Kultur

Andreasprisen går til filmen «Utvandrerne»

FILMPRIS: Erik Poppe får årets Andreaspris for «Utvandrerne». Regissørens store ønske er at Kristinas flukt skal bevege oss til å forstå mødre på flukt i dag.

– Det er fantastisk for filmen å få en slik utmerkelse. Dere vet ikke hvor viktig dette er for oss, sier Erik Poppe.

Filmen, som har norsk kinopremiere 2. september, forteller historien om Kristina og Karl Oskar som midt på 1800-tallet ser seg tvunget til å forlate Sverige for å gi familien en ny sjanse i Amerika. Den er basert på Vilhelm Mobergs Utvandrer-tetralogi.

Intervjuet mødre

Andreasprisen blir delt ut av Vårt Land, Film og Kino og Filmfestivalen i Haugesund. Juryen begrunner tildelingen med at filmen «tar for seg dype spørsmål om kulturell og religiøs identitet», og berømmer «filmskapernes vilje og evne til å utforske disse eksistensielle spørsmålene med høy kunstnerisk kvalitet».

– Begrunnelsen inspirerer meg. Hele veien har poenget vært å gi publikum en større nærhet og forståelse for hvorfor så mange den gangen og nå er presset til å legge på flukt. Håpet er å gi mer kunnskap om mennesker for bedre å kunne møte dem og stille opp for dem uansett etnisk og religiøs bakgrunn, sier han.

– Juryen framhever filmens behandling av brytninger mellom ulike former for gudstro – og tilhørende fordommer. Hvordan har dere jobbet med det?

– Jeg har utført en rekke dybdeintervjuer med mødre i norske og svenske innvandrerfamilier. Jeg har også fått deres voksne barns beskrivelse av familielivet og rollene som mødrene spiller. Nesten gjennomgående viser mødrene seg å være limet i familie og hverdag, forteller Poppe.

Samtidig har han erfart at det til slutt er mødrene som sitter igjen med det største offeret av dem alle.

– De bærer på en tyngre samvittighet for dem de har forlatt. Først og fremst opplever jeg imidlertid deres takknemlighet for å finne et trygt hjem for familien.

---

Andreasprisen

  • Andreasprisen er en økumenisk filmpris som er et samarbeid mellom Den norske filmfestivalen, Film&Kino og avisen Vårt Land.
  • Juryen har bestått av Rune Steensnæs Engedal, Hanne Jacobsen, Kristin Aalen og juryleder Alf Kjetil Walgermo.

---

Desperate Kristina

Poppe kjenner igjen den dårlige samvittigheten i Mobergs Kristina.

– Spørsmålet blir ofte reist om hvorfor vi ikke ser disse kvinnene. Fedrene ser vi i yrkeslivet. Barna deres tar utdanning. Mens de får et nytt liv, sitter kvinnene ofte igjen. Dette er problematisk for dem. Jeg ønsket å skildre dette gjennom Kristinas historie.

Selv om han ikke har laget en politisk film, minner han om at vi alle spiller en politisk rolle i hvordan vi tenker og handler.

– Kristina blir helt desperat etter å søke fellesskap med sine landsmenn. Det ser vi også i de religiøse miljøene i dag.

Erik Poppes "Utvandrerne"

Nasjonalepos

Fra 1820 til 1930 utvandret 33 millioner europeere til Nord-Amerika. Rundt 1,2 millioner av dem kom fra Sverige og 800.000 fra Norge. Vilhelm Moberg (1898-1973) skrev fire romaner om Kristina og Karl Oskars utvandring fra Småland til Minnesota, og i Sverige er romanene å regne som en nasjonalfortelling. Bøkene ble filmatisert av Jan Troell på tidlig 1970-tall. I 1995 skrev Abba-duoen Benny Andersson og Björn Ulvaeus musikalen Kristina från Duvemåla.

– Hvorfor grep du til en klassiker som i tillegg er mesterlig filmatisert tidligere?

– Jeg fikk muligheten til å tolke de fire romanene på nytt. Dette er ikke en ny versjon av Troell. Jeg tar et utsnitt og følger Kristina, Karl Oskar og deres barn. Et barn går tapt for øynene på dem hjemme. De må krysse et hav som tar mange liv. Den historien opplever jeg identisk med verden slik den er i dag.

Dødelig rute

Ifølge UNHCR passerer det totale antall flyktninger i verden i år 100 millioner. 24.495 mennesker er meldt savnet i Middelhavsområdet siden 2014. I løpet av året har så langt minst 850 mistet livet eller er meldt savnet. Tallene er fra Den internasjonale organisasjonen for migrasjon (IOM). Middelhavet fortsetter å være verdens dødeligste migrasjonsrute, konstaterer Leger uten grenser.

Til filmens rulletekst synger den svenske artisten Laleh i filmens signaturlåt: «Ja, här lever minnet av ett hav / I oss som blev kvar / Som får stå på land / I oss som blev kvar»

Erik Poppe forteller at Laleh fikk se klipp av filmen. Døgnet etter fortalte hun at hun sangen var skrevet. Slik kom sangen med i filmen.

