fredagskvelden at en deltaker i programmet snakker om sin bakgrunn fra kirke eller bedehus. Det er ikke tilfeldig, skal vi tro lektor i musikk og lovsang ved NLA Høgskolen, Inge Andreas Jacobsen (34).
– Unge musikere blir gitt et helt vanvittig musikalsk handlingsrom i menigheter, langt utover hva man ville fått i andre settinger, sier han.
Jacobsen deltok selv i programmet for ti år siden.
– Da oppdaget jeg at flere i programmets husband også hadde en eller annen form for kirkebakgrunn. Det er klart at musikere med menighetsbakgrunn ofte innfrir de høye kvalitetskravene som finnes i blant annet TV-produksjoner, sier han.
Jacobsen peker på at kravene til det rent musikktekniske, tilpasningsevnen og den sammensatte ferdighetsbasen ofte er noe en finner i kirkemiljøet.
Christoffer Svartdahl er musikkredaktør i ITV, som produserer The Voice for TV2. Han forteller til Vårt Land at de rekrutterer bredt, men at det stadig viser seg at kirkemiljøet er et fantastisk sted å utvikle kreative gaver.
– De får trent talentet sitt mye der, så det er nok grunnen til at det kommer mange deltakere fra kristne miljø.
Kjærlighet for kormusikk
– Det var mange som sa at jeg burde være med på The Voice, så da endte jeg opp med å stille. Det hele var i grunnen nokså spontant, men jeg tenkte at det var på tide å prøve noe nytt, sier Kristian Reite Grøtteland (25).
Han er en av årets deltakere som kommer fra et kristent musikkmiljø. Med låten «Flying » av Cody Fry imponerte han dommerpanelet, og ble sendt videre i konkurransen om å bli landets beste stemme.
For TV-opptredenen fikk han «Ukas ros» av Tro og Medier – en organisasjon som jobber for å gjøre Jesus synlig i mediene. «På en naturlig og frimodig måte, delte han sin kristne tro med oss TV-seere. Dette er utrolig flott, og fortjener en stor takk og ros fra oss», skrev daglig leder Jarle Haugland.
Grøtteland forteller til Vårt Land at musikkinteressen begynte med kjærligheten for kormusikk. I dag synger han i gospelkoret Mosaic i Oslo.
Selv synes han at mange kristne miljøer tilbyr en unik erfaring når det gjelder det musikalske.
– Jeg tror det handler om sjansene som ligger i der med tanke på lovsang, kor og band. Det er mye muligheter som gjør at man kan vokse på det musikalske. Før jeg startet i ungdomskoret kunne jeg ikke legge andrestemme, men nå er det helt naturlig, og det er jo ved hjelp av dette apparatet, sier Grøtteland, basert på egen erfaring.
– Man utvikler seg både som menneske og musikalsk. Det er et apparat som er til stede for å bygge dyktige musikere, sier han.
[ Leif Haaland brast i gråt da han fant sine gamle lovsanger i kjelleren ]
Musikkglede i menigheten
En annen kristen deltaker som har fått mye oppmerksomhet for sin audition i årets The Voice, er Camilla Amundsen. Hun valgte å synge salmen «O bli hos meg», skrevet av samledikteren Henry Francis Lyte i 1847. Hennes fremføring av den folkekjære salmen tente på alle plugger hos dommerpanelet, og hun fikk velge og vrake blant mentorene. TV-kameraene viste også at flere i publikum ble rørt til tårer under framførelsen.
– I menigheten, der jeg vokste opp, var det mye fokus på musikkglede. Vi fikk utfordre oss. Det var betydelig rom for å prøve og feile musikalsk. Det fine miljøet blir derfor helt ulikt noe annet, sier Camillia Amundsen om sin bakgrunn.
---
Lovsang
- Tidligere denne uken skrev Vårt Land om at norske lovsangsartister velger norsk framfor engelsk.
- I samme sak publiserte Vårt Land en liste over 11 norske lovsanger som har fått over en million avspillinger på Spotify.
- I denne saken forteller høyskolelektor i musikk Inge Andreas Jacobsen at det ikke er tilfeldig at mange med bakgrunn fra lovsang lykkes på musikkscenen. Flere The Voice-deltakere har bakgrunn fra lovsang og kor i ulike menigheter.
---
– God arena
Inge Andreas Jacobsen peker på at det har vært en gradvis utfasing av den uformelle sangstunden. Han mener den institusjonaliseres, og at vi i større grad vil se at det er de som kommer fra musikkskoler eller musikkarbeid i menigheter som utvikler musikalske ferdigheter.
Når det gjelder kirkemiljøet trekker han fram at det er en god arena for å lære å «lese et rom og improvisere kollektivt».
– Det finnes naturligvis mange dårlige valg som også blir begått søndag ut og søndag inn, men der blir ikke feilene så knusende, for nåde ligger som grunnlag for utøvelsen. Man er mer enn bare musiker, man lever også et disippelliv ved siden av. På grunn av det, tror jeg at man utdanner hele mennesker i Kirke-Norge, noe man ikke ser like ofte under andre type rammer, sier Jacobsen.
– Jeg tror det er en klar grunn til hvorfor man åpenbart ser kjentfolk fra kristenmiljøet i de mest profesjonelle musikkforaene i Norge, legger han til.
Når det er sagt, advarer Jacobsen samtidig mot at kirkemusikken – og særlig lovsangen – kan bli kreativt begrensende.
– Det profesjonelle lovsangsuttrykket er nesten blitt så ensidig at det ikke er rom for frihet. Det syntes jeg er bemerkelsesverdig og på vei mot problematisk. Jeg har vært i samtaler med oppgitte kirkemusikere som føler seg fastlåst og presset til å spille identisk som en gitt innspilling. Man kan nærmest se en slags ærefrykt for det innspilte materialet, slik at ingen tør å bearbeide det – slik var det ikke før, da var det langt mer fritt.
[ Se oversikt: Dette er de mest populære norske lovsangene ]