Konserter med filmmusikk er blitt svært populært de siste årene. Men tidligere i år ble en konsertrekke med musikk fra Harry Potter stanset av Oslo tingrett.
Konsertene var i regi av Star Entertainment, som også tidligere – i november 2021 – har holdt Harry Potter-konserter.
Men Warner Bros., som eier rettighetene til varemerket Harry Potter, og som selv tilbyr slike typer konserter, mente Star måtte forbys å markedsføre og gjennomføre de planlagte konserter i Oslo og Bergen.
I februar ga tingretten Warner medhold, og vedtok en midlertidig forføyning, altså en midlertidig rettsavgjørelse. Dermed ble konsertene stanset.
Nå har hovedsaken vært oppe i Oslo tingrett, med en ny konklusjon: Retten mener Star likevel ikke har brutt åndsverkloven, og uttaler at Star i fremtiden kan holde konserter med Harry Potter-musikk.
Strid om åndsverkloven
Tono, som forvalter rettighetene til Harry Potter-musikken, hadde i utgangspunktet gitt tillatelse til å avholde konsertene. Men Warner hevdet at det var gjort tydelige endringer i musikken som ble framført på Star-konsertene, slik at musikken nå måtte regnes som «en bearbeidelse» etter åndsverkloven § 6.
Warner mente Tono-tillatelsen dermed ikke var tilstrekkelig, og at fremføringen ville kreve særskilt tillatelse fra rettighetshaver.
Saken er spesiell fordi det per i dag er lite avklarende rettspraksis som trekker opp linjene for når musikk går fra å være en cover av originalverket til en bearbeidelse.
Tause Tonoavtaler
Nå har altså tingretten opphevet forføyningen. Og det uten å ta stilling til om musikken som Star benytter reelt sett representerer en «bearbeidelse».
Et sentralt argument bak avgjørelsen, er nemlig at Tonos vedtekter, standardavtale og konserttillatelser, ikke inneholder noen spor av begrensninger knyttet til bearbeidelser.
Retten mente det var belagt at en Tono-lisens omfatter «enhver form for konsertframføring av rettighetshavers økonomiske rettigheter etter åndsverkloven § 3, det vil si både i opprinnelig og endret skikkelse.»
[ Anmeldelse: «Boken om rottejegernes likvidasjoner er vond lesning» ]
Dermed førte ikke Warners anførsel, om at grensene for TONOs fullmakter trekkes ved åndsverkloven § 6, frem.
«De gjennomførte og planlagte konsertene ligger derfor innenfor den konsertlisensen Star har fått – og i framtiden kommer til å få – fra TONO,» heter det i dommen, som også sier at rettighetshavere som er med i TONO-systemet må «finne seg i at musikken deres framføres av aktører som de egentlig ikke ønsker å gi noen tillatelse til.»
De gjennomførte og planlagte konsertene ligger derfor innenfor den konsertlisensen Star har fått – og i framtiden kommer til å få – fra TONO
— Oslo tingrett
– Ville undergrave Tono-systemet
Øystein Flagstad, partner i Gjessing Reimers, representerte Star, og uttrykker glede over tingrettens konklusjon på dette punktet:
– Man kan selvsagt ikke oppføre musikk på en måte som er krenkende for opphaver, men utover dette synes det klart at det ikke finnes noe rettslig grunnlag for å avgrense muligheten til å gjøre bearbeidelser når man fremfører Tono-lisensiert musikk. Ikke i noe skriftlig materiale fra Tono står det at man ikke kan gjøre bearbeidelser, sier Flagstad.
Han tror konsekvensene for Musikk-Norge ville blitt betydelige hvis retten hadde konkludert slik Warner ønsket når det gjaldt grensene for Tonos fullmakter:
– Det ville blitt et stort problem for hele systemet. Da ville i så fall konsertarrangører måtte spørre om musikerne hadde tenkt å gjøre endringer, og deretter bedt om særskilt tillatelse for dette. Dette ville undergrave selve Tono-systemet, og det ville også gjort konserter kjedeligere, fordi det ville blitt vanskelig for musikere å fremføre noe på en annen måte enn slik det er fremført i en eventuell originalinnspilling.
[ Anmeldelse: – Pinocchio blir til pinneved ]
– Brøt god forretningsskikk
Tingretten mente Star heller ikke hadde brutt varemerkelovens § 4, og bemerket at Harry Potter «er kjent som karakteren i Rowlings romaner og ikke som noens varemerke.»
Likevel landet retten på at Star, i forbindelse med de allerede avholdte konsertene, hadde overskredet terskelen for god forretningsskikk, som er nedfelt i markedsføringsloven § 25.
Retten mener Stars tre konserter i Norge høsten 2021 lå så tett på Warners Harry Potterunivers at det foreligger brudd på god forretningsskikk
— Utdrag fra dommen
Grunnlaget var flere likheter med Warners såkalte «Harry Potter-univers», der retten mente konsertreklame og konsertprogram hadde et formspråk som ligner Harry Potter-filmene. Stars orkester hadde dessuten et nesten likelydende navn som orkesteret som framførte den originale filmmusikken. Og Star benyttet også en av skuespillerne i Harry Potter-filmene som konferansier.
I tillegg pekte retten på et fravær av tydelige kjennetegn som skilte konsertene fra Warners «Harry Potter-univers».
Retten mente det var sannsynliggjort at også de forestående konsertene våren 2022 ville innebære et brudd med god forretningsskikk på grunn av nevnte likheter, og at det derfor var rettmessig å stanse konsertene. Samtidig uttaler retten at det ikke er sannsynliggjort «at Star i framtiden vil begå tilsvarende brudd på god forretningsskikk» ved eventuelle framføringer av Harry Potter-musikk.
Kan bli anket
– Betyr ikke rettens beslutning når det gjelder markedsføringsloven § 25, at det likevel vil bli krevende å holde nye konserter for Star?
– Nei. Vi er ikke uten videre er enige i at det foreligger brudd på god forretningsskikk for markedsføringen som skjedde i forbindelse med konsertene i 2021 og de planlagte konsertene i 2022. Star har uansett søkt dialog med Warner, og endret markedsføringen sin som følge av denne, sier Stars advokat Øystein Flagstad.
– Betyr det at dere vil anke denne delen av dommen?
– Det har vi ikke besluttet ennå.
Warners advokat Mikael Ellingsen-Lassen skriver i en e-post til Vårt Land at han foreløpig ikke har noen kommentar til dommen, men at den vil gjennomgås grundig slik at Warner kan ta stilling til ankespørsmålet.
Star ble dømt til å betale 100.000 i erstatning til Warner for bruddet på god forretningsskikk. Men fordi Star vant fram i spørsmålet om varemerkelov og opphavsrett, besluttet retten at hver av partene må betale egne saksomkostninger.
