Kultur

«En levende deltaker i det amerikanske åndslivet»

NOBELPRIS: Marilynne Robinson skriver om kristne temaer som nåde, tro og frelse. Nå er hun en av favorittene til å få Nobelprisen i litteratur.

Marilynne Robinson har bare gitt ut fem romaner, men har likevel vært å regne som en av favorittene til å vinne Nobelprisen i litteratur i flere år. Når prisen deles ut torsdag formiddag, er hun igjen blant de drøye 40 forfatterne bookmakerne har mest tro på.

Den amerikanske forfatteren tematiserer særlig kristne temaer som tro, nåde, frelse og fortapelse, samtidig som hun utforsker universelle temaer som kjærlighet og familieliv.

– Det fascinerer meg at romanene er så teologiske uten å bli lange utlegninger om ideer, sier Åste Dokka, kommentator i Vårt Land og begeistret leser av Marilynne Robinson.

Fra Robinson romandebuterte med Housekeeping i 1980, gikk det 24 år til hennes andre roman. Gilead (2004) ble starten på serien om den fiktive byen Gilead – som teller enda tre utgivelser: Hjem (2008), Lila (2014) og Jack (2020).

– Den første boka er sentrert rundt to prester, der vi er på innsiden av hodet til den ene av dem. John Ames er en dypt troende mann og et veldig fromt menneske. Det å tre inn i hans sinn er en måte å tre inn i en bønn på. Hele kvartetten befinner seg i et kristelig preget univers.

Stort navn

Gilead-kvartetten, samt Robinsons i alt seks sakprosautgivelser, har gjort henne til et velkjent og høyt aktet navn i hjemlandet. I 2005 vant hun Pulitzer-prisen, og i 2016 var hun på Times prestisjetunge liste over de 100 mest innflytelsesrike personer i verden. I 2015 intervjuet ingen ringere enn tidligere president Barack Obama henne for New York Review of Books.

Åste Dokka tror noe av grunnen til at forfatteren er så stor, er at hun er «en levende deltaker i det amerikanske åndslivet».

– Det er jo alltid mest interessant med en person, og ikke bare en penn. I tillegg skriver hun om aktuelle temaer i nyere amerikanske historie, for eksempel rase.

Dokka trekker også frem at den amerikanske forfatteren skriver med stor kjærlighet for sine karakterer.

– Karakterene er ofte i situasjoner som er kompliserte og hjerteskjærende, og hun skriver det følsomt frem uten at det blir sentimentalt. Robinson har dessuten gjort det til et litterært grep å belyse samme situasjon fra ulike kanter. Det er det samme universet og de samme hendelsene som går igjen i bøkene, men fortalt fra ulike ståsteder. Det gjør at man får stor sympati med den ene etter den andre, og også at fortellerstemmene utfordrer hverandre.

---

Marilynne Robinson

  • Amerikansk forfatter født 1943.
  • Kjent for romanene Housekeeping (1980), Gilead (2004) Home (2008) og Lila (2014). Har også gitt ut flere essaysamlinger og sakprosabøker.
  • Underviste ved forfatterskolen Iowa Writers’ Workshop fra 1991 til 2016.
  • Blir ofte nevnt som kandidat til Nobelprisen i litteratur.
  • Har fått en rekke andre priser, blant annet Pulitzer-prisen for fiksjon i 2005 for romanen Gilead.

---

.

Norsk gjennombrudd?

Det var Bazar forlag som utga Gilead i Norge i 2007. Dokka synes utgivelsen den gangen spilte ned den kristne tematikken.

– Det ble presentert som en løkkeskriftroman, solgt inn som en vakker historie om en døende far som skriver et brev til sin sønn. Det er en reduksjon av tematikken i boka. Jeg lurer på om Bazars markedsføringsstrategi kan ha ført til at de rette folka ikke fanget opp boka.

– Det er kanskje vanskeligere å nå frem med en tydelig kristen tematikk her i Norge?

