100 år siden farfaren skrev «Navnet Jesus»

David Welander var en ung mann da han mistet synet på det ene øyet i en ulykke på laboratoriet til Norsk Hydro på Rjukan. Noen har tenkt at dette var med på prege teksten i sangen «Navnet Jesus blekner aldri» der det i tredje verset heter «Midt i nattens mørke blinker, som et fyrlys Jesu navn». Men kanskje var det heller fordi forfatteren fullførte sangen midt på natta.

Welander hadde vært på møte i Oslo og hørt en forkynner snakke om et vers fra Salme 72: «La navnet hans bestå til evig tid, skyte friske skudd så lenge solen er til!» Sommeren året før hadde han også hørt to misjonærpar synge en fengende afrikansk melodi.

Welander listet seg ut av møtet for ikke å gå glipp av inspirasjonen han kjente. På toget hjem til Lørenskog skrev han de første versene.

[ Hvilken versjon er din favoritt? Anmelder Olav Solvang har rangert 13 innspillinger av «Navnet Jesus» ]

Sentral i mange kirkesamfunn

I dag er barnebarnet Knud David Welander øverste leder av Frelsesarmeen i Norge.

– Det er en sang som har fulgt meg hele livet, og det er ikke vanskelig å samstemme med sangens budskap – om frelsen i Jesus. At man samtidig vet at sangen betyr så utrolig mye for mange, gjør at jeg stadig blir berørt nå den synges, sier Welander i dag.

Under hele oppveksten var han klar over at det var fars far som hadde skrevet sangen. Men det gjør han selv sjelden noe nummer av.

– Vi kjente den, men ut over det så var det ikke noe vi snakket spesielt om, forteller han.

– Hvorfor er den blitt en så sentral sang i mange kirkesamfunn?

– Jeg vet det ikke, men som det ofte er med ting som folk tar til seg, så tenker jeg at folk kan identifisere seg med innholdet – det gir gjenklang. Og så gir det anledning til sammen å proklamere: «Navnet Jesus må jeg elske, det har satt min sjel i brann. Ved det navnet fant jeg frelse, intet annet frelse kan.»

Welander tror sangen er mest kjent i skandinavisk sammenheng, men den er også oversatt til andre språk og finnes blant annet i Frelsesarmeens engelske sangbok under tittelen «Never fades the name of Jesus».

[ Se oversikt: Disse sangene spilles oftest i begravelser ]

Frelsesarmeens DNA

Kopinor-direktør Yngve Slettholm (67) er selv oppvokst i Frelsesarmeen. Der har han både vært med på å synge, spille og dirigere sangen. Han har sågar melodien i en av sine komposisjoner, og han mener sangen inngår som en del av Frelsesarmeens DNA.

– Sangen er også mitt vitnesbyrd, og jeg blir rørt når jeg hører den, sier han.

Sangens suksess forklarer Slettholm med flere forhold. Den er enkelt bygget opp. Selv om den har en zulu-melodi fra Sør-Afrika, har den ingen fremmede kjennetegn. Den glir lett inn også i en vestlig tradisjon.

– Den svinger godt i 9/8-dels takt og er lett å synge, sier han.

Mens de første fire taktene ligger i et lavt leie, ligger de to neste høyere. Det mener Slettholm gir hele melodien et løft mot tekstlinjen: «Det har bud til unge, gamle».

– Melodien er uten løse fortegn og kromatiske krumspring, noe som gjør den enkel å synge og godt egnet til allsang, sier Slettholm.

Sangen er også mitt vitnesbyrd, og jeg blir rørt når jeg hører den

—  Yngve Slettholm, Kopinor-direktør

Når teksten har tålt 100 år, mener han det kan skyldes at den både er personlig og appellerer til følelser. Slettholm siterer og legger trykk på avgjørende ord: «Navnet Jesus må jeg elske, det har satt min sjel i brann».

– Det står ikke «må vi elske» eller «vår sjel i brann». Med ord som å «elske» og «sjel i brann» formidler den følelser. Den er velskrevet på alle måter med tanke på rim, rytme og metaforbruk. Jeg vil også mene at den skjærer klar av en del av de religiøse flosklene.