I Sverige har mottakelsen vært blandet. Flere reagerer på at de norske manusforfatterne Anna Bache-Wiig og Siv Rajendram Eliassen har skåret ned Mobergs fortelling. Samtidig er filmen nominert til åtte «Guldbaggar», som er Sveriges Amandapris. Poppe er overrasket over at så mange svensker ikke var klare for en ny tolkning.

– Da filmen åpnet i Danmark og Storbritannia for litt over en uke siden, hadde ikke folk på samme måte bøkene eller Troells filmer med seg. Der har mottakelsen vært over all forventning, og The Guardian skriver at det er en film man må få med seg.

Tredje Andreas

– Du fikk Andreasprisen også for Hawaii, Oslo og De usynlige. Hva er fellestrekk ved dine filmer?

– Jeg ønsker å løfte fram trosspørsmål og betydningen av å tro. Jeg vil skildre miljøene med respekt. Filmen De usynlige bringer publikum inn i en kirke til et møte med organist og prest for å vise hvem de er som bærer på kallet. Det er mennesker med et refleksjonsnivå som gir muligheter til å heve refleksjonsnivået uten at det virker påtatt. Dessuten er jeg selv bærer av en dyp humanistisk tanke om likhet og respekt. Jeg opplever livet som en gave jeg har fått, og jeg vil løfte fram de verdiene og historiene jeg selv står for.

– Hva er sjansene for en oppfølger til Utvandrerne?

– Siden jeg bruker et par år på hver film, begynner jeg å få dårlig tid. Det er fortsatt flere univers jeg mener publikum fortjener å bli kjent med. Nå jobber jeg med den usedvanlig gripende historien om møtet mellom sjelesørger Peder Olsen og Vidkun Quisling i fengslet før henrettelsen. Det er en beretning som går rett inn i kjernen av de humanistiske temaene vi har snakket om, svarer Poppe.

---

Tidligere vinnere

  • 1985: Åke og hans verden (Allan Edwall)
  • 1886: Offeret (Andrej Tarkovskij)
  • 1987: Anger (Tengis Abuladze)
  • 1988: Bird (Clint Eastwood)
  • 1989: Jesus av Montreal (Denys Arcand)
  • 1990: God aften, Herr Wallenberg (Kjell Grede)
  • 1995: Kristin Lavransdsdatter (Liv Ullmann)
  • Hederlig omtale: Rød (Krzysztof Kieslowski)
  • Spesialpris: Matteusevangeliet (Pier Paolo Pasolini)
  • 1996: Dead Man Walking (Tim Robbins)
  • 1997: Løftet (Jean-Pierre og Luc Dardenne)
  • 1998: Bare skyene beveger stjernene (Torun Lian)
  • 1999: Det begynner i dag (Bertrand Tavernier)
  • 2000: Troløs (Liv Ullmann)
  • Hederlig omtale: The Straight Story (David Lynch)
  • 2001: Sønnens rom (Nanni Moretti)
  • Hederlig omtale: Elling (Peter Næss)
  • 2002: Vektløs (Sigve Endresen)
  • Hederlig omtale: Changing Lanes (Roger Michell)
  • 2003: Pianisten (Roman Polanski)
  • 2004: Hawaii – Oslo (Erik Poppe)
  • 2005: Giganten (Arne B. Rostad og Hallvar Bræin).
  • 2006: En ubehagelig sannhet (Davis Guggenheim, USA)
  • Hederlig omtale: Das leben der anderen (Florian H.V. Donnersmarck)
  • 2007: Du levende (Roy Andersson, Sverige)
  • Hederlig omtale: This is England (Shane Meadows)
  • Ærespris fra juryen: Gudmund Hummelvoll
  • 2008: De usynlige (Erik Poppe)
  • 2009: Det hvite båndet (Michael Haneke)
  • 2010: Om guder og mennesker (Xavier Beauvois, Frankrike)
  • 2011: The Tree of Life (Terence Malick, USA)
  • 2012: Amour (Michael Haneke, Frankrike/Tyskland/Østerrike)
  • 2013: Fortiden (Asghar Farhadi, Frankrike/Iran)
  • 2014: Korsveien (Dietrich Brüggeman, Tyskland)
  • 2015: Far From Men (Davis Oelhoffer, Frankrike)
  • 2016: Angus dei (Anne Foutaine, Eric Nicolas Altmeyer)
  • 2017: Jupiters måne (Kornel Mundruczo, Tyskland/Ungarn)
  • 2018: En dommers dilemma (Richard Eye, Storbritannia).
  • 2019: I trygge hender (Jeanne Herry, Frankrike)
  • 2020: Kunstneren og tyven (Benjamin Ree)
  • 2021: The Man Who Sold His Skin (Kaouther Ben Hania)
  • 2022: Utvandrerne (Erik Poppe)

---


Les mer om mer disse temaene:

Arne Guttormsen

Arne Guttormsen

Arne Guttormsen er kulturjournalist i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur