Fadervår-endring ble stemt ned

«Led oss ikke inn i fristelse, men frels oss fra det onde», het det i 1978-oversettelsen av Fadervår.

I 2011, da Bibelselskapet ga ut en ny utgave av Bibelen, var den kjente bønnen blitt endret. Heretter het den Vår Far, og den nevnte setningen, som står helt i slutten av bønnen, hadde fått ny ordlyd:

«Og la oss ikke komme i fristelse, men frels oss fra det onde».

– Lugger litt

Endringen møtte kritikk da den kom, og har vært gjenstand for bred faglig diskusjon.

Gunnar Johnstad, som fram til 2021 satt i Bibelselskapets oversettelsesutvalg, gikk gjennom diskusjonene grundig, og hans konklusjon var at 2011-grepet ikke var godt nok:

– Den nye oversettelsen er rett og slett ikke tilfredsstillende sett opp mot til grunnteksten, sier Johnstad om det nevnte Fadervår-leddet.

Johnstad har jobbet med bibeloversettelse i 40 år. Han mener endringen ikke var godt nok belagt, og brøt med Bibelselskapets eget prinsipp om å oversette grunnteksten slik den står.

– «Led oss ikke inn i fristelse» er vanskelig å forholde seg til, og lugger litt, men det er ikke oversetternes oppgave å gjøre oversettelsen glatt, sier Johnstad.

Det er ikke oversetternes oppgave å gjøre oversettelsen glatt

—  Gunnar Johnstad, bibeloversetter

Høyeste prioritet

Likevel skjer det ikke noe med dette leddet når Bibelen nå revideres. Prosessen ble påtenkt i 2018, og den endelige reviderte teksten skal vedtas på et møte i Bibelselskapets styre i desember.

Oversettelsesutvalget stemte over saken i 2021, for øvrig etter at Johnstad hadde trådt ut. Det skjedde i form av flere avstemninger over ulike ordvalg. Til slutt landet utvalget på å beholde dagens formulering. Spørsmålet om Fadervår har vært klassifisert som et såkalt «Kategori 1»-tema i revisjonsprosessen. Det betyr at dette ble regnet som noe av det viktigste man tok stilling til.

[ Mener radikal bibelrevisjon tar leseren på alvor ]

Oversettelsesutvalget voterte blant annet over:

• Om ryomai skulle oversettes med ‘fri oss’ eller ‘frels oss’. Det første sto i 1930-oversettelsen. ‘Frels oss’ kom inn i 1978.

• Om peirasmos skulle oversettes med ‘prøvelse’ i stedet for ‘fristelse’.

• Om mē eisenengkēs hēmas skulle oversettes ‘bær oss ikke inn i’ i stedet for ‘la oss ikke komme i’.

Fadervår-leddet kunne dermed fått ordlyden «Bær oss ikke inn i prøvelse, men fri oss fra det onde».

---

Fadervår

• Den bønnen som Jesus, ifølge Matteusevangeliet (kapittel 6, vers 9–13) og Lukasevangeliet (kapittel 11, vers 2–4) lærte disiplene.
• Versjonen hos Lukas er vesentlig kortere enn den hos Matteus, og i kirkelig bruk er Matteus-versjonen den vanlige.
• Avslutningen «for riket er ditt …» er trolig en tilføyelse som speiler tidlig liturgisk bruk, og noen kirker utelater denne som del av selve bønnen.
• Bønnen ble endret i forbindelse med den nye bibelutgaven Bibel 2011.

Kilde: snl.no

---

[ Kjenner du disse maleriene? Dette er bedehuskunstens klassikere  ]

Protokollen viser at det ble kampvotering 3–3 når det gjaldt å endre ordlyden fra «frels oss» til «fri oss». Fungerende leders dobbeltstemme førte til at ‘frels oss’ ble vedtatt. Deretter stemte fem av seks for å beholde ‘fristelse’.

Fem stemte for å beholde «la oss ikke komme i». Et medlem avholdt seg fra å stemme i dette spørsmålet.

Utvalgsleder Jorunn Økland sier avstemningene må sees i sammenheng, og understreker at da «bær oss ikke inn» ble avvist, hadde allerede et annet ledd av samme setning blitt avvist, slik at «forslaget ga ikke lenger mening».

Gir Gud aktiv rolle

Økland, som avsto fra å stemme, sitter også i revisjonsteamet som hadde lansert «bær oss ikke inn». Hun sier diskusjonen i OU viste at det foreløpige forslaget var målspråklig for prematur, men at utvalget hadde for knapt med tid til å jobbe fram en tilfredsstillende ordlyd.

Bibelselskapet hadde på det tidspunktet planlagt å ha den nye Bibelen ute i butikkene allerede i 2023. Dette er nå utsatt til 2024.

Heller ikke Økland synes «La oss komme» er en god oversettelse. Hun viser til at grunnteksten tillegger Gud en aktiv rolle, som den som fører eller bærer.

– Vurderte dere å gå tilbake til formuleringer fra 78?

– Det ville bare blitt en dum omkamp, det er ikke slik vi jobber. Det kunne nok være at vi ville endt opp med en identisk tekst, men det ville i så fall være fordi vi hadde hatt nye, uavhengige undersøkelser av materialet, grundige diskusjoner, og konkludert med at det var best å si «led oss», svarer Økland.

«Bedende mennesker følte uro»

Den faglige diskusjonen om Fadervår pågikk i blant annet tidsskriftet Luthers Kirketidende i 2012.

Hans Kvalbein, som hadde ledet arbeidet med å oversette Det nye testamentet, forsvarte den nye formuleringen. Kritikerne var blant annet gresk-ekspertene Jan Songstad og Gunnar Innerdal fra NLA.

Kvalbein og Songstad er i dag gått bort, men Kvalbeins debattinnlegg forteller at endringen av det aktuelle leddet kom i siste runde i oversettelsesprosessen. Da hadde Den norske kirkes biskoper blitt hørt, og teksten var blitt offentliggjort.

Oversettelsesutvalget hadde i utgangspunktet beholdt den gamle formuleringen «Led oss ikke inn i fristelse», men fikk nå reaksjoner «fra bedende mennesker som følte uro over at denne bønnen kunne komme i konflikt med det som sies om Gud i Jak 1,13: ‘Ingen som blir fristet, må si ‘det er Gud som frister meg’. For Gud fristes ikke av det onde, og selv frister han ingen», forklarte Kvalbein.

Lånte Matteusvers

Han mente uttrykket «la oss ikke komme» kunne begrunnes ved at det aktuelle greske verbet eisferå, ble sett i lys av GT-tekster samt en verbalform i Jesu morsmål, arameisk, som ifølge en forsker antas å reflekteres i en tidlig syrisk bibeloversettelse, som ikke gjør Gud til den som handler:

«Bak den nye gjengivelsen ligger det altså en følelse av at de tidligere oversettelsene kan ha gitt Gud en mer aktiv «lederrolle» inn i fristelsen enn grunnteksten gir dekning for. Den nye formuleringen lånte vi fra Jesu oppfordring til disiplene i forbindelse med bønnekampen i Getsemane: «Våk og be om at dere ikke må komme i fristelse» (Matt 26,41)», skrev Kvalbein.

[ Slik blir den reviderte Bibelutgaven ]

– Ikke i tråd

En ny revisjon kan komme allerede i 2040. Økland sier spørsmålet om Fadervår er naturlig å ta opp da:

– Tenker du at argumentene som Kvalbein anførte har noen vekt?

– Tolkningen er jo belagt, men hvis vi ser det totale antallet overleveringer av NT-tekstene under ett, er det ikke helt i tråd med vanlig tekstkritisk tilnærming å legge stor vekt på enkeltmanuskripter som gjengir gamle oversettelser, framfor greske håndskrifter. Det er kjempeviktig å studere andre oversettelser, men det er stykke derfra til å si at noe som er mer perifert skal styre den norske oversettelsen og dermed den videre overleveringen, sier Økland.

Oversettelsen er derfor ikke god, selv om gjengivelsen kan ha sine fordeler sjelesørgerisk og kommunikativt

—  Gunnar Innerdal, teolog og gresk-lærer

– Feilaktige assosiasjoner

Teolog og gresklærer Gunnar Innerdal, som debatterte med Kvalbein, mener oversettelsen også gir feilaktige assosiasjoner:

• Når den leses i sammenheng med de andre «la-bønnene» i Fadervår, nemlig «La navnet ditt helliges. La riket ditt komme. La viljen din skje på jorden slik som i himmelen», gir dette inntrykk av at de har lik form. I grunnteksten er disse formulert på ganske forskjellige måter, med ulik adressat, påpeker han.

• Når den leses i sammenheng med Matteus 26,41. Selv om ordlyden er hentet herfra, er det to forskjellige greske verb som brukes i de to tekstene.

– Oversettelsen er derfor ikke god, selv om gjengivelsen kan ha sine fordeler sjelesørgerisk og kommunikativt, sier Innerdal, og synes det er beklagelig at ikke Bibelselskapet har benyttet revisjonen til å gå bort fra 2011-formuleringen.

Det synes også Gunnar Johnstad:

– Det betyr at vi holder oss med en lite tilfredsstillende oversettelse. Det er ikke noen trøst om dette endres igjen i år 2040. Da har allerede en hel, ny generasjon blitt vant med dette.

Det er ikke noen trøst om dette endres igjen i år 2040. Da har allerede en hel, ny generasjon blitt vant med dette

—  Gunnar Johnstad, bibeloversetter

Kulturredaktør Thomas Espevik har familiebånd til ledelsen i Bibelselskapet, og har ikke vært involvert i arbeidet med denne saken.