Kultur

– Hvis Bibelen bare er for voksne, vil den dø ut

LITTERATUR: En svensk barnebibel er i ferd med å gjøre braksuksess i Europa. Forfatteren har gått til de hebraiske og greske grunntekstene for å skape et språk for barn.

– Det finnes mange dårlige barnebibler, men det finnes også mange gode barnebibler. Og jeg mener at en bra tolkning kan få oss til å forstå bibelteksten på nye måter, sier Sören Dalevi.

Han er biskop i Svenska Kyrkan, har forsket på barnebibler, og er nå selv aktuell med en barnebibel: Barnens bästa bibel på svensk, eller Barnas bibel som den heter på norsk, i forfatteren Håvard Rems oversettelse.

Denne høsten lanseres også boken på tysk, og flere oversettelser er rundt hjørnet. I Sverige, der boken allerede har solgt 60.000 eksemplarer, har boken fått stor oppmerksomhet. Tidligere i år ble også utdrag fra boken gjort til teater og filmet i samarbeid med Västanå Teater.

– Jeg er helt forbløffet over mottakelsen, sier Dalevi, over videolink fra hjembyen Karlstad.

En bro til Bibelen

Han er uenig med Kristin Ørjasæter, som i Vårt Land nylig uttalte at barnebibler er «dårlig barnelitteratur». Med dette mente direktøren for Norsk barnebokinstitutt at barnebibler var preget av en bestemt agenda, og forsøkte å fortelle barna hva de skulle tenke, istedenfor å legge til rette for barns medskapning.

– Det gjelder å forstå sjangeren. Det er en vakker tanke at man skal lese Bibelen slik den er, men du kan ikke bare gi Bibelen til barnet og si «lykke til». Vi trenger barnebibelen, som en bro over til Bibelen, mener Dalevi.

– Men stemmer det ikke at barnebiblene alltid har en agenda?

– Nei, det synes jeg ikke. Det er alltid en fortellerstemme bak en barnebibel. Men å dømme en hel sjanger, er like naivt som å si at krimbøker er dårlig litteratur. Det finnes bra krim – og det finnes dårlig krim. Jeg tror man som forsker lett kan få et litt elitistisk perspektiv. Men hvis Bibelen bare blir en bok for voksne, vil den dø ut.

Som sjanger har barnebibelen dype røtter, påpeker Dalevi. Dette er en type kateketisk litteratur, som går tilbake til reformasjonens utdanningsidealer. Men sjangeren knytter også an til en mye eldre tradisjonen, den jødiske midrasj-tradisjonen, som nettopp handler om å gjenfortelle og tolke historier som allerede er velkjente.

– Og jeg mener at en god tolkning kan få oss til å forstå bibelteksten på en ny måte. Slik har det vært i tusenvis av år, mener Dalevi.

Også de voksnes bibel

I hyllene bak kontorpulten skimter vi et sjeldent fargerikt utvalg av bøker – tiltenkt helt andre målgrupper enn en mann på 53 år.

Her står Lars Steiners Pekebibel, som består av enkle tegninger og ord som «Orm», «Eple», «Båt» eller «Tårn». Her er kommunistbibelen fra 70-tallet, som bærer tittelen Kamerat Jesus. Her er den danske – danskene er nemlig sjeldent gode på barnebibler, ifølge svensken – prisbelønnede De mindstes bibel.

Her er også verdens minste Bibel, den såkalte Hosentaschebibel. Som navnet tilsier skal den passe inn i bukselommen, og den inneholder utelukkende tegninger. Ingen tekst.

– Den delte man ut på skolene i et helt tysk Bundesland. Tanken var at de voksne skulle fortelle hva tegningene viste. Problemet var bare at de voksne ikke kjente Bibelen selv, forteller Dalevi, og røper at hans egen barnebibel kan forstås som et forsøk på å imøtegå en svinnende kjennskap til bibeltekster og kristne tradisjoner i allmennkulturen.

Sören Dalevi og Marcus-Gunnar Petterson Barnas bibel / Barnens bästa bibel

– Som biskop snakker jeg ofte om de tre arenaene for barn: Skolen, hjemmet og menigheten. I Sverige synes jeg at vi i kirken i stor grad har gitt opp skolen og hjemmet. Også av denne grunnen ville jeg lage denne barnebibelen, for å vinne tilbake de arenaene vi har mistet.

Derfor inneholder boken også Fadervår, trosbekjennelsen, innstiftelsesordene til nattverden, i tillegg til en rekke salmer – ikke ulikt Luthers Pasjonale, som regnes som «ur-barnebibelen» i Nord-Europa.

– Dette tradisjonsmaterialet er ting du skal kjenne til selv om du ikke er kirkeaktiv eller kaller deg kristen, mener Dalevi, og bemerker at barnebiblene formidler det kristne universet ikke bare til barn, men også til voksne.

– Dette glemmer man ofte, at barnebibelen er et måte å gi teologi til foreldre og besteforeldre på. Dette er ofte den eneste bibelen de voksne leser.

Barnebibelen er ofte den eneste bibelen de voksne leser.

—  Sören Dalevi

Bildenes makt

Selv fikk han Anne de Vries ikoniske barnebibel som seksåring. Boken har bare i Sverige solgt 850.000 eksemplarer i kraft av å bli delt ut til hele årskull, likt den norske fireårsboken.

Det var da han var i pappaperm mange år senere, og fant igjen de Vries-boken, at Dalevi bestemte seg for å forske på sjangeren. Han ble slått av hvor mye teologi de Vries hadde lagt inn i tekstene.