– Den er en lovsang som har en sterk kollektiv side ved seg, samtidig som den er veldig personlig fra forfatterens side. Derfor kobler den oss som individer inn i en stor sammenheng innenfor hele kristenheten, mener Slettholm.

Glad for at sangen finnes

På YouTube kan vi høre en kollektiv-versjon som ble spilt inn under pandemien. Der er D’Sound-vokalist Mirjam Omdal en av mange sangere. For henne er sangen også sterkt personlig. Hun har vokst opp med den og ser ikke bort fra at den kan ha vært med henne helt fra fødestua.

– Pappaen min er veldig glad i den og trøkker til med basskorstemmen hver gang den kommer, forteller Omdal.

Hun har sunget den på leire og i ulike sammenhenger. Den er også med når det synges i United Kristianiakirken der hun går.

– Jeg er veldig glad i Jesus og er glad for at sangen fins. Den er så rett på sak og er så sann. Det er jo utrolig han levde for 2000 år siden og har stor påvirkning i dag. Sangen er klassiker som ikke kan slå feil, sier hun.

[ Komponist og forfatter Eivind Buene har lyttet til låtene 2.000 ungdommer sang på Impulsfestivalen ]

– Innbyr til hengivelse

Sopransolisten Bodil Arnesen (55) har også vokst opp med «Navnet Jesus». På et samlealbum fra 2007 synger hun sangen til et storslått orkesterarrangement. Hun opplever også at det er en lett sang å synge.

– Sangen innbyr til hengivelse både musikalsk og når det gjelder troen. Sangen åpner mye og har vært med på å forløse og oppmuntre mange kristne, tror hun.

Hennes versjon er spilt inn i Berlin med et stort orkester. På den måten vil hun gi en ekstra konsertopplevelse mer enn bedehussang. Hun har også sunget andre plater med evangeliske sanger.

– Sangen «Da Jesus satte sjelen fri» med halleluja-refrenget har også litt av det samme hengivne i seg, som man kan synge ut med hjertet. Jeg opplever at disse sangene blir lovsanger, samtidig med at de er evangeliserende, sier Arnesen.

Sangen innbyr til hengivelse både musikalsk og når det gjelder troen

—  Sopransolist Bodil Arnesen

Litt klamt

Seint på 1980-tallet ble Sigvart Dagsland (59) spurt om å være med på å lage ei salmeplate. Han svarte nei. Det tok tid å modne tanken. Men da albumet Det er makt i de foldede hender kom i 1995, ble det en stor suksess.

– Det var en fin ting å gjøre alle de salmene, og jeg skjønte jeg hadde vært litt ung og kjepphøy da jeg sa nei, sier Dagsland.

Sammen med Iver Kleive valgte han låter der de trodde de kunne tilføre noe. «Navnet Jesus» var ikke en opplagt kandidat.

– For meg var det også noe litt klamt ved sangen. Den var brukt så mye av karismatiske menigheter, som stod for mye jeg ikke ville forbinde meg med. Derfor var det også spennende å gjenoppdage selve sangen, sier han.

For meg var det også noe litt klamt ved sangen. Den var brukt så mye av karismatiske menigheter, som stod for mye jeg ikke ville forbinde meg med

—  Sigvart Dagsland

Når sangen ble valgt, var den inkluderende teksten avgjørende: «Unge, gamle (...) alle sjeler inn til Gud.»

– Den inkluderer unge, gamle og hjelpeløse seilere. Det speiler det som er evangeliets sterkeste kraft, mener Dagsland.

– Musikalsk er den ganske suggererende, litt gospelaktig og lett å legge stemmer på. Det gjør at det er lett å få den til å bli din. Det er hovedgrunnen til at den synges av mange, tror Dagsland.

---

Navnet Jesus

• Sangen «Navnet Jesus blekner aldri» ble skrevet i januar 1923 av David Welander.
• David Welander (1896–1967) var offiser i Frelsesarmeen, sangforfatter og komponist.
• Sangens melodi er hentet fra Zululand eller Kwa zulu i Sør-Afrika.
• Etter at sangen var utbredt i de fleste norske kirkesamfunn ble den også tatt med i Den norske kirkes salmebok i 1984.

---