Synger «Deilig er jorden» på trass under årets juleturné

«Det lyser i stille grender» og «Deilig er jorden» er å finne på mange av settlistene (liste over låter til en konsert) til årets julekonserter. Artistene Vårt Land har snakket med insisterer på at lyset og håpet er ekstra viktig i år.

– Jeg kjenner på en annen uro nå.

Det sier Hildegunn Garnes Reigstad, den ene halvdelen av Garness. Sammen med tvillingsøsteren Ingelin Reigstad Norheim starter hun årets juleturné førstkommende tirsdag.

– I hele mitt liv har vi hatt en veldig optimisme. Alle pilene har pekt oppover. Nå ser det ut til å snu. Håpet vi synger om er at Gud en gang skal gjøre alt bra. Vi kjenner at vi trenger det mer enn noen gang, sier Reigstad.

– Hvordan virker det inn på julekonsertene?

– Det blir en klangbunn som forsterker det vi vil formidle. Tekstene blir mer virkelige. Det kan skape de øyeblikkene vi som artister setter så stor pris på, der vi kjenner at det vi gjør har en kraft i seg, sier hun.

Vil ikke avsløre

– I år har jeg vært opptatt av at vi går inn i en annerledes jul. Det er veldig mange mørke skyer rundt oss, og vi bør bruke denne julen til å tenne lys i dette mørket.

Nøyaktig hvordan hun skal tenne dette lyset, vil hun ikke avsløre. Hun byr derfor bare på et knippe låter fra turneens settliste.

– Jeg ønsker at folk skal være til stede i det som skjer akkurat når det skjer, ikke bare krysse av. Da blir sangene stående som ensomme enheter. For meg har de alltid et forhold til det som kommer før og etter, og det som blir sagt imellom. Jeg ønsker først og fremst å være en historieforteller.

Med seg på årets turné har hun også Thomas Ruud, Gina Aspenes og Anna-Lisa Kumoji.

Vi står i en kirke, og i kirken handler det om tre ting: tro, kjærlighet og håp. De to er gitt oss, og det tredje må vi slåss for å holde på

—  Hanne Krogh

Synger på trass

For Hanne Krogh er det viktig at julekonsertene balanserer mellom gjenkjennelse og gjenopptagelse. Hun drar frem et Astrid Lindgren-sitat om at juler må være like, ellers er de ikke vidunderlige.

– Det er noe rett i det. Det gode med julens forutsigbarhet, er at alt ellers i vår tid er ferskvare. I julen får vi tid til å kjenne oss selv igjen, finne fotfeste på nytt og tenne lys.

– Hvordan påvirker alt som skjer i verden årets turné?

– Jeg vil at det skal være enda varmere og enda nærere. For meg er det ikke bare sang, det er sang og partier imellom der man bygger broer.

Derfor har hun ikke tvilt et sekund på at også «Deilig er jorden» er blant årets låtutvalg.

– Mer enn noensinne skal jeg synge den i ren trass og med stort håp. Vi står i en kirke, og i kirken handler det om tre ting: tro, kjærlighet og håp. De to er gitt oss, og det tredje må vi slåss for å holde på.

Frykter glemmeboka

Herborg Kråkeviks julerepertoar er antagelig det mest originale. Hun kaller konserten «Julerosekveld» fordi den bygger på juleheftet hun har vært redaktør for i mange år: Juleroser.

Hvert år har heftet presentert en nyskrevet julesang som er med i konsertene. Det er sanger av blant andre Aurora, Odd Nordstoga, Erik Hillestad, Anne Grete Preus, Mari Boine og Karoline Krüger.

– Altså, veldig gode låter og interessante og poetiske tekster som er selve fundamentet i «Julerosekveld», sier Kråkevik.

Sangene har hun spilt inn på albumet Juleroser. Både på album og konsert har hun med et knippe gamle sanger hun mener står i fare for å havne i glemmeboka; «No koma Guds englar», «Fra fjord og fjære», «Kaldt og myrkt og lite sol».

Sangvalget vil dessuten variere fra konsert til konsert. Noen konserter er med lokale symfoniorkester, andre er med jazztrio. På halvparten av konsertene får de også selskap av barnekor.

Protestvise

Også Garness bygger konsertene på sitt eget julealbum. Da de laget Barnet i krybben (2009), valgte de sanger de selv hadde et nært forhold til.

– Det er sanger vi kunne uttrykke autentisk, kanskje særlig de som har en nynorsk og lyrisk sterk tekst, som «No koma Guds englar», «Eg synger julekvad» og «Det hev ei rose sprunge». Sanger med folketonepreg har vi forkjærlighet for, sier Reigstad.

Som låtskrivere er det naturlig for tvillingduoen å la egne sanger prege konsertene.

– Vi må alltid se på utvalget, ikke bare snu bunken. Det er viktig å gjøre noe nytt med tanke på å være inspirert for egen del, sier hun.

– Hvordan er det å synge «Deilig er jorden» i år?

– Vi synger ikke den, men baker et vers av den inn i en annen sang. Å synge «Deilig er jorden» blir, som Tore Aas pleide å si, en protestvise. Jeg kjenner veldig på klimangsten og sorgen over hva vi har gjort med jorda, sier Reigstad.