Kultur

De første babysangerne er blitt voksne

BABYSANG: I løpet av to tiår har babysang blitt en av de store kirkelige møteplassene. – Dette er noe vi anbefaler menighetene å satse på, sier Stine Kiil Saga i Kirkerådet.

Få nyhetsbrev fra Vårt Land. Meld deg på her!

Otto er et av 20 barn som kommer til menighetshuset ved Gamle Aker kirke sammen med enten mamma eller pappa. Barnevognene er parkert utenfor vinduene. Yogamatter er lagt ut på gulvet, og trosopplærer Marianne Jørgensen har funnet fram tromme og klangstaver.

«Hvor er Sigrid? Kom skal vi synge og klappe for deg».

Den enkle sangen får ny tekst for hvert barn – Leo, Vetle, Solveig, Astrid, Aksel, før sangen er framme hos Otto og fortsetter rundt ringen. Noen babyer er på foreldrenes arm, andre strekker seg på gulvet. Ei ny gruppe foreldre banker på døra og slutter seg til, slik at det til sammen er 20 barn med.

Flere av sangene har bevegelse. «Kom så skal vi vinke» etterfølges av «A-ram-tam-tam» med tromming på lårene. Et blått silkeaktig lerret trekkes mellom foreldrene i en blå bølge over barna på gulvet. Sangen får kraft med «Måne og sol» og «Ro, ro, ro din båt».

– Et poeng med babysang er å holde liv i gamle sanger. «Da Lykkeliten kom til verden» er i ferd med å bli borte, sier Jørgensen og stemmer i.

Babysang i Gamle Aker menighet.

Otto er med

Dagens sangstund toner ut med «Kjære Gud vi har det godt». Så er det tid for vafler og kaffe.

En drøy halvtime er gått. Noen skal rett videre. Flere tar seg tid til en prat.

Emilie Lilleholt Berg er mammaen til Otto, som er hennes første barn. Hun fikk anbefalt babysang av venner. At det bare er til å komme uanmeldt, gjør det enkelt.

– Jeg opplever at dette er en fin måte for ham å treffe og se andre babyer og få stimulert både språk, sang og musikk. Og vi synger mer nå etter at vi begynte her. Jeg merker at han er glad i det. Otto kikker seg rundt hele tida og er veldig nysgjerrig på de andre. Da er han nesten ikke til å få kontakt med, forteller hun.

For Emilie Lilleholt Berg er det helt fint at det er kirka som har et slikt tilbud, selv om hun ikke er ofte i kirka ellers.

Høye tall

I pandemiåret 2021 deltok 9.904 barn i babysang. 801 menigheter rapporterte at de gjennomførte. Mange ga også dette som et digitalt tilbud. To år tidligere var tallet på deltakere 14.522 barn. 952 menigheter har dette som et tiltak i sin plan for trosopplæring, og tallene er hentet inn fra de 875 menighetene som rapporterte at de gjennomførte babysang dette året.

Stine Kiil Saga er seksjonsleder for barn, unge og trosopplæring i Kirkerådet. Hun bekrefter at babysang har vokst uten at det ligger en spesiell satsing bak fra kirkas side.

– Men dette er noe vi anbefaler menighetene å satse på. Babysang er blitt et svært viktig lavterskeltilbud som mange steder når ut til mange. Det er et møtested mellom kirke og småbarnsforeldre, og det er godt at vi har et slikt tilbud i en periode i livet som er krevende. Når kirke eller menighetshus kan være et godt sted å komme til, så er det et diakonalt tilbud, sier hun.

I Danmark markerer Folkekirken i år 20 år med «børnesalmesang» og kaller det Folkekirkens største suksess i nyere tid. Frelsesarmeen var først ute av norske menigheter. De inviterte svenske kursholdere i ‘spedbarnsrytmik’ i 1994. I samarbeid med foreningen Musikk fra livets begynnelse, utviklet de et faglig opplegg som har inspirert satsingen både i og utenfor norske kirkesamfunn.

Mange aktører

For Frelsesarmeen, som om et par år kan feire 30 år med babysang, har dette vært et viktig lavterskeltilbud.

– Det handler om relasjonen mellom foreldre og barn. Samtidig er det en enkel måte å være kirke på, der vi kan få vist Guds kjærlighet og omsorg gjennom sangene, og i gruppene gjennom våre voksenledere, sier Majken Toke Solberg i Frelsesarmeens barn og unge.

Pinsemenigheter har enkelte steder babysang knyttet til småbarnstreff. Også Human-Etisk Forbund har hatt tilbud både i Bergen og Kristiansand. I Tønsberg er et tilbud i HEF-regi under planlegging. Flere av landets kulturskoler har også tilbud. Foreningen Musikk fra livets begynnelse jobber med å tilby musikk som tema i barselgrupper på helsestasjonene.

Babysang i Gamle Aker menighet.

Trosopplæring

I Den norske kirke startet det med trosopplæringsreformen fra 2004. Marianne Jørgensen begynte å lede babysang i Lilleborg kirke for to tiår siden. Nå er hun trosopplærer i Sinsen menighet i Oslo. Hun minner om at babyene ikke skjønner så mye av hva som synges. Men hun merker at barna kjenner igjen sangene.

De minste er gjerne ikke mer enn tre måneder gamle, og så er de fleste med til de begynner i barnehage. Noen kommer fordi de har hørt om det i forbindelse med dåpen. De fleste går ikke i kirka ellers. Noen ser også babysangen som en første tilvenning til å begynne i barnehagen.

– De kommer for fellesskapet og for sangen. Mange voksne er flaue for å synge. Og flere sier de ikke kan barnesangene. Jo, det kan du, sier jeg da, forteller hun.

I menighetshuset er det «Da lykkeliten kom til verden» og «Måne og sol» som gir et gjenhør for flere. Jørgensen kaller det et erindringsprosjekt der foreldre får frisket opp sanger som alle har hørt og kanskje sunget tidligere.

Babysang i Gamle Aker menighet.

Kirkerommet er best

I løpet av de 20 årene har stadig flere pappaer sluttet seg til. Jørgensen mener å se at pappaene lettere får nye bekjente gjennom babysangen. En annen påfallende endring er at hun ser færre mobiltelefoner enn tidligere.

– En periode var det mange som filmet det babyene var med på. Det ser vi lite av nå, sier hun.

Sangstunden ble flyttet til menighetshuset etter at temperaturen i Gamle Aker kirke ble redusert til 15 grader. Det er i den gamle kirka de helst vil være.

– Foreldrene likte ekstra godt å være inne i det flotte kirkerommet. Aller helst vil vi det, slik at alle skal få et eierskap ikke bare til sangen, men også til kirkerommet, sier Jørgensen.

Sangeren Mari-Kjersti Tennfjord har babysang i Paulus kirke og Lovisenberg kirke. I 15 år har hun sett hvordan arbeidet har vokst slik at det nå er slike tilbud i de fleste menigheter. Også hun legger vekt på å bruke instrumenter til å bygge klang.

– Babysang tilbyr en stund med fokus på øret, og det er mye gratis bonus i slik stimuli som instrumenter gir. En erfaring av klang fra instrumenter i kirkerommet, vil ligge til grunn for seinere musikalsk aktivitet. Dessuten hjelper vi foreldrene til å bygge seg opp et repertoar, sier Tennfjord.

Babysang i Gamle Aker menighet.

Populære kurs

IKO Kirkelig pedagogisk senter tilbyr kurs i babysang, og kursene er som oftest fulltegnet. Menighetsmusiker Katrine Flaa underviser på kursene. Hun kjenner ikke til noen annen utdanning på feltet enn IKO-kursene. Der lærer de blant annet hvilke sanger som egner seg, hvordan man lærer dem bort og hvordan samlingen legges opp. Ved siden av tradisjonelle sanger, har babysangen sitt eget repertoar som er blitt en egen sjanger.

Blant deltakerne på kursene er både kirkelig ansatte og frivillige representert.

– Det er stor variasjon i hvem som leder babysangen. Kantorer, menighetsmusikere, trosopplærere, prester, diakoner, kateketer og frivillige. Det har ofte med interesse og musikalske og diakonale evner å gjøre, sier Flaa.

Hun har lang erfaring med babysang i Sofiemyr kirke på Kolbotn, der hun hver tirsdag samler 35 barn. De deles i to grupper etter alder. Hennes erfaring er at babysangen, ved siden av konfirmasjonen, nå er det tiltaket som når bredest ut.

– Det gir kontakt med mennesker som aldri går i kirka ellers. Sammen får de en opplevelse av å bli møtt med musikk, sang, dans, kaffe og kanskje lunsj. Det bygger nettverk i lokalmiljøet og i kirka, sier hun.

Mens Gamle Aker menighet har babysangen som et gratis drop-in tilbud, velger andre å arrangere samlingene som et betalt kurs. På Kolbotn inviterer man til et kurs som består av åtte samlinger.

– Det er en litt mer forpliktende ordning som også gir oss mulighet til å følge opp den enkelte. Det ligner litt på slik det er med babysvømming, sier Flaa.

Vekst i småbarnssang

Mange menigheter følger opp babysangen med et tilbud om småbarnssang. Ung kirkesang organiserer barne- og ungdomskor. Generalsekretær Nils Hidle begynte i organisasjonen for 25 år siden. Da fantes det knapt det som den gang het knøttesang.

– Det har vært en voldsom vekst i småbarnssang, og jeg ser ingen annen årsak til det enn babysangen, sier han.

I 2005 var 44 treåringer innmeldt i Ung kirkesang. I 2019 var tallet 12-doblet til 522.

Samtidig mister organisasjonen eldre medlemmer i ungdomskorene. Hidle forklarer det med ressursbruken i menighetene.

– Siden trosopplæringsreformen ikke har vært fullfinansiert, så er ressurser tatt fra det kontinuerlige korarbeidet og puttet inn i trosopplæringen, sier Hidle.

---

Babysang

  • De fleste menigheter i Den norske kirke tilbyr babysang, enten i kirkebygget eller i menighetshuset.
  • I 2019 ble det rapportert at 14.522 barn deltok på babysang.
  • 952 menigheter har dette som et tiltak i sin plan for trosopplæring, og tallene er hentet inn fra de 875 menighetene som rapporterte at de gjennomførte babysang dette året.
  • For barna er babysangtilbudet et av de første møtene med kirka.
  • I den halvtime lange musikkstunden synges også barnesanger fra kristen barnekultur.
  • Noen steder kan man bare komme. Andre steder arrangerer babysang som kurs med påmelding.
  • Det sosiale aspektet har en sentral rolle i babysangen.
  • Babysang er flere steder også et tilbud i andre kirkesamfunn og i andre organisasjoners regi.
  • Ung kirkesang hadde i 2005 44 innmeldte 3-åringer. I 2019 var tallet økt til 522.

---

Arne Guttormsen

Arne Guttormsen

Arne Guttormsen er kulturjournalist i Vårt Land.

Annonse
Annonse

Mer fra: Kultur