Kultur

Spilte bort firmaet, ekteskapet og andres tillit

PENGESPILL: Etter over 20 år som spillavhengig raknet alt for Carl Bugge Nicolaysen. Nå forsøker han å komme seg videre ved hjelp av og joggesko og gudstro.

Første nyttårsdag 2020 sprakk boblen. I lokalavisen og på sosiale medier ble 39-åringen utpekt som en svindler og en bedrager.

– Når jeg ser tilbake nå, tenker jeg: Hva holdt jeg på med? Jeg hadde skapt et firma som var drømmen min. Og så ødela jeg alt for meg selv. Ikke bare det: Jeg brøt andres tillit og såret dem. Jeg var desperat i min avhengighet og tok dårlige valg. Det beklager jeg så sterkt jeg kan. Og jeg tar konsekvensene ved å prøve å gjøre opp for meg.

Den solbrune og veltrente Kristiansandsmannen rister på hodet. Han forstår at det kan være delte meninger om at han går ut med sin historie. Men han ønsker å være ærlig med seg selv. Ved å være åpen håper han å kunne hjelpe andre som sliter med avhengighet.

– Vi kan lære mye av andres livshistorier, de kan man aldri argumentere mot. Mange mener jeg burde gjemme meg, men jeg vil være synlig. Jeg vil eie min egen historie og være en ressursperson for andre som trenger å ta noen tøffe valg.

Carl Bugge avbildet ved Tøyenparken. Han led av spilleavhengighet og har løpt seg ut av det.

---

Carl Bugge Nicolaysen

  • Alder 39
  • Bosted: Kristiansand
  • Sivilstatus: Skilt, to barn
  • Yrke: Digital markedsfører
  • Hobbyer: Løping og fotball
  • Dømt til samfunnsstraff for bedrageri og svindel i 2010 og 2020
  • Hjelpelinje for spillavhengige: 80080040 eller post@hjelpelinjen.no

---

Gjenoppleve kicket

Om lag 60 prosent av den voksne norske befolkningen deltar i pengespill. Av disse anslår Helsenorge.no at om lag 55.000 nordmenn har problemer med avhengighet, og at dobbelt så mange er i faresonen.

Symptomene på spillavhengighet er at du ikke kan kontrollere lysten til å spille. At du bruker mer tid og penger enn du burde. At du blir irritert når noen forstyrrer spillet. At spillet kan sette deg i en transelignende tilstand. Og at spillingen har gått ut over arbeid, utdanning, familie eller venner.

Disse gruppene er mest utsatt: Menn, innvandrere, personer som har lav utdanning og går på offentlig stønad.

Bortsett fra at han er mann, passet ikke Carl Bugge Nicolaysen inn i disse kategoriene. Han vokste opp i Asker i det han kaller et godt møblert hjem. Selv tror han at spilleavhengigheten ble trigget allerede da han som 15-åring spilte på en automat på senteret og vant 2.000 kroner.

– Det var mye penger for en tenåring den gangen. Det ga et kick. Og det var et eller annet i meg som gjorde at jeg ikke tok pengene og gikk, slik de andre guttene gjorde, men fortsatte å spille. Jeg ville gjenoppleve kicket.

I flere perioder av livet har 39-åringen klart seg bra. Han har jobbet i administrasjonen i Filadelfia i Kristiansand. Han eide et crossfitsenter i hjembyen og han organiserte treningsreiser. Samtidig var det kjent for mange at han var dømt for bedrageri allerede i 2010. Også det handlet om at han brukte andres penger til spill.

– Spillavhengighet rammer mennesker du ikke vil tro det om. Det er ofte ressurspersoner med gode jobber og mye penger, derfor kan de holde det skjult lenge.

Carl Bugge avbildet ved Tøyenparken. Han led av spilleavhengighet og har løpt seg ut av det.

– Reinspikka galskap

Den store smellen kom for Carl Bugge Nicolaysen da han måtte kansellere en tur for en gruppe fra Harstad. Han hadde spilt bort pengene deres sånn at han ikke kunne refundere dem. Kundene fant ut hva som hadde skjedd og slapp nyheten ut på sosiale medier. Harstad Tidende og Fædrelandsvennen fanget det opp. Korthuset klappet sammen.

Valgene vi gjør er til syvende og sist det som definerer oss og setter retning

—  Carl Bugge Nicolaysen

– Jeg er god på relasjoner, så det var nok et sjokk for mange at jeg kunne gjøre noe sånt. Patologisk spillavhengighet er en diagnose som ikke er så lett for andre å få øye på. All avhengighet har en fase hvor du tror du har kontroll, før du mister den. Men du er avhengig også i den første fasen. Jeg ser det nå. Det var reinspikka galskap.

– Var spillingen viktigere enn familien?

– Nei og ja. Det er to forskjellige plan. Men valgene jeg gjorde kostet meg ekteskapet. Og valgene vi gjør er til syvende og sist det som definerer oss og setter retning. Jeg bruker den innsikten nå, men med omvendt fortegn. Jeg vet at gode valg fører til nye gode valg, som vil åpne muligheter for meg.

Tro og sko

Samfunnsstraff og erstatningsplikt. Det var dommen Carl Bugge Nicolaysen fikk både i 2010 og 2020. Han har sonet sin tid og er snart ferdig med å betale for den siste dommen.

– Jeg har tatt dårlige valg og må ta konsekvensene av det. Jeg har tilstått og vil være åpen om hvilke desperate ting jeg har gjort som spillavhengig. For å snu om på livet, må jeg ta ansvar for hva jeg har gjort og ta et oppgjør med det.

Etter smellen valgte den skandaliserte forretningsmannen å legge seg selv inn til psykiatrisk behandling. Presset fra alle kanter var stort, mange var fly forbanna på ham og psyken hans var helt nedkjørt.

– Jeg var nok en kandidat til å ta mitt eget liv. Heldigvis skjønte jeg alvoret selv. På klinikken fikk jeg i oppgave å skrive ned hva som var det viktigste for meg når jeg kom ut igjen. Der skrev jeg at det viktigste er barna mine, at jeg skal leve for dem, og at jeg har alle muligheter til å være en god pappa.

I tillegg til barna nevner Bugge Nicolaysen to viktige faktorer for at han har kommet seg på beina igjen:

– Troen på Gud og relasjonen til Jesus er en grunnpilar for meg. Alle som har gått på møter har hørt forkynnelse om at Gud bærer oss når vi har det vanskelig. Nå har jeg erfart det på ordentlig. Jeg har vært i dødsskyggens dal, og jeg var ikke alene der. Men jeg måtte gå den tunge veien ut selv.

– I tillegg fant jeg løpingen. Det lå ikke i kortene. Som gammel fotballspiller hatet jeg å løpe. Men så leste jeg om artisten Staysman som hadde begynt å gå en mil hver dag. Da tenkte jeg: Kan han, kan jeg! Og det funka. For å spare tid, begynte jeg gradvis å løpe i stedet. Nå har jeg med meg løpesko uansett hvor jeg er, smiler Bugge, og viser fram et par kritthvite, nye Nike-sko med karbonplate og en såle som snart skal bli slitt.

– Hva liker du ved løpingen?

– I starten mislikte jeg å løpe, men jeg likte det løpingen gjorde med meg. Det endret psyken min. Og nå elsker jeg å løpe. Målet mitt er å komme under 40 minutter på mila før jeg er 40. Det skal holde hardt. Jeg har ansatt en egen trener, og jeg bruker heller penger på det enn å gå i andre typer terapi. For meg gjør det bedre nytte.

– Har du erstattet en avhengighet med en annen?

– Det er et godt spørsmål. Jeg er obs på den fallgruven. Jeg vil ikke kamuflere problemet mitt og unngå å jobbe med årsakene. Så løpingen er ikke løsningen. Løpingen er et verktøy jeg bruker for å ta tak i alle de tingene jeg må jobbe med. Jeg er spillavhengig, og jeg vil alltid være det.

– Er det farlig å tenke at du er frisk?

– Det er farlig å være uærlig. Kristne venner sier til meg at nå er jeg løst fra den lasten jeg hadde. Nei, sier jeg, jeg må anerkjenne at dette er en diagnose jeg har resten av livet, og jeg må ta hensyn til det. Jeg kunne sikkert levert en lottokupong på lørdag, og det kunne gått bra, men hva hvis jeg vant en stor sum? Da kunne ting raknet igjen. Derfor fortsetter jeg å gå i samtalegrupper og jeg vil aldri tro at jeg er frisk fra dette.

Carl Bugge avbildet ved Tøyenparken. Han led av spilleavhengighet og har løpt seg ut av det.

Frelst x 2

Carl Bugge Nicolaysen sto fram med sin historie tidligere i år i løpebladet Kondis. Han satte som forutsetning for det intervjuet at han skulle få fortelle hele livshistorien sin.

– Når jeg fronter løpingen min sånn som jeg gjør, så er det for å formidle til andre at det er mulig å endre livet sitt. Jeg fikk mange henvendelser etter intervjuet i Kondis og det kjennes godt at noen sier jeg er en rollemodell. Hvis mine dyrekjøpte erfaringer kan gjøre en forskjell for noen, så vil jeg gjerne gi dette tabuet et ansikt.

– Er det likheter mellom det å være løpefrelst og det å være kristenfrelst?

– Ja, begge steder finner man et meningsfylt miljø og et godt fellesskap. Det å bli frelst betyr ikke at du får et problemfritt liv, det betyr bare at du har noen med deg og at du ikke er alene. Troen min gir meg verdi, og jeg tror at Gud har skapt meg akkurat sånn som jeg er. Jeg må bare bruke evnene mine bedre enn jeg har gjort fram til nå.

Kasinoet i lomma

Politisk rådgiver Magnus Pedersen i Spillavhengighet Norge opplyser til Vårt Land at mange tidligere spillavhengige fikk tilbakefall i begynnelsen av koronapandemien. Nedstenging, tap av arbeid, isolasjon og angst gjorde mange sårbare over natten.

– Statistikken viser en økning i antall mennesker som tok kontakt med oss. Kasinoet i lomma ble for mange den underholdningen eller det håpet om inntekt som de ønsket seg. Dessverre førte det ofte til avhengighet og økonomisk ruin, sier Pedersen.

Mange mistet også behandlingstilbudet sitt i denne perioden. Spillavhengighet Norge venter spent på neste års befolkningsundersøkelse og hvilket bilde den gir av dette problemet etter pandemien.


Les mer om mer disse temaene:

Lars Gilberg

Lars Gilberg

Lars Gilberg er journalist i kulturavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur