Kultur

Fosse-ferd i Hardanger

LITTERATUR: Utenriksdepartementet bladde opp over 300.000 kroner for et lukket Jon Fosse-seminar i Vestland forrige uke. Kritikerlagets leder Preben Jordal mener det hele fremstår som en smøretur.

Sist uke var en rekke internasjonale forleggere og oversettere samlet i Vestland fylke for å tråkke i Jon Fosses fotspor. Til stede var også en håndfull journalister tilknyttet toneangivende publikasjoner som The New Yorker, El País og Frankfurter Allgemeine Zeitung. Blant dem var Merve Emre, som satt i juryen for den internasjonale Booker-prisen 2022 – en pris Jon Fosse var nær å vinne.

Det internasjonale reisefølget var invitert for å møte «topografien i Fosses forfatterskap», nærmere bestemt i Bergen og Hardanger. Det hele ble arrangert av Fosses agentur, Winje Agency, med støtte fra blant andre Utenriksdepartementet (UD).

For å gjennomføre vestlandsbesøket, som først og fremst ble arrangert for å booste den internasjonale lanseringen av Jon Fosses Septologien, søkte agenturet om midler. Et av de uttalte målene var å «gi Norge et avtrykk som kulturnasjon i internasjonale medier». UD støttet det to dager lange seminaret med 316.000 kroner. Om lag 70.000 kroner var satt av til busstur, middag og «refreshments i Hardanger» for 20 gjester.

«You’ll never regret a visit on the west-coast of Norway», heter det i invitasjonen.

Preben Jordal, mangeårige litteraturkritiker og fungerende leder av Norsk kritikerlag, mener det hele fremstår som en smøretur. Ettersom UD er involvert, reagerer han på at programmet ikke hadde mer faglig tyngde og involverte større deler av det norske litteraturfeltet.

– Kanoniseringen av Fosse skjer via den norske resepsjonen. Hvorfor er så få norske Fosse-kjennere med? Det er en feilslutning å tenke at man kan fly inn utenlandske stjerneskribenter, og så skal de liksom via en osmose i løpet av noen dager få det fosseske under huden.


.

– Ikke høyt faglig nivå

Rent konkret setter Jordal spørsmålstegn ved det faglige innholdet og den manglende viljen til å inkludere universitetsmiljøene. Når UD betaler, bør de forplikte seg til også å involvere norske forskere, mener han.

Cecilie Seiness, forlagsredaktør i Samlaget og forfatter av Fosse-biografien Jon Fosse: poet på Guds jord (2009), leste tre kåserier under Hardanger-besøket. Litteraturkritiker og oversetter Margunn Vikingstad var guide under en litterær vandring i Bergen.

– Det er likevel rart de ikke involverer forskningsmiljøene. Det er publisert en del på norsk om Fosse i fagfellevurderte tidsskrifter og andre steder.

Jordal presiserer at han selv setter Jon Fosse høyt som forfatter, og at han mener agenten hans bare gjør jobben sin. Det er UDs involvering han mener er problematisk.

– At de er såpass tungt inne i dette uten å koble på de kunnskapsinstitusjonene vi har her i landet, synes jeg både er merkelig og kritikkverdig. Det virker så kremmeraktig og provinsielt.

– En av UDs mange oppgaver på kulturfeltet, er å spre norsk litteratur til utlandet. Da må vel et unikt arrangement som dette være passende?

– Men da er det jo rart at man lager et lukket arrangement? Når UD er med, bør de strebe etter å utvide samtalen. Og samtalen om Jon Fosse har sitt utspring i Norge. Jeg skjønner ikke hvorfor man hele tiden skal koble fra det akademiske, eller den hjemlige resepsjonen og kritikken, når man promoterer norske forfattere i utlandet. Dette er en foreldet måte å tenke om litteratur på.

– Flere nordmenn som kjenner Fosse godt var del av programmet?

– Jo, men la oss være ærlige, ikke på et spesielt høyt faglig nivå, slik det fremstår nå. Det må være lov å si hvis de er på byvandringer og drar til Strandebarm. «And this is where he used to drink his beer», liksom?

– De hadde det sikkert hyggelig nok, og jeg har ingen ting imot det, altså, men vil man være seriøs i sin utenlandsrettede litteraturformidling, må man involvere flere kompetente lesere fra forfatterens eget språkområde også. Jeg får i stedet mistanke om at man ikke vil ha dem inn. Kanskje av frykt for at stemningen skal bli mindre god, men i motsetning til diplomatiet er dette et felt som nærer seg av friksjon.

Avsatte midler

Tuva Bosnes, kommunikasjonssjef i Utenriksdepartementet, bemerker at formålet med aktiviteten ikke var noen akademisk diskusjon om Fosses forfatterskap, men å fremme norsk kultur internasjonalt.

«Regjeringen har som mål å øke eksport av norsk kultur, og viktige virkemidler er støtte til ekspert- og pressebesøk fra internasjonale kulturaktører til Norge», skriver hun i en e-post til Vårt Land.

Hun mener at å invitere internasjonale forleggere, oversettere og journalister til å stifte bekjentskap med Fosse og Vestland, «kan bidra til at Fosses verk oversettes til flere språk og utgis på flere markeder og får økt synlighet gjennom omtale i toneangivende internasjonale medier».

UD har en søknadsbasert tilskuddsordning for slike formål, og det er denne Winje Agency har benyttet. Målet med denne ordningen, opplyser Bogsnes, er at norsk kulturliv skal få «flere internasjonale muligheter og bredere internasjonal kontaktflate», og at «relevante målgrupper har fått mer kunnskap om Norge, norske synspunkter og norsk politikk».

UD svarer ikke på spørsmål om det var en smøretur.

Håper på gode resultater

I stedet for å reise utenlands for å promotere Fosse, fikk Gina Winje i Winje Agency ideen om å invitere noen hit – for å komme enda dypere i spørsmålene hun mener mange Fosse-lesere stiller seg: Hva er det med nynorsken? Og hva er det med landskapet?

– Vi ville invitere noen inn, som kan forsterke det som skjer der ute. Noe av tanken er å gi en annen inngang til litteraturen. Dette er kultureksport og et forsøk på å gjøre noe internasjonalt her. Jeg håper resultatene viser seg som gode fremover.

Mellom 20 og 27 gjester deltok på todagersseminaret. De kom fra Egypt, USA, Storbritannia, Tyskland, Frankrike, Spania og Danmark. Den første kvelden var Utenriksdepartementet vertskap for en middag på Bryggen Tracteursted – der hovedpersonen selv også var til stede.

– Det å se ham, hilse på ham, forsterker det at det er lett å fortsette kontakten med ham, forteller Winje.

Som del av vestlandsvisitten fikk journalistene eksklusive intervjuavtaler med den ellers mediesky forfatteren. Winje opplyser at det er gjort store intervjuer med både El País og The New Yorker, og at en tysk journalist arbeider med et timelangt radioprogram.

– Hvordan skal disse bøkene få leve i konkurranse mot alt annet? Det å gi dem litt mer kjøtt på beinet, er veldig interessant og jeg tror det betyr litt mer enn vi tror. Det gir inntrykk med sånne besøk. Hvilke bøker blir valgt ut til å bli omtalt? Jo bedre innsalget er, og jo mer kvalitet det er i det, desto større er sjansen for at ting skal skje.

.

Nobel-posisjonering?

I tillegg til Utenriksdepartementet, samarbeidet Winje Agency med Litteraturhuset i Bergen, Fosses forlag Samlaget og NORLA (Senter for norsk skjønn- og faglitteratur i utlandet).

Jon Fosse har de siste årene vært høyt oppe på bookmakernes lister over hvem de anser som sannsynlig at vil motta Nobelprisen i litteratur. Gina Winje er med på at «den muligheten er opplagt», men prøver likevel å ikke tenke så mye på det.

– Skulle han få den, er det i hvert fall en del som er ekstra godt forberedt.

– Er noe av målet med merkevarebygging av Jon Fosse å øke sjansene for nobelpris?

– Det er overhodet ikke hensikten. Det er helt søkt. Man kan ikke markedsføre seg til den. Det er bare meg, så jeg trenger dessuten alvorlig hjelp hvis han skulle få den. Jeg skjønner at det er gøy å spørre, men det er ikke så gøy å svare.

Les mer om mer disse temaene:

Elias Bakken Johansen

Elias Bakken Johansen

Vårt Land anbefaler

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur