Kultur

Bibelselskapet har bestemt seg i «slave»-saken

BIBELREVISJON: Mange har vært kritiske til Bibelselskapets forslag om å erstatte ordet «tjener» med «slave» i en ny revisjon av Norges mest brukte, Bibel 2011. Nå har Bibelselskapet konkludert.

Få nyhetsbrev fra Vårt Land. Meld deg på her!

– Styret har landet på at vi ønsker å bruke ordet «tjener» i brevingressene som Paulus skriver, og bruke ordet «slave» i de øvrige tekstene som anbefalt i forslaget fra arbeidsutvalget, sier Øyvind Haraldseid, generalsekretær i Bibelselskapet, til Vårt Land.

Da Bibelselskapets styre vedtok den nye bibelteksten i desember, landet de på å be oversettelsesutvalget om å ta en ekstra runde på spørsmålet om «slave» versus «tjener». Forslaget om å bytte det ene ordet mot det andre, skapte stor debatt, og både teologer og biskoper ble involvert.

Det hele handler om oversettelsen av det greske ordet «doulos». Til nå har dette vært oversatt med «tjener». I det opprinnelige revisjonsforslaget fra bibelutgaven, ville det i hovedsak oversettes med «slave». Grepet om å erstatte ordet «tjener» med «slave» skjer som følge av ny forskning på oversettelsen av det greske ordet «doulos».

Etter avgjørelsen om å ta en ekstra runde i spørsmålet, laget Bibelselskapet en nettundersøkelse hvor de ba mannen i gata ta stilling til hva som fungerte best av «slave» eller «tjener» i en rekke bibelvers. Svarene på denne undersøkelsen har ikke blitt tillagt vekt når Bibelselskapet nå har konkludert, opplyser Haraldseid til Vårt Land.

Har møtt motbør

Det opprinnelige forslaget om å oversette «doulos» med «slave» istedenfor «tjener» i en rekke tekster, har møtt motbør.

Blant annet har avtroppende Bjørgvin-biskop Halvor Nordhaug sagt at grepet gjør kristne til «Guds slaver». Nordhaug er nok en av de som er fornøyde med at Bibelselskapet nå bruker ordet «tjener» i brevingressene som Paulus skriver. Han sa nemlig følgende i desember da Bibelselskapet utsatte avgjørelsen om oversettelsen av «doulos»:

– Det ville vært svært uheldig hvis de konsekvent hadde gått for en oversettelse der Paulus sitt forhold til Gud ble betegnet som slaveri, og dermed også indirekte alle kristnes gudsforhold, sa Nordhaug.


– Litt feigt kompromiss

Det var forsker Anders Martinsen som innledet ««slave-debatten» om bibeloversettelsen.

– Dette er et litt feigt kompromiss, synes jeg. Jeg er litt skuffet, men det var ikke uventet, sier han til Vårt Land.

Da Bibelselskapet valgte å avholde en nettavstemning, sendte det et signal om at det gikk mot et kompromiss, mener Martinsen.

Han kaller avstemningen en «teit gimmick» og spør seg om Bibelselskapet kan ha gitt etter for press.

– Det er vel for å tilfredsstille en del av menigheten, biskop emeritus Halvor Nordhaug for eksempel, sier han.

Anders Martinsen

– Et skritt i riktig

Likevel: Martinsen mener løsningen Bibelselskapet landet på er et skritt i riktig retning. Men grepet byr fortsatt på utfordringer:

– For eksempel at man mener det samme ordet har to forskjellige betydninger, selv om det brukes av samme forfatter og i samme brev.

I 2017 forsvarte Martinsen sin doktorgrad om hvordan bibeloversettelsen bidro til å tilsløre forekomsten av slaveri, og hvordan kirken historisk har tatt del i slaveriet. I dag er Martinsen førsteamanuensis ved OsloMet.

– Jeg synes det er litt formyndersk at Bibelselskapet ikke tør å la teksten komme til syne for bibellesere og menigheten. Det kan virke som at de vil skjerme dem fra en ubehagelig tekst. Men jeg tror mange bibellesere er selvstendige og kan gjøre egne vurderinger. De tåler det, sier Martinsen.

Sylfest Lomheim

Professor: – Står til stryk

– Dette står til stryk. Du kan snakke med alle spesialister på oversettelse og de vil si det samme, sier Sylfest Lomheim, professor emeritus i norsk og oversettelse ved Universitetet i Agder, til Vårt Land.

Lomheim mener Bibelselskapet har lagt seg på en form for oversettelse som ingen seriøs oversetter ville gått med på, og som er blitt forkastet av oversettermiljøet for lenge siden.

Synden til Bibelselskapet er at de har bestemt seg for å drive med det som kalles «konkordant» oversettelse. Bibelselskapet mener dette betyr at de legger seg så tett opp til grunnteksten som mulig, mens Lomheim mener de gjør alt annet enn det.

Bibelselskapet har heller endt opp med å oversette ordene direkte fra gresk til norsk, uavhengig av kontekst, ifølge Lomheim. Det er dette som nå gjør at ordet «doulos» blir slave i store deler av den nye bibelrevisjonen.

– De har slavisk oversatt ordet til slave, i stedet for å gjøre en vurdering av hva ordet betyr og skal oversettes til hver gang det er brukt, sier Lomheim.

Han mener det ikke nytter å være bibelekspert for å få en god oversettelse av bibelen. Det krever spisskompetanse på det greske språket som var i bruk for drøyt 2000 år siden, og spisskompetanse på det norske språk. Det kreves rett og slett verdslige oversettere, ifølge Lomheim.

– Hvis du har respekt for Guds ord, bør du i det minste gjøre alt du kan for å få inn det ypperste av verdslig kvalitet i en slik oversettelse før du begynner å diskutere tro og teologi, sier professoren.

Kulturredaktør Thomas Espevik har familiebånd til ledelsen i Bibelselskapet, og har ikke vært involvert i arbeidet med denne saken.


---

Bibelrevisjonen

  • Bibelselskapets oversettelse er Norges mest leste Bibel. I 2011 kom den nyeste utgaven.
  • De siste årene har det vært jobbet med å revidere særlig oversettelsen av Det nye testamentet. Nå har Bibelseskapets styre vedtatt den endelige teksten.
  • Flere av de foreslåtte grepene vil forandre bibeltekstene slik man kjenner dem.
  • På sitt møte i desember vedtok Bibelselskapets styre den nye bibelteksten. De besluttet imidlertid å ta en ekstra runde når det gjaldt oversettelsen av «doulos».
  • Det opprinnelige forslaget om å oversette «doulos» med «slave» istedenfor «tjener» i en rekke tekster har møtt motbør.

---

Per Åsmund Reymert

Per Åsmund Reymert

Per Åsmund Reymert er journalist i religionsavdelingen til Vårt Land.

Turid Sylte

Turid Sylte

Turid Sylte er journalist i debattavdelingen i Vårt Land og har et bredt kompetansefelt innen religion, klima, bærekraft og politikk.

Andreas W. H. Lindvåg

Andreas W. H. Lindvåg

Andreas W. H. Lindvåg er politisk reporter i nyhetsavdelingen i Vårt Land.

Eivind Nicolai Lauritsen

Eivind Nicolai Lauritsen er vaktsjef i Vårt Land.

Annonse
Annonse

Mer fra: Kultur