Tema for fjorårets utgave av Oslo internasjonale poesifestival var traumer. Når festivalen går av stabelen neste uke, er det krig som er tema.
– Er det bare elendighet i poesien?
– Vi har de siste årene konsentrert oss som persisk, palestinsk og ukrainsk poesi. Dette er form for brennpunkter som viser hvordan poesien kan belyse spørsmål knyttet til ytringsfrihet og menneskerettigheter, sier festivalsjef Birgit Hatlehol.
– Poesiens rolle blir tydeligere når man har store konflikter, når lyrikken vender seg ut fra det mer private og mot det som er felles for et folk eller en nasjon.
[ «Du vil ikke tro hvor mange skjønnlitterære debutanter som anmeldes i norske medier» ]
Samlende vesen
Hatlehol har en forkjærlighet for såkalt poetry of witness – vitnepoesi – som i korte trekk kan beskrives som poesi som skrives under spesielt vanskelige forhold.
– Enten det er krig, et diktatur, en terrorhandling som 22. juli eller mer personlige hendelser. På hvilken måte påvirkes poesien av slike hendelser? Veldig mange ukrainske forfatterskap har sirklet om krigen uavlatelig siden 2014.
Hatlehol mener språket kan fungere som en motstrategi. Mens noen skriver det hun beskriver som effektive bruksdikt, for å nå ut til flest mulig, har andre en dragning mot historien og trekker paralleller til Stalin-tiden.
– Hvilken rolle spiller poesien i krigen i Ukraina?
– Både innad i landet og i den ukrainske diasporaen har den en samlende kraft. Og når poesien dokumenterer de overgrepene som blir begått, har det historisk betydning og gir oss som sitter på utsiden av krigen en større forståelse.
[ Danmarks litterære stjerne trenger verken forlag eller redaktør ]
---
Oslo internasjonale poesifestival
- Litteraturfestival arrangert for første gang i 2005.
- Arrangerer flere ulike festivaler gjennom året, blant annet Rap + Poesi og Oslo Poesifilm.
- Retter i år oppmerksomheten mot ukrainsk samtidspoesi – 16. november på Caféteateret i Oslo.
---
Tidkrevende
At russiske og ukrainske kunstnere er del av det samme program var slett ingen selvfølge. I mai skrev Klassekampen at tre ukrainske forfattere trakk seg fra Norsk litteraturfestival på Lillehammer i protest. Grunnen var at russiske forfattere stod på samme program. Selv om Birgit Hatlehol var mer enn klar over at det ville være vanskelig å få til, var det akkurat det hun ønsket.
– Disse forfatterne skal leve side om side etter krigen. Dessuten hører forfattere som er Putin-kritiske, og som selv har kjent forfølgelse på kroppen, hjemme i en sånn setting.
At den ukrainske dikteren Boris Khersonsky tidligere har delt scene med en russisk dissident, er ifølge Hatlehol upopulært i store deler av det ukrainske forfattermiljøet.
– At Khersonsky står på årets program, gjorde at flere avinviterte seg selv. Så det har vært arbeidskrevende, og vi har måttet gjøre om på programmet mange ganger.
Disse forfatterne skal leve side om side etter krigen
— Birgit Hatlehol, sjef for Oslo internasjonale poesifestival
Norsk likegyldighet?
I april i år gjennomgikk Vårt Land bokanmeldelsene til NRK for de siste to årene. At bare syv av statskanalens i alt 324 bokanmeldelser denne perioden var poesi, fikk Birgit Hatlehol til å reagere. Hun kritiserte NRK for ikke å ville ta i poeter med ildtang, mens NRK bekreftet at dette var en villet strategi fordi de erfarer at det er «vanskeligere å engasjere med poesistoffet».
– Det er jeg forbauset over. Legger jeg ut stoff om norske poeter får jeg utrolig mye mer engasjement enn om jeg publiserer et godt dikt av en ukrainsk poet. Vi er ganske selvsentrerte i den norske offentligheten, og vi trenger en form for gjenkjennelsesfaktor for å engasjere oss, sier Hatlehol, som samtidig vil berømme Deichman biblioteks arbeid for å gjendikte fjorten dikt fra fjorten ulike ukrainske poeter kort tid etter invasjonen.
Et knippe norske poeter er dessuten å finne på årets festivalprogram – selv om sjefen for det hele har en høne å plukke med poet-standen.
– Det folkelige engasjementet i Norge er stort, men jeg er overrasket over hvor få norske poeter som har befattet seg med krigen i Ukraina.
– Er det så rart, da?
– Det er første gang et land blir angrepet utenfra siden 2. verdenskrig. Mediene følger krigen daglig. For oss er det viktig å vise gjestene våre at deres norske kolleger også er opptatt av denne krigen. Jeg vil våge å påstå at det litterære miljøet i Sverige er mer politisk og solidarisk enn det norske. De skal langt mer initiativ til å menge seg med verden.
