Torsdag møtte statsråd Kjersti Toppe (Sp) opp i Grønland kirke i Oslo for å motta kirkebygg-rapporten som regjeringen bestilte fra Den norske kirke (DNK) og Riksantikvaren i desember i fjor. Ett år senere er arbeidet fullført. Og rapporten, den ble levert til statsråden med en rød sløyfe. Det var riksantikvar Hanna Geiran og kirkedirektør Ingrid Vad Nilsen som stod for overleveringen.
– Dette var en fin julegave! utroper tros- og livssynsminister Kjersti Toppe (Sp) til Vårt Land.
«Julegave-bestillingen» som DNK og Riksantikvaren fikk i fjor, var følgende: Å lage forslag til strategier og program for å bevare Norges kulturhistorisk verdifulle kirker. Det vil si kirker som er fredet eller listeført (se faktaboks). Rapporten er en del av Stortingets milliardsatsing på bevaring av kirkebygg, som ble vedtatt i fjor.
Med overleveringen av rapporten, kastes nå ballen over til Barne- og familiedepartementet og Klima- og miljødepartementet, som nå skal utarbeide en nasjonal bevaringsstrategi. Målet er å ha den klar i løpet av første halvår 2023.
Toppe sier rapporten gir regjeringen grunnlaget de har bedt om.
– De har gjort et omfattende arbeid som det blir veldig godt å ta utgangspunkt i med tanke på det videre arbeidet, sier hun.
---
Fredede eller listeførte kirker i Norge
- Alle kirker som ble oppført før 1650 er fredet, alle mellom det og 1850 er listeførte og flere nyere er også enten fredet eller listeført.
- Totalt 965 kirker er fredet eller listeført.
- I desember 2021 fikk Riksantikvaren og Den norske kirke et oppdrag fra regjeringen som bestod blant annet i at de skulle lage en plan for istandsetting av kirkene. De skulle også lage en avtale for videre samarbeid og organisering i prosjektet.
- Riksantikvaren og DNK ble også bedt om å anbefale en priortering av istandsettingstiltakene. Utvelgelsen skulle skje på nasjonalt nivå, rangert etter vedlikeholdstilstand, verneverdi og etter en vurdering av gjennomføringskapasitet.
---
Anbefaler inndeling etter alder på kirkene
I rapporten anbefales det blant annet at man lager en nasjonal bevaringsstrategi med tre ulike bevaringsprogram basert på hvor gamle kirkene er:
* Ett program for middelalderkirkene
* Ett program for kirker bygget mellom 1537 og 1850
* Ett program for kirker bygget etter 1850
Hvert bevaringsprogram vil ta for seg fire innsatsområder:
* Bevaring (istandsetting, sikring og konservering)
* Kunnskap og kompetanse
* Oppleving og formidling
* Engasjement og deltakelse.
Rapporten kan leses i sin helhet på riksantikvarens nettsider.
– Betyr mye for lokalsamfunn i Norge
Det er egentlig kommunene som har ansvar for vedlikehold av kirkebygg, men mange kommuner sliter med store etterslep i vedlikehold.
– Ropene om statlig avlasting har vært høye både på Stortinget og i kommunene. Hvor godt er det å være et steg nærmere å kunne hjelpe til med det?
– Det er veldig deilig! Det er faktisk et veldig givende arbeid å lov til å være med på dette, sier Toppe, og legger til:
– Det er et stort engasjement for Norges kirkebygg ute i lokalsamfunnene. Folk bryr seg om kirkene sine, og synes ikke noe om at kirkene står til forfall, forklarer statsråden.
Et annet sentralt bakteppe for stortings-satsingen er det kommende 1000-årsjubileet for slaget på Stiklestad, også kjent som da Norge ble kristnet, i 2030.
Riksantikvaren og DNK har derfor blant annet blitt bedt om at alle steinkirker fra middelalderen skal ha et ordinært vedlikeholdsnivå innen jubileet.
