Vårt Land skrev mandag at NRK i stadig større grad investerer i eksterne lydproduksjoner. Også flere av de store forlagene har trappet opp satsingen på lyd de siste årene.
– Lydbok har blitt en vesentlig del av forlagsvirksomheten de siste seks-syv årene. Det at lydboka fungerer så bra, har introdusert lyd som format for oss i bredere forstand, sier Harald Ofstad Fougner.
Han er strategidirektør i Gyldendal, og beskriver podkast som et «kjempespennende fortellingsformat».
– Podkast er et voksende medium som veldig mange har glede av. Om våre forfattere vil fortelle historier i podkastformatet, vil vi hjelpe dem å lage skikkelig bra ting.
[ NRK laster opp med eksterne podkaster ]
Vil være lydhøre
1. januar i år startet forfatter og podkastjournalist Joachim Førsund som konseptutvikler for lydproduksjoner i Gyldendal forlag. For podkasten «Koht vil leve» vant han i 2019 prisen for årets radiodokumentar under bransjeprisen Prix Radio, og i 2021 ble han kåret til årets podkastprogramleder under samme prisutdeling. Nylig vant han Fortellerprisen for podkasten «Balladen om Håkon Banken».
– Joachim skal lage egne historier og hjelpe andre forfattere som vil gjøre noe tilsvarende, forteller Fougner.
Snart blir også Marte Michelet del av Gyldendals lydredaksjon – som i alt teller ti stillinger. Denne høsten går Michelet inn i en prosjektstilling som podkast-produsent. Hun vil primært jobbe med dokumentar-prosjekter, og være involvert fra idé- til utformingsfasen.
– Produsentrollen kan ligne redaktørrollen for en utgivelse, forteller Fougner.
– Er det en oppfordring til forfatterne deres om å lage lydinnhold?
– Hvis noen av våre forfattere vil fortelle historier i et originalt lydformat, er vi veldig lydhøre. Dette handler først og fremst om at når noen vil lage noe bra med lyd, vil vi være et godt forlag for dem. En god del av forfatterne våre synes dette er spennende.
– Er lytterne i ferd med å bli vel så viktige som leserne?
– Leseren er fortsatt det primære mennesket vi forholder oss til, men for noen type historier er lytting viktig. Særlig for barnebøker, men også romaner for voksne. Lyd vokser og vi skylder forfatterne å ta det på alvor.
[ Sigmund (77) kunne vært en kjent forfatter ]
Gyldendals lydutgivelser kan distribueres gjennom flere kanaler, bemerker strategidirektøren: lydbok-strømmetjenester à la Fabel, podkast-strømmetjenester som Podimo og PodMe, eller NRK. Joachim Førsunds ferske «Mannen i Thereses gate» er produsert av Gyldendal, men solgt til og distribuert via NRK.
– Kanalvalget er avhengig av hvem man vil nå og hvem som kan gjøre at vi og forfatteren får godt betalt, sier Fougner, som ikke vil avsløre hvor mye statskanalen betaler for den populære podkastserien.
Leseren er fortsatt det primære mennesket vi forholder oss til
— Harald Ofstad Fougner, strategidirektør i Gyldendal
Mange samarbeid
Også Aschehoug satser betydelig på lyd.
– Vi har hatt en del lydprosjekter av ulikt slag: fra lyddrama til lydserier til berikede lydproduksjoner. Vår spisskompetanse som forlag er å bidra til å utvikle god historiefortelling, og det kan vi også gjøre med lyd, forteller Åse Ryvarden, forlagsdirektør for litteratur.
I 2019 og 2020 hadde forlaget en ukentlig podkastserie – ifølge Ryvarden «bare en promopodkast» – kalt «Hvorfor skriver du?», der forlagets forfattere delte skriveråd og fortalte om egen skriveprosess. Men denne hadde sin siste episode november 2020.
Få dager senere ble Nina Stensrud Martin og Kjersti Persdatter Nenseter hentet inn til Aschehougs nye satsing på lyd. «Vi håper vi skal komme med produksjoner som ikke bare er nybrottsarbeid for Aschehoug, men som er nybrottsarbeid for hele det norske landskapet», sa Stensrud Martin – mangeårig radiojournalist i NRK, til bransjenettstedet bok365.
Siden den gang har forlagshuset produsert flere nye podkast-serier: «Edvin», «Pakten» og «Røverhistorier». For å utvikle og distribuere disse har de samarbeidet med Fabel, Schibsted og Podimo. Ryvarden synes dermed er helt naturlig at Gyldendal inngår et samarbeid med NRK.
– NRK er her en distributør, akkurat som bokhandelen er en distributør av fysiske bøker. Aschehoug driver ingen lyddistribusjon selv, det er det andre som gjør. NRK er en aktør på markedet, og fra et forlagsperspektiv er det bra at vi kan bidra til mangfoldet av produsenter.
---
Podkast-satsing
- På mandag kunne Vårt Land melde at NRK blar opp voksende summer for eksternt lydinnhold.
- I 2020 brukte statskanalen 18,5 millioner kroner på lydproduksjoner fra eksterne produsenter. I 2021 økte summen til 29,3 millioner.
- Joachim Førsunds «Mannen i Thereses gate» er en av podkastene NRK har kjøpt inn. Den er produsert av Gyldendal.
- Cappelen Damm satser ikke på podkast. Forlagets lydsatsing tar utgangspunkt i det skrevne ord, forteller forlagssjef Tom Harald Jenssen.
---
Kontant podkast-nei
Tom Harald Jenssen, administrerende direktør i Cappelen Damm, er opptatt av at kjernen i deres virksomhet «er kraften i det skrevne ord». Og selv om flere store forlagshus nå ser potensialet i nye lydfortellinger, er han ikke overbevist.
– Vi satser ikke på podkast. Cappelen Damms lydsatsing tar utgangspunkt i det skrevne ord, uansett skjønnlitteratur eller sakprosa, barn- eller voksenlitteratur, skriver han i en e-post til Vårt Land, og legger til at forlaget har en lydbok-katalog på nær 10.000 titler.
Cappelen Damm slapp 32 episoder av podkastserien «Bokpod» mellom 2015 og 2016.
[ I minst syv år har Samlaget ruget på pressemeldingen som forteller at Jon Fosse er Nobelpris-vinner ]
– Er dere skodd for det dersom noen av deres forfattere vil utforske lydlandskapet slik for eksempel Joachim Førsund har gjort i flere år – nå hos et konkurrerende forlag?
– Ja, definitivt. Cappelen Damms lydbokavdeling teller et tjuetalls kompetente medarbeidere, vi har tre egne lydstudioer og en hel rekke «hjemmestudioer». Årlig produserer vi over 1.000 nye lydbøker.
Det ville riktignok ikke vært aktuelt å produsere en serie som «Mannen i Thereses gate».
– Dersom Cappelen Damm skulle ha gitt ut den, ville vi ha publisert den som bok og deretter laget en lydbok. Kjernen i vår virksomhet er kraften i det skrevne ord.
