Kultur

Stusser over stillhet om bibelrevisjon – Du kan ikke bare gå til fagmiljøene

BIBEL: I flere år har Bibelselskapet jobbet med å revidere Bibelen, men mange har vært helt uvitende om prosessen. Den katolske biskopen Erik Varden ber Bibelselskapet lytte til de som skal bruke Bibelen.

– Jeg stiller meg spørsmålet om hvem Bibelselskapet mener at revisjonen er til for, sier Erik Varden, som er katolsk biskop i Trondheim og forfatter.

– Når det gjelder Bibelen kan man ikke bare gå til fagmiljøene. Man må huske på at dette er en tekst som brukes i gudstjenester, fra Pinsebevegelsen til Den ortodokse kirke, sier Torstein Tollefsen, en profilert ortodoks kristen.

De hører til Norges to raskest voksende kirkesamfunn, men har i likhet med de fleste andre visst minimalt om at det pågår en revisjon av landets mest brukte bibel.

Prosessen ble påbegynt for over fire år siden. Først nå – mindre enn to måneder før Bibelselskapets styre skal gjøre endelig vedtak – har deler av innholdet i revisjonen blitt offentlig kjent.

Det har ikke vært invitert til allmøter, men enkelte har vært invitert inn

—  Øyvind Haraldseid, generalsekretær i Bibelselskapet

– Bibelen er ikke et leksikon

Bibelselskapet har så langt ikke gått ut med hele den foreslåtte bibelteksten, men blant endringsforslagene som Vårt Land har omtalt de siste dagene, har særlig to ting vakt oppsikt: Ordet «tjener» skal byttes ut med «slave», og julens viktigste bibelvers skal heretter klinge «Ordet ble kjøtt og tok bolig iblant oss».

Torstein Tollefsen synes det er pussig at Bibelselskapet ikke i større grad har forsøkt å forankre oversettelsesprosessen i brede lag, for slik å sikre den nye utgaven legitimitet:

– Bibelen er ikke et leksikon eller en populærvitenskapelig bok. Dette er en tekst som brukes av protestanter, katolikker, ortodokse og andre kristne. Og på et eller annet vis må man ta høyde for hva som gir gjenklang i disse miljøene. Det er ikke gunstig at det bare er fagmiljøet som er involvert i slike prosesser, sier Tollefsen.

Bibelen er ikke et leksikon eller en populærvitenskapelig bok

—  Torstein Tollefsen, ortodoks kristen og professor i filosofi
Professor i filosofi ved Universitetet i Oslo, Torstein Tollefsen fotografert på Blindern i forbindelse med min tro intervjuet.

«En mulig revisjon»

Bibelselskapet ble stiftet i 1816 og har dype røtter som et foretak som samler bredden av norske kirkesamfunn. Den nåværende bibelutgaven kalles Bibel 2011, og ble lansert nettopp i 2011. Tidligere generalsekretær Ingeborg Mongstad-Kvammen opplyser at prosessen med å revidere denne utgaven ble innledet i form av uformelle samtaler mot slutten av hennes tid som toppleder i den tradisjonsrike organisasjonen.

Det er imidlertid Paul Erik Wirgenes som har ledet Bibelselskapet gjennom det meste av prosessen. Han overtok generalsekretærposten i november 2018, men fratrådte stillingen med umiddelbar virkning i mars i år.

I mai 2022 ble Bibelselskapets representantskap orientert om revisjonen, samtidig med at årsmeldingen redegjorde for noe av innholdet.

I de to foregående årsmeldingene var revisjonen kun nevnt helt kort. Styret opplyste at det var gjort vedtak om henholdsvis «en mulig revisjon» og «en forsiktig revisjon».

– Ingen offentlig prosess

– Hvem er blitt hørt, på hvilket tidspunkt?

– Det kan jeg jo ikke si altfor mye om, siden jeg ikke kjenner detaljene i det. Men det har vært kommunisert med lærestedene, ikke minst fagpersoner knyttet til de teologiske lærestedene. Det har ikke vært invitert til allmøter, men enkelte har vært invitert inn fordi man har ønsket å høre hvilke betraktninger de har gjort. Det har vært en relativt åpen prosess, men noen offentlig prosess har det ikke vært, sier Øyvind Haraldseid, som tiltrådte som generalsekretær i oktober i år.

Portrett av Øyvind Haraldseid, general sekretær i misjonskyrkja. Bilder tatt ved Drammen togstasjon.

Haraldseid opplyser at frikirkeledere ble orientert på et møte 7. september i år, og at oversettelsesutvalget hadde møte med biskopene i Den norske kirke 18. oktober.

– Men den største og mest vesentlige samlingen var representantskapsmøtet i slutten av mai. Da ble hele representantskapet presentert for revisjonsarbeidet.

– Hadde du selv hørt om revisjonen før dette?

– Nei, det var vel den første touchen, sier Haraldseid som da var generalsekretær i Misjonskirken.

---

Bibelrevisjonen

---

Snudde i juni

I en e-post til Vårt Land opplyser Haraldseid at styret hadde «avsluttende behandling av revisjonen» allerede i første halvdel av 2022. Tidligere har utvalgsleder Jorunn Økland opplyst til Vårt Land at foreløpige vedtak ble gjort på styremøtet i februar.

I juni – altså etter representantskapsmøtet – bestemte styret seg likevel for å «holde muligheten åpen for å drøfte og ta stilling til endringsforslag så lenge det lar seg gjøre i henhold til plan for utgivelse», ifølge Haraldseid.

Planen er å gjøre endelig vedtak i desember. Den nye bibelutgaven skal ligge i butikkene i 2024.

– Litt tvilsomt

Erik Varden, katolsk biskop i Trondheim sier han bare hadde hørt «vage rykter» om revisjonen inntil han fikk pressehenvendelse om saken denne uken.

– Hva tenker du om det?

– At dette virker som et ganske privat foretak. Og jeg stiller meg spørsmålet om hvem Bibelselskapet da mener at revisjonen er til for.

– Hvem bør revisjonen være til for?

– Det er jo opp til Bibelselskapet å definere hvem de tenker seg som leserne av denne utgaven. Men hvis den er ment å være et forslag til liturgisk bruk, så ville det være naturlig å konsultere de kristne kirkesamfunn som leser Bibelen offentlig, sier Varden, og legger til:

– Det jeg synes er litt tvilsomt, er at bibelteksten skal tilhøre en kommisjonsinstans. Særlig fra et katolsk synspunkt, så er Bibelen ikke minst en liturgisk tekst. Den har en dyp gjenklang i en sammenheng av gudstjeneste, og den forutsetter assosiasjoner og sammenhenger som er grunnforankret i folks trosliv. Dette må man ta veldig på alvor før man begynner å fikle med ting.

Det jeg synes er litt tvilsomt, er at bibelteksten skal tilhøre en kommisjonsinstans.

—  Erik Varden, biskop og forfatter
Vigsling av Erik Varden til biskop av Trondheim i Den katolske kirke. Nidarosdomen

Til slaktedisken

Tollefsen tror enkelte av forslagene vil resonnere dårlig hos publikum, slik som oversettelsen av Johannes 1,14: «Ordet ble kjøtt og tok bolig iblant oss».

I 1930-utgaven sto det «Ordet ble kjød», og siden 1978 har det stått «Ordet ble menneske». Dette ble beholdt i 2011-utgaven.

– Med oversettelsen av 1978 ga man opp å definere uttrykket «kjød» som et teologisk begrep. Dermed havnet man i et dilemma, og dette dilemmaet kan ikke avgjøres ved å slå opp i en ordbok, sier Tollefsen med henvisning til argumentet bak endringen: At sarx kan oversettes kjøtt.

– Å si at «Ordet ble kjøtt», reiser store spørsmål. Da sendes det imaginære blikket rett til slaktedisken, sier Erik Varden.

Han opplever at det på norsk er et skille mellom kjøtt og kjød, og bemerker at det på gresk også er forskjell på sarx forstått som ‘menneskets kjødelige natur’ og kreas ‘som er noe man griller’, slik Varden formulerer det.

– Det ville ikke ha falt en bibelsk forfatter inn å si at Ordet ble kreas. Da skjønner jeg ikke hvorfor man skal si det på norsk, sier biskopen.

Indignerte

Et annet omdiskutert punkt, er oversettelsen av det greske ordet doulos, som skal oversettes «slave», ikke «tjener» som i dag.

Tollefsen, som til daglig jobber som professor i filosofi ved Universitetet i Oslo, og er ekspert på den greske antikken, mener det er et høyst relevant argument at nordmenn anno 2022 blir indignerte hvis det heretter står «Paulus, Guds slave».

– Bibelen er tross alt en tekst som brukes i kirke og menighet, sier han.

– Men er det ikke et poeng å få den norske utgaven så tett på grunnteksten som mulig?

– Nei, det er det ikke. Mine greske venner leser Det nye testamentet på koiné-gresk, og har et par tusen års erfaring med å gjøre det. For dem dukker ikke disse dilemmaene opp. De dukker først opp når teksten blir oversatt, og du finner ingen løsning bare ved å oversette direkte fra grunnteksten. Et ord som doulos vil for eksempel av mine greske venner bli oppfattet i overensstemmelse med sin tradisjon, altså som ‘tjener’.

Tollefsen sier han ofte merker seg en «vanvittig naivitet i synet på den norske oversettelsen» når han følger debatter som berører Bibelen.

– På den ene side kan man godt røske litt opp i dette. På den annen side må man være forsiktig med hvordan det gjøres.

Dilemmaene dukker først opp når teksten blir oversatt, og du finner ingen løsning bare ved å oversette direkte fra grunnteksten

—  Torstein Tollefsen
For dårlig: Anna Grønvik mener at kirken har vært for dårlig på å ivareta presters sikkerhet når de leverer dødsbudskap.

Spent på helheten

Bibelforskermiljøet i Norge har fått noe informasjon det siste halvåret, men er spent på helheten, og registrerer at desember, da endelig vedtak skal skje, nærmer seg med stormskritt:

– På den ene siden er det viktig at vi kommer med innspill nå før alt sementeres. På den annen siden er det vanskelig å mene noe bredt og fornuftig, siden jeg bare hørt noen små hint, sier bibelforsker ved Fjellhaug Internasjonale Høgskole, Sverre Bøe.

To aktører som ikke har kjent til revisjonen, er Kirkelig Utdanningssenter i Nord (KUN), som tilbyr praktisk kirkelig utdanning, samt Presteforeningen (PF), som organiserer en yrkesgruppe som hyppig bruker Bibelen: Prestene.

Verken Bernd Krupka som leder KUN eller Anna Grønvik, generalsekretær i PF, har reagert på at foretakene de representerer ikke er blitt informert og involvert i prosessen.

– Det er ikke noe vi reagerer på, siden vi ikke har en formell relasjon til Bibelselskapet, sier Grønvik.

– Jeg oppfatter det ikke så naturlig at vi skulle bli invitert inn til høring, ettersom vi driver med praktisk teologi, og bibeloversettelse i all hovedsak er knyttet til bibelfagene, sier Krupka.

Det er vanskelig å mene noe bredt og fornuftig, siden jeg bare har hørt noen små hint

—  Sverre Bøe, bibelforsker

Forventer holdbarhetsdato

Bibelselskapets generalsekretær Øyvind Haraldseid er glad for engasjement, og sier Bibelselskapet nå jobber med å tilgjengeliggjøre materiale om revisjonen på egne nettsider.

– I løpet av få dager kommer vi til å ha en egen infoside, der vi legger ut tekst som er med på å belyse arbeidet som er gjort, sier han, men kan ikke svare på om forslaget til oversettelse av Det nye testamentet da blir lagt ut i sin helhet.

Bibelselskapet har tidligere opplyst om at det internasjonalt er vanlig med en tiårssyklus når det gjelder revisjoner. Flere av endringene som nå gjøres skjer på bakgrunn av ny forskning og debatter i norsk kirkeliv etter at Bibel 2011 ble gitt ut.

Det er jo mye i dette som taler for at folk bør lære seg gresk

—  Erik Varden, biskop og forfatter

Til dét, sier Erik Varden at det må være et poeng at oversettelser har en viss holdbarhetsdato, trass i fremdrift i språkføring og vitenskap.

– Jeg vil nok si at en bibeloversettelse som virkelig har tyngde, bør klare seg en hundre års tid, sier han, og skyter inn:

– Det er jo mye i dette som taler for at folk bør lære seg gresk.

Rettelse: I papirutgaven av denne artikkelen står det at «Vårt Land har bedt om innsyn i styrevedtakene, noe Bibelselskapet så langt ikke har gitt.» Etter at avisen gikk i trykken onsdag 2. november sendte Bibelselskapet over de aktuelle vedtakene.

Kulturredaktør Thomas Espevik har familiebånd til ledelsen i Bibelselskapet og dets kontraktspartner for utgivelsen, og har ikke vært involvert i arbeidet med denne saken.

Heidi Marie Lindekleiv

Heidi Marie Lindekleiv

Heidi Marie Lindekleiv er journalist i kulturavdelingen i Vårt Land.

VL anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Kultur