Kultur

– Babysang gir menigheten troverdighet

BABYSANG: Før sa prestene velkommen tilbake om fire år. – Nå kan vi si velkommen tilbake til babysang på torsdag, sier sokneprest Sjur Isaksen. Men i Danmark møter babyene langt flere salmer.

I Uranienborg kirke i Oslo er krypten full av barnevogner når babysangen begynner. Sokneprest Sjur Isaksen kaller det en kjempebegivenhet.

– Plutselig fikk menigheten mye større troverdighet som partner i dåpsopplæringen. Vi behøvde ikke nøye oss med å si «velkommen tilbake om fire år når barnet skal få fireårsboka», men «velkommen tilbake på torsdag til babysang». Menigheten kunne da oppleve seg selv – og foreldrene kunne oppleve menigheten – som en aktiv og troverdig partner i opplæringen, sier Isaksen.

Mens dåpstallene faller, vokser babysangen.

Babysang i Uranienborg kirke. Sjur Isaksen

Få salmer

Vårt Land skrev nylig at i løpet av to tiår har babysang blitt en av de store kirkelige møteplassene. IKO Kirkelig pedagogisk senter tilbyr kurs i babysang. Sjur Isaksen foreleser på kursene. Der forteller han om forbindelsen med menighetens dåpsarbeid. Han har analysert sangene som er i bruk og ser at variasjonen er stor. 10 av 36 sanger på den første CD-utgivelsen refererer til Gud og/eller Jesus.

– Flere av de andre sangene formidler også kristne verdier, sier han.

Siden det er opp til den enkelte babysangleder å velge sitt repertoar, er det vanskelig å finne noen oversikt.

– Tekstene har en dobbel målgruppe. De er først og fremst til for barna. Samtidig må det være mulig for foreldre og ledere å stille seg bak tekstene slik at formidlingen blir autentisk. Det er noe babysangledere kjenner på, sier han.

– I hvilken grad er det en konflikt?

– Noen kristelige tekster kan være overflatiske og lettvinte, og dermed problematiske. Kanskje styrer man unna de sangene, antyder Isaksen.

I en vanlig babysanggruppe kan en forutsette at det er ganske mange som ikke er døpt. For noen skyldes det at dåp ikke er noe selvsagt valg for foreldrene.

Som i alle andre sammenhenger ønsker kirken å møte mennesker der de er, og være så åpen som mulig

—  Sjur Isaksen, sokneprest i Uranienborg kirke

For de minste

– Rekrutterer babysang til dåp?

– Det har vi ikke tall på, men jeg tror det er mulig. Det er viktig for meg å understreke at babysang ikke er til for noe annet, ikke for å rekruttere til dåp eller å gi foreldrene en god opplevelse. Babysangens aller viktigste funksjon er for babyene, sier Isaksen og fastslår:

– Det skal ikke først og fremst ses på som et rekrutteringstiltak for å få unge familier med på andre ting.

Babysangens egenverdi var grunnen til at Isaksen ble engasjert i babysangen ved innføringen av trosopplæringsreformen. Den ble en igangsetter av barneteologisk nybrottsarbeid gjennom prosjektmidler for å utvikle slik teologi.

– Den teologien tar utgangspunkt i at barnet er et religiøst subjekt. Tanken er ikke ny, men den har blitt løftet fram av reformen. Det som skjer med og for barnet er den primære frukten av babysangen. Så har den i tillegg mange gode bieffekter, mener han.

Få salmer

I Danmark har Rose Marie Tillisch nettopp presentert en rapport om den 20-årige suksessen med babysalmesang. Gjennom den introduseres barna for den danske salmeskatten. Tillisch antyder at så mange som sju av ti sanger på samlingene er hentet fra salmeboka. Noen steder synger man utelukkende salmer.

I Norge er det mer vanlig at de halvtime lange samlingene inneholder flere allmenne barnesanger og avsluttes med en salme som «Måne og sol» og «Kjære Gud jeg har det godt».

– Kan det være et problem at man i norsk babysang reduserer det kristne innholdet for å holde terskelen så lav som mulig?

– Ledernes bevissthet er stor om at de driver et trosopplæringsarbeid i kirken. Samtidig er det pågående refleksjon, også i kursene jeg er med på, at dette er formidling primært til barna av Guds omsorg gjennom babysangens virkemidler, sang, musikk og bevegelse. Fellesskapet det skaper har også en diakonal funksjon. Som i alle andre sammenhenger ønsker kirken å møte mennesker der de er, og være så åpen som mulig. Det er en plikt å tilpasse virksomheten slik at den blir begripelig og mulig å motta for dem som er der, svarer Sjur Isaksen.

Babysang i Uranienborg kirke. Anne Karen Myklebust Nome

Egen liturgi

Tillisch’ rapport framstiller babysamlingen som en gudstjeneste med sin egen liturgi. Det gir god mening også for Sjur Isaksen siden samlingen inneholder en del av elementene i en liturgi – samling, tekstlig innhold, felles sang og lovprisning.

– Men jeg tror ikke nødvendigvis babysangledere tenker på det som en gudstjeneste. Det er heller ikke alle steder det foregår i kirkerommet slik forutsetningen synes å være i Danmark, sier han.

En dansk undersøkelse fra 2014 viser at tre av fire foreldre mener det er viktig at samlingen er i kirkerommet. Samme undersøkelse viser at to av tre foreldre valgte å være med fordi de vil at kirken skal være en del av deres og barnets liv.

– Det er klart det gir noe ekstra å være i et kirkerom, men det er ikke hensiktsmessig alle steder. I Uranienborg er vi i krypten som også er et vakkert rom i tilknytning til kirken, sier Isaksen.

For noen foreldre er det kanskje det første møtet med kirken etter konfirmasjonen. I møte med foreldre og små barn er kunnskap viktig

—  Eldbjørg Leinebø Ekre, spesialrådgiver i KA

Ingen utdanning

Både i Danmark og Norge finner du så vel profesjonelle som frivillige blant babysangledere. Noen profesjonsutdanning finnes ikke i noen av landene. På menighetsfakultetet kan studenter støte på babysang som et valgemne innenfor flere kirkelige profesjonsutdanninger. Om studenten ellers møter det, avhenger av de praksismenigheter man kommer til.

Tillisch-rapporten peker tydelig på behovet for utdannelse. Da Tillisch samlet materiale til sin rapport fra store deler av Danmark, opplevde hun at babysangledere for første gang fikk oppmerksomhet for sitt arbeid. Nå håper hun kirka blir mer oppmerksom på det store arbeidet.

– En utdannelse lagt til kirkemusikkskolene ville være fantastisk, sier hun.

En utdanning vil måtte romme både teologi, småbarnspedagogikk, ritualkunnskap og salmetradisjonen.

– De er forkynnere når de lærer fra seg salmer, sier Tillisch.

At det er et behov for utdanning, bekrefter Isaksen. Kursene han underviser på samler godt med deltakere år etter år.

Babysang i Uranienborg kirke. Fredrik leker under regnbuen

Ingen forskning

Den som utdanner deg til menighetspedagog, diakon, prest eller kirkemusiker, og har vært nysgjerrig på babysang, har antagelig støtt på Heid Leganger-Krogstads artikkel «Babysang i pedagogisk lys». Den skrev hun i 2007 da babysang var nokså nytt. Der skrev hun blant annet: «Nye babysanggrupper etableres over hele landet i stort tempo og gjør det både nødvendig og spennende å belyse fenomenet fra en menighetspedagogisk synsvinkel».

Fortsatt vises det til Leganger-Krogstad når vi spør etter faglig arbeid rundt babysang. Selv er hun i dag pensjonist.

– Du har lov å etterlyse hvordan dette er blitt fulgt opp, sier Leganger-Krogstad.

Hun peker på at det er skrevet flere masteroppgaver, men kjenner ikke til at det er forsket noe på babysangen til tross for at det er en av kirkens største suksesser.

Astrid Sandsmark er førstelektor i praktisk teologi og diakoni på MF. Selv om studenter vil kunne møte babysang i sine praksisperioder, peker hun på at babysangen har et musikalsk element i seg som MF vitenskapelig høyskole ikke dekker.

– Babysang er et spennende fenomen som har vokst fram under trosopplæringen og som det burde forskes på med tanke på kartlegging av de ulike praksiser, sier hun.

Babysang i Uranienborg kirke

Bør inn i all kirkelig utdanning

Eldbjørg Leinebø Ekre er spesialrådgiver i KA. Hennes masteroppgave om babysang er en av de Leganger-Krogstad trekke fram som verdifull. Ekre viser til Den norske kirkes ressursbank som samler materiale som er utviklet av Frelsesarmeen (Bom Chicka Com) og IKO (Gynge lite grann).

– I hvilken grad er det nåværende kurstilbudet tilstrekkelig?

– Inntrykket mitt er at kursene gir tilstrekkelig kompetanse til å komme i gang. God babysang-praksis utvikles og skjer nettopp i praksis. Babysang er et av mange tiltak som særlig undervisningsansatte holder, og fordrer som alt menighetsarbeid en god, helhetlig og gjennomtenkt praksis, svarer Ekre.

– Hva taler for at utdanningen bør styrkes?

– Det er mye som står på spill i disse møtepunktene. For noen foreldre er det kanskje det første møtet med kirken etter konfirmasjonen. I møte med foreldre og små barn er kunnskap viktig, men ikke minst god relasjonskompetanse. Her bygges det nettverk, og babysang er viktig for lokalkirkens omdømme. Derfor er kvaliteten på og tilgangen til kursene viktig. Fordi babysang har etablert seg som et viktig og sentralt trosopplæringstiltak, er det gode grunner for at babysang også bør inn i alle kirkelige utdanninger, mener Ekre.

Arne Guttormsen

Arne Guttormsen

Arne Guttormsen er kulturjournalist i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

Mer fra: Kultur