– Det kan godt hende, i alle fall har forlagene trodd at det er vanskeligere. Predestinasjon er riktignok ikke en del av vår lutherske arv på samme måte som i USA, men det virker som Marilynne Robinson har trengt ekstremt mye litterær cred før hun ble kjent i Norge. Det er rart at ikke hun har vært mer lest i Norge ut ifra den posisjonen hun har i USA.

Hun er sjelden i sitt slag, siden hun så aktivt trekker på teologi og religionshistorie i sin tenkning

—  Arne Christian Konradsen, forlagssjef i Verbum

Gyver løs på Darwin

Marilynne Robinson har gitt ut flere sakprosabøker enn romaner, og Verbum forlag sikter seg nå inn på denne delen av forfatterskapet. I januar utgir forlaget essaysamlingen What Are We Doing Here? (2018) i Preben Jordals oversettelse, og neste høst kommer så samlingen The Givenness of Things (2015).

– Tidligere president Barack Obama holder henne for å være en av vår tids viktigste intellektuelle, og jeg må si meg enig. Hun er sjelden i sitt slag, siden hun så aktivt trekker på teologi og religionshistorie i sin tenkning, sier forlagssjef Arne Christian Konradsen.

Selv om det å lese Robinsons sakprosa kan være krevende, opplever han at det er verdt innsatsen og trekker frem hennes evne til å kombinere vitenskapshistorie, teologi og politikk. Konradsen er slått av hennes nysgjerrighet på «gamle bøker» av storheter som Freud, Shakespeare og Darwin – og ikke minst reformatoren Calvin, som hun leser i original.

– Hun kritiserer skarpt hvordan vi tidvis forholder oss sjablongmessig til tenkere som har formet vår historie. På sitt beste viser hun hvordan våre forenklinger er med å legge til rette for den polariseringen vi ser i dagens offentlige ordskifte. Med sine essay fyller hun blindsoner i vår historie, sier Konradsen.

Forlagssjefen peker på den norske debatten etter at forfattere som Synne Corell, Bjørn Westlie og Marte Michelet har avdekket hvor utbredt antisemittismen var her i landet før 2. verdenskrig.

– Den norske samtalen mangler imidlertid spørsmålet om hvor denne rasetenkningen kom fra. Robinson har gått tilbake og lest Darwin. Hun gyver løs på ham og viser hvordan rasetenkning og eugenikk er veldig integrert i hans tanker om evolusjon. I forenklet form sitter vi igjen med en falsk tanke om at «det siste er alltid det beste».

Ingrid Haug

Forlaget satser

Ingrid Haug oversetter Robinsons romaner til norsk. Da Cappelen Damm utga Housekeeping på norsk i 1982, var det Haugs første skjønnlitterære oversettelse fra engelsk. I dag er hun takknemlig for at forlaget har gitt henne anledning til å forbedre sitt debutarbeid.

– Da jeg på denne måten møtte meg selv i døren, skjønte jeg at noe må jeg har lært på de 40 årene, sier hun og ler.

På midten av 2010-tallet gjenopptok nemlig Cappelen Damm forfatterskapet. Kjell Olaf Jensen oversatte Gilead, men da han døde i 2016, tok Ingrid Haug over Robinson-arbeidet. Denne våren utkom altså Hjem, mens Lila og Jack kommer i 2023.

– Jeg var fascinert av henne fra første stund. Hun skriver så poetisk, selv i dialogene snakker folk langsomt og veloverveid sammen. I dag er det så mye lettbeint selv i lødig litteratur. Robinsons bøker er stillfarne og ettertenksomme. Det som gjør essayene hennes krevende, er de mange tankene om religion og filosofi. Slike funderinger er også med i romanene, der mennesker bakser med sine samvittighetsspørsmål. Det er absolutt bøker som gir mat for tanken, sier Haug.

Les mer om mer disse temaene:

Elias Bakken Johansen

Elias Bakken Johansen

Arne Guttormsen

Arne Guttormsen

Arne Guttormsen er kulturjournalist i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur