Maria Magdalena synger ut i nyskrevet oratorium

Allerede for femten år siden, da den islandske komponisten Hugi Gudmundsson hørte om Maria-evangeliet første gang, skjønte han at dette ville han lage musikk av.

– Kvinnesynet som kommer fram der, er radikalt annerledes. Maria har gjerne vært presentert som en ufin kvinne man ikke skulle være i nærheten av. Teksten inneholder ingenting om noe seksuelt forhold til Jesus, slik det var i Jesus Christ Superstar. Men hun har en viktig rolle, helt forskjellig fra det mannlige hierarkiet vi kjenner i kirkehistorien, sier komponisten.

Oratoriet skulle opprinnelig vært urframført under Kirkemusikkfestivalen i Oslo i 2021, men ble utsatt på grunn av pandemien. Verdenspremieren ble derfor i Reykjavik i juni i år.

Festivaldirektør for Kirkemusikkfestivalen, Bente Johnsrud, mener verket tar opp viktige og aktuelle spørsmål.

– I flere år har vi arbeidet med å belyse kvinners manglende rettigheter, både gjennom historien og i vår tid. Vi tok derfor initiativet til dette verket i samarbeid med partnere i Island og Danmark. Tematisk tar det for seg en fortrengt strømning blant de første kristne, som ga kvinner større plass i menighetene, sier hun.

Fragmenter

Siden Mariaevangeliet kun består av fragmenter, skjønte komponisten at han trengte hjelp til å få sammenhengende dramaturgi. Teksten er utarbeidet av ekteparet Nila Parly og Niels Brunse. Hun er dramaturg og han forfatter. De tar utgangspunkt i boka The Gospel of Mary of Magdala. Jesus and the First Woman Apostle av Karen L. King.

– I Danmark, som i Norge, har vi fortsatt menigheter som ikke vil ha kvinnelige prester. Den tid bør være forbi. Jeg synes det er spennende at Mariaevangeliet minner oss om at kvinner nok har hatt en mer betydningsfull rolle i den tidlige kristendom enn vi har vært vant til å tro. Jeg ser det som en oppfordring til kirker både i Danmark og Norge, sier Niels Brunse.

Forfatterparet har samarbeidet om å «tette hullene» i den gamle teksten. Brunse har også skrevet nye koraltekster.

– Når man skal skrive et kirkemusikalsk verk, skal man være tradisjonen bevisst. Men man skal heller ikke være dogmatisk. Kunst er ikke dogmatikk, men noe som snakker til følelser for å kunne oppnå en erkjennelse. Legger man dogmatikken til grunn, er det også mye kirkekunst som må kasseres, sier Brunse.

Selv om det feministiske perspektivet er sentralt, lar Gudmundsson seg også inspirere av andre sider ved Maria-evangeliet.

– Jeg har det ikke så lett med å identifisere meg med det store kirkeapparatet. Her møter jeg tanken om at Gud bor i oss alle, sier han.

Solistjakt

Gudmundsson fikk hjelp av kona si, cellisten Hanna Loftsdottir, i valget av solist. Det ble den norske sangeren Berit Norbakken.

– Når jeg selv lytter til musikk, er det enten til helt ny eller helt gammel musikk. Jeg er fascinert av barokksangens estetikk og var på jakt etter en stemme som kjenner den og samtidig er fortrolig med ny musikk. Vi hørte på opptak av Norbakken sammen, og ble overbevist om at hun var den rette. Det ga meg den luksus å kunne sende henne skisser og spørre hvordan det passet, forteller Gudmundsson.

For Norbakken har det vært en stor opplevelse både å kunne delta i prosessen og å synge oratoriet.

– Måten han behandler teksten på gir en nærhet og gjør det både vakkert og dramatisk. Jeg fikk komme med innspill, og når han skriver det for meg, oppleves det som godt å synge. Det er ikke ofte en på den måten får være del av skriveprosessen. Det kjennes som en gave, sier Norbakken.

– Hvordan vil du betegne musikken?

– Det er et svært vakkert klanglig landskap. Den er lett tilgjengelig, men likevel kompleks. Han bruker sterke og effektive virkemidler for å underbygge tekst og dramatikk. Med et åpent sin er det bare å gi seg hen og la seg omsvøpe i en helhet, sier Norbakken.

– Hva tenker du om kvinneaspektet?

– Jeg tenker på det medmenneskelige aspektet i det, ikke i et kvinneperspektiv, men i det personlige forholdet og møtet mellom Maria og Jesus, svarer Norbakken.

[ UD betalte for lukket Fosse-seminar ]

Korverk

Hugi Gudmundsson bor i København. Der kan både han og kona livnære seg som frilanskunstnere, noe han knapt tror er mulig hjemme på Island. I København fikk han også sin utdanning, og lærerne på konservatoriet stusset over at han skrev kormusikk.

– Jeg kan skrive ny musikk på formiddagen og kormusikk på ettermiddagen. Islandsk kortradisjon er stor og rik. Jeg har selv sunget mye i kor, og dirigenten Hörður Áskelsson var en slags lærer for meg. Jeg sang i kirkekoret hans i fem år, og det satte dype spor i meg. Korsang åpner noe i meg, sier han.

[ Gamlegutta for Jesus: Gregers Hes gjør comeback ]

Apostel

I tidlig kristendom ble Maria Magdalena omtalt som «apostola apostolorum», en apostel for apostlene, og evangeliet etter henne regnes som et gnostisk skrift som vil formidle innsikt for de få utvalgte. Den danske teologen Marianne Aagaard Skovmand har nylig skrevet boka De skjulte ledere om kvinnene i den tidlige kristendommen. Der påpeker hun at kvinnenes mer likeverdige rolle kommer tydeligere fram i Maria- og Thomas-evangeliet, tekster som dukket opp i henholdsvis 1896 og 1945. Skovmand har oversatt begge evangeliene til dansk.

Hvorfor tekstene ikke dukket opp før i nyere tid, har Skovmand ingen forklaring på. Til Kristeligt Dagblad uttalte hun i fjor at en teori er at erkebiskop Athanasius av Alexandria mente man skulle være oppmerksom på at noen tekster kunne lede folk på ville veier.

– Vi har funnet tre forskjellige kopier av Mariaevangeliet på både gresk og koptisk, så de har vært i bruk i minst tre forskjellige menigheter i Egypt. Mariaevangeliet har derfor ikke bare vært lest i en liten menighet eller et enkelt kloster, sa Skovmand til avisa.

---

The Gospel of Mary

• Hugi Guðmundsson, komponist
• Berit Norbakken, solist
• Oslo Sinfonietta
• Schola Cantorum
• Kåre Nordstoga, orgel
• Hörður Áskelsson, dirigent
• Teksten er utarbeidet av Nila Parly og Niels Brunse.
• Konserten finner sted i Oslo domkirke tirsdag 6. september under Kirkemusikkfestivalen.

---