Fredag formiddag annonserte Medietilsynet fordelingen av pressestøtten for 2022. I alt 388,7 millioner kroner er fordelt utover aviser i hele landet, og hensikten med støtteordningen er å bidra til et mangfold av medier.
Vårt Land er blant avisene som opplever betydelige kutt sammenlignet med fjoråret. Avisa får 26,8 millioner i pressestøtte i år, mot 31 millioner i fjor. Med en nedgang på 4,2 millioner kroner, er sjefredaktør Bjørn Kristoffer Bore klar på at dette gjør et innhogg i årets driftsresultat.
– Det gir et dramatisk forverret resultat i år. Dessuten må vi også regne med lavere støtte neste år, som gjør at vi må spare inn millioner i neste års budsjett. Vi må bli færre i redaksjonen, og håper å komme i mål med frivillige tiltak.
Selv om Bore var forberedt på nedgang i støttekroner sammenlignet med i fjor, forteller han at dagens nyheter kom overraskende.
– Hvordan vil leserne merke dette?
– Jeg tror ikke løsningen er å løpe fortere, men være tydeligere og satse på det som er kjerneområdene for Vårt Lands lesere. Vi setter fortsatt av midler til å lage god journalistikk.
Nedgang for flere nisjeaviser
Det er flere meningsbærende aviser som taper støtte. Klassekampen får 1,8 millioner mindre enn i fjor og Dagen 2,9 millioner. Klassekampen er samtidig den avisa som får mest i støtte – 39,9 millioner kroner.
For Dagsavisen, som har samme eier som Vårt Land, er situasjonen betydelig mer dramatisk. Avisa mister 6,3 millioner i pressestøtte.
– Støtten overføres fra nasjonale nisjemedier til lokalaviser. Lokalaviser fortjener mer støtte, men dette er med på å svekke mangfoldet blant riksmediene. Et bredt mediemangfold er viktig, så dette er negativt for hele mediebransjen, sier Vårt Land-redaktøren.
8 millioner kroner er av regjeringen øremerket de minste lokalavisene. Av de i alt 146 avisene som mottar støtte for 2022, er det dessuten syv nye aviser.
– Klassekampen får mindre i støtte enn i fjor fordi fleire nye aviser har kommet inn i ordningen. Dagsavisen, Vårt Land og Dagen får også mindre, men der er årsaken i hovedsak at disse avisene har lavere opplag, utdyper Medietilsynet-direktør Mari Velsand i en pressemelding.
Pressestøtten, som offisielt har navnet «produksjonstilskudd til nyhets- og aktualitetsmedier», er den største av de direkte mediestøtteordningene i Norge. Årets store vinner er Sandnesposten, som med 8,1 millioner kroner opplever en positiv endring på 158 prosent.
Lokalaviser fortjener mer støtte, men dette er med på å svekke mangfoldet blant riksmediene
— Bjørn Kristoffer Bore, sjefredaktør i Vårt Land
[ Norge Idag ba leserne si nei til konverteringsterapi-forbud – og ga dem forslag til høringstekst ]
17 millioner på syv år
I 2015 fikk Vårt Land 43,5 millioner pressestøtte. Det er nesten 17 millioner mer enn i år. Selv om dette har vært en gradvis nedgang, beskriver Bore det som en «uforutsigbar ordning».
– Vi er heldigvis mindre avhengig av pressestøtten enn før.
Han legger til at avisa har hatt positiv opplagsvekst siden august.
– Målet er mest mulige betalende abonnenter, ikke mest mulig pressestøtte, sier Bore.