– Hvilket minne har du selv om boken fra barndommen?

– Det som er interessant, er at jeg minnes illustrasjonene. Jeg tror vi i lutherske land har en tendens til å overbetone teksten på bekostning av bildene. Men bildene er ofte sterkere, noe vi ikke minst vet gjennom reklame.

Dalevi sier samarbeidet med Marcus-Gunnar Petterson derfor var avgjørende for at Barnas bibel skulle lykkes. Boken har en visuell stil som barna kjenner igjen fra annen skandinavisk barnelitteratur.

– For meg var det viktig at vi skulle spille ball om teksten og bildene, sier Dalevi, og forteller at han på bakgrunn av skisser og innspill fra Petterson gjorde en rekke grep i teksten.

Ville skjerme barna

I 2007 publiserte Dalevi doktorgradsavhandlingen, der han sammenligner de Vries barnebibel, skrevet på 40-tallet, og Bibeln i berättelser och bilder skrevet av danske Johannes Møllehave på 90-tallet, med den svenske bibelkommisjonens offisielle oversettelse. I avhandlingene viser han hvordan barnesyn og teologi skifter i takt.

De Vries bok er den moralske røsten, der barnet er merket av arvesynden og står i en kamp mellom rett og galt, godt og ondt. Men i mange barnebibler fra 1990-tallet, for eksempel Bibel för barn, som kom ut i 1995 og var den første «helsvenske» barnebibelen, ser man barnet som et tabula rasa, ifølge Dalevi. Barnet skjermes langt på vei for det «hemske».

– Jeg har vært kritisk til denne tendensen, fordi man ikke tar barn på alvor. Det som har skjedd bare de siste par årene, er at verden har havarert i krig og pandemi. I tillegg har vi klimakrisen. Barn i dag forstår at de ikke lever i den beste av alle verdener.

Dalevi mener forfatter og illustratør likevel har en oppgave i å lose barna trygt gjennom det sammensatte bibelske universet.

– Og heldigvis, som kristne tror vi jo at det ender godt.

Anmeldelse av barnebibler.

Nøkkel til suksess

Så hva skiller en god og en dårlig barnebibel? Ut fra forskningen sin peker Dalevi på tekstutvalg, bearbeidelsen av tekstene, samt illustrasjonene som nøkler. Bak dette igjen, handler det om innstillingen til dem som skaper barnebibelen:

– Gode barnebibler er laget av personer som er bevisste på at de tolker, og at dette er vanskelig litteratur. De bøkene som mislykkes, er derimot gjerne laget av personer som tror at å skrive en barnebibel, er det samme som å skape en versjon for barn av for eksempel En verdensomseiling under havet eller en annen klassiker. De er ikke er bevisst på hvor vanskelige bibeltekstene er.

Han bemerker hvor paradoksalt forskjellig det jobbes med å skape bibler for voksne – og bibler for barn.

– Det er typisk at når vi skal oversette Bibelen til norsk eller svensk, så jobber flere titall personer sammen gjennom flere tiår. Men når man skal oversette til barn, kan hvem som helst skrive akkurat hva som helst.

Hebraiske rim

Selv begynte Dalevi med den hebraiske og greske grunnteksten. Det er derfor man i skapelsesberetningen i Barnas bibel kan lese:

I begynnelsen, før noe fantes, var det mørke

og uorden. Alt var hulter til bulter.

– I den svenske bibeloversettelsen står det at jorden var øde og tom, som for så vidt er en god oversettelse – det er det som står. Men på hebraisk heter det «tohu wa bohu», og du hører at det rimer. Det er en allitterasjon, påpeker Dalevi.

Han grep derfor til det svenske uttrykket «huller om buller» – «hulter til bulter», som vi sier på norsk – for å beskrive kaoset før Gud skapte lyset.

– Slik er barnelitteratur overlegen. Fordi du kan leke med ordene på en helt annet måte enn når du oversetter for voksne, sier Dalevi, og røper at akkurat dette ordvalget var grunnen til at han lyktes med å overtale Marcus-Gunnar Petterson, en av Sveriges mest kjente illustratører, til å bli med på prosjektet.

– Han var egentlig opptatt fram til 2023, og hadde ikke tid. Men da han fikk manuset, så «hulter til bulter», satte han andre ting på vent, og ble med likevel, ler den svenske biskopen.

---

Barnebibel-spesial

  • Fredag 2. september viet Vårt Land hele bokseksjonen til barnebibler.
  • Hvilken innflytelse har barnebiblene? Og hvordan speiler de tiden vi lever i? Fire kritikere anmeldte tolv bøker, og ordvalgene varierte fra «forrykende» til «flaut og flatt».
  • Vårt Land besøkte også familien Atkinson for å se hvordan de bruker barnebibelen.
  • I etterkant uttalte direktør for Norsk Barnebokinstitutt, Kristin Ørjasæter, at barnebibler er «dårlig barnelitteratur». Med dette mente hun at bøkene er preget av en bestemt agenda, og forsøker å fortelle barna hva de skal tenke.
  • I dag intervjuer Vårt Land den svenske biskopen Sören Dalevi. Han er aktuell med Barnens bästa bibel, som kom ut i Sverige i 2020, og er nå oversatt til norsk ved Håvard Rem (Fontini, 2021).

---



Les mer om mer disse temaene:

Heidi Marie Lindekleiv

Heidi Marie Lindekleiv

Heidi Marie Lindekleiv er journalist i kulturavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur