Kultur

– Å le av sine ledere er viktig for demokratiet

KARIKATUR: I 1933 kritiserte Arnulf Øverland norske presters makt. 90 år senere kommer Charlie Hebdo-redaktør Gérard Biard til Norge for å holde foredrag i den norske forfatterens ånd.

«Barnene blir ‘fattige i ånden’, de blir feige, søvnige, lydige – de blir kristne! (...) For det er ikke oss, som fører kontroll med prestene, det er prestene, som fører kontroll med oss og våre barn. Og hvis en ateist har respekt for sin forstand, kan han ikke gå med på, at staten opretholder en embetsklasse, hvis eneste embetsplikt er at belyve folk».

Utdraget er fra «Kristendommen, den tiende landeplage», et av Tre foredrag til offentlig forargelse som Arnulf Øverland holdt i 1933 og utga i en essaysamling samme året.

90 år etter, i 2023, arrangerer Human-Etisk Forbund en serie kalt Øverland-foredraget. Serien blir en årlig nedtelling frem til foredragets 100-årsjubileum i 2033 og vil bestå av i alt elleve foredrag. Forbundet vil løfte frem nye debatter til «offentlig forargelse» i Øverlands minne.

Først ut er Gérard Biard, redaktør i det franske satiremagasinet Charlie Hebdo. Magasinet har siden grunnleggelse i 1992 provosert med sine karikaturtegninger. I 2011 ble avislokalene utsatt for et bombeangrep, og i 2015 angrep to terrorister lokalene etter at magasinet publiserte karikaturer av profeten Muhammed. Tolv personer ble drept, deriblant daværende redaktør Stéphane «Charb» Charbonnier. Angrepet skapte protester i Frankrike og andre land med slagordet «Je suis Charlie» til sympati for magasinet.

Charlie Hebdo

Kontroverser i Iran

– Dette er tett på min drømmestart på Øverland-foredraget: å få en redaktør fra Charlie Hebdo til å snakke om det de står i, sier Trond Enger.

Han er generalsekretær i Human-Etisk Forbund, og mener humor og karikatur er viktig for et fungerende demokrati. Tidligere i januar vekket Charlie Hebdo på nytt reaksjoner. Årets første utgave viser en rekke karikaturer av Irans øverste leder Ali Khamenei. En leder-artikkel forklarer at tegningene er til støtte for demonstrantene i Iran. Det har iranske myndigheter reagert på.

«Frankrike har ingen rett til å fornærme andre muslimske land og nasjoners helligheter under påskudd av ytringsfrihet», sa talsmann for Irans Irans utenriksdepartement, Nasser Kanani, som ønsket en forklaring fra franske myndigheter.

Humoren flytter ofte perspektivet og endrer debatten

—  Trond Enger, generalsekretær i Human-Etisk Forbund

Trond Enger mener dette viser aktualiteten av å invitere Gérard Biard og å løfte karikaturdebatten.

– Det viser sprengkraften og konteksten som dette foredraget er i. Vi står fritt til å diskutere og ta opp disse temaene, selv om det skaper forargelse.

– Humoren endrer debatten

Særlig mener Enger det er viktig å hegne om mennesker som blir utsatt for trusler og vold for sine ytringer. Gérard Biard må leve under politibeskyttelse, og iranske protestanter risikerer livene sine for å tale mot regimet.

– Det er ikke noen tvil om at prisen for den enkelte er høy. Da må vi, storsamfunnet, stå opp og forsvare disse, sier Enger.

Humoren skal ikke bare forsvares for ytringsfrihetens skyld, den er også en viktig faktor i demokratiet, mener Enger.

– Humoren flytter ofte perspektivet og endrer debatten. Det er også en måte å opponere på.

Generalsekretæren trekker frem Shabana Rehman, som ble gravlagt på statens regning forrige uke.

– Det er jo fristende å trekke frem mullaløft og den type humor som flytter makt, seier Enger, som mener det er en lang tradisjon for politisk humor og satire i Norge.

Men han er redd det er blitt mindre av det. Personlig savner han «Hallo i uken», radioprogrammet til NRK som harselerte med ukens nyhetsbilde og som ble lagt ned i 2013.

– Vi burde ha en raus åpenhet om hva det skal være lov å tulle med.

En svunnen storhetstid

Trond Enger mener at karikaturtegningen ikke er like høyt prioritert i norske medier som den var tidligere. Det kan Kjetil Jakobsen si seg enig i. Han er historiker og har blant annet utgitt boken Etter Charlie Hebdo – ytringsfrihetens krise i historisk lys.

– Det at man ler av sine ledere er svært viktig for demokratiet, sier Jakobsen.

Her er karikaturtegningen viktig, mener han.

– Jeg har inntrykk av at karikaturtegningen i massemediene er snillere enn den var, sier Jakobsen, og trekker frem Dagbladet for 40 år siden som eksempel.

Avistegneren Finn Graff var da i det Jakobsen kaller «sin storhetstid» og Dagbladet var en «pen og pyntelig avis med lange kronikker om kunst og kultur». Karikaturene til Graff – og andre avistegnere – ble den siviliserte politikkens nattside og avkledde politikeren, mener Jakobsen.

– Nå er Dagbladet på nett en eneste lang parade i pornografi og skandale og vulgaritet. Medievirkeligheten er blitt sin egen satire så å si.

Den slemme fetteren

Jakobsen tror den røffe karikaturen får mindre effekt i et slikt mediebilde.

– Jeg vil gjerne ha en sober offentlighet med pornografiske karikaturer. Nå har man en pornografisk offentlighet med sobre karikaturer, mener Jakobsen.

Senest i sommer reagerte Fabian Stang på en karikaturtegning av seg selv, signert Herbjørn «Herb» Skogstad. I tegningen pekte Stang på gravsteiner med teksten «22. juli», mens han uttalte «Partipropaganda!» i en tekstboble. Høyre-politikeren mente han ble ansvarliggjort for død i tegningen og at den var langt over streken.

Medievirkeligheten er blitt sin egen satire så å si

—  Kjetil Jakobsen, historiker og sakprosaforfatter

– Den klassiske satiretegningen er på en måte den politiske offentlighetens slemme fetter, den holder frem i lyset alt som det siviliserte ordskiftet med god grunn dekker over. Den er kroppslig, personlig, partisk og vulgær og fører sammen saksforhold som tilsynelatende ikke har noe med hverandre å gjøre.

Foto: Vahid Salemi / AP / NTB

Duket for debatt

Charlie Hebdos siste karikaturtegninger av Ali Khamenei følger Jakobsens kriterier for satiretegningen. Flere av tegningene er seksuelle, mens andre spiller på drapsvåpen som bomber, pistoler eller rep. Noen viser Khamenei som blir hengt eller ydmyket av kvinner uten hijab.

I tillegg til at Irans prestestyre har reagert kraftig på tegningene og bedt Frankrike ta ansvar, har karikaturene ført til protester utenfor Frankrikes ambassade i Teheran. Men er Charlie Hebdo kontroversielt også i Norge?

Gérard Biards besøk har i alle fall vekket interesse. Alle de 300 plassene er utsolgt, og 1.400 har meldt seg interesserte på Facebook-arrangementet. Etter foredraget er det duket for debatt. Ansvarlig redaktør i VG, Gard Steiro, og ytringsfrihetsekspert Anine Kierulf kommer for å diskutere med Biard, i en samtale ledet av forfatter Erle Marie Sørheim.

Så gjenstår det å se om det blir en debatt til offentlig forargelse.


Les mer om mer disse temaene:

Sofie Flydal

Sofie Kristine Flydal

Sofie Kristine Flydal er journalist i Vårt Lands kulturavdeling.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur