Kristen gründer: Den norske kirke fremstår næringslivsfiendtlig

– Fremfor å polarisere mot næringslivet, bør Den norske kirke i langt større grad være en konstruktiv kraft i hvordan menneskelig kapitalisme kan se ut.

Forfatter og gründer Hermund Haaland mener Den norske kirke (DNK) ikke er i tett nok berøring med norsk næringsliv, og at DNKs tilnærming til næringslivet er et misforstått engasjement.

– Det er helt grunnleggende for å løse klimakrisen og de store ulikhetene, som kirken jo er opptatt av. Disse globale utfordringene må løses i dialog med næringslivet. Ved å fremstå så næringslivsfiendtlige som de ofte gjør, står de i fare for å miste muligheten til å påvirke morgendagens økonomiske tenkning og system.

[ Hauge-forfatter: – Det går kaldt nedover ryggen på meg når jeg tenker på hvordan statskirken har fungert politisk ]

– Se til Hauge

I den ferske boka Haugianerne forsøker forfatter Trygve Riiser Gundersen å omskrive deler av bildet ettertiden har skapt av Hans Nielsen Hauge (1771-1824). I Vårt Land argumenterte han nylig for at Hauge ble utsatt for et «konservativt kupp», og at heltefortellingene fra 1870-tallet står i veien for Hauges radikalitet.

– Å få belyst Hauge-historien fra flere vinkler, tror jeg bare er sunt og kan bidra til å gi en bredere forståelse av både mannen og bevegelsen, og ikke minst virkningen av den. Så tror jeg det er gode grunner til at lavkirkeligheten tok til seg Hauge-arven mer aktivt enn den etablerte kirken og de mer liberale delene av kirken, sier Hermund Haaland.

Han mener DNK har mye å lære av seriegründeren og vekkelsespredikanten som i fjor hadde sitt 250-årsjubileum. I løpet av en åtteårsperiode bidro Hans Nielsen Hauge til å skape nær 150 bedrifter og opp til 8.000 arbeidsplasser.

– Det sentrale for ham var ikke økonomi og omsetning i seg selv, men å bygge samfunn og gjøre livet bedre for mennesker. Det lavkirkelige Norge har vært avhengig av å skape sine egne inntekter, og har latt seg inspirere av Hauges entreprenørskap, sier Haaland, og legger til:

– Den norske kirke har fått sitt inntektsgrunnlag fra staten, og har ikke trengt å tenke på økonomi på den samme måten. Da er man ikke i berøring med næringslivet, og det kan bli lett heller å heve seg over det.

– Hvordan da?

– At man ser på næringslivet som noe mindreverdig, noe langt unna det åndelige eller akademiske.

Haaland, som tidligere var utviklingsleder i tankesmien Skaperkraft, mener DNKs politiske bakteppe er en annen forklaring. Når DNK snakker om næringslivet, mener Haaland, er det ofte med negativt fortegn med tanke på grådighet og miljøvern.

– Det er har vært en venstrevridning i kirkens engasjement siden 1970-årene med økt fokus på sosialt etisk engasjement, og da er det naturlig at man ikke akkurat er bestevenn med næringslivet. Jeg tror ikke det er planlagt vond vilje, men det økende engasjement for sosial rettferdighet får veldig ofte uttrykk som kritikk fremfor konstruktiv dialog. Jeg mener vi trenger kirkens stemme for å skape et bedre og mer bærekraftig økonomisk system i årene som ligger foran.

[ Bokanmeldelse: «Riiser Gundersen gir ny innsikt i Hauge-bevegelsen» ]

– Har mer å gå på

Kirkerådsleder Kristin Gunleiksrud Raaum kan ikke i farten huske at Den norske kirke har polemisert direkte, men skjønner likevel at man kan sitte igjen med det inntrykket.

– Vi har vært opptatt av flere klima- og fordelingsspørsmål, og snakket lite om den formen for verdiskapning som ligger i næringslivet. Jeg har likevel til gode å møte holdninger til næringslivet som tilsier at kirken har snudd dem ryggen.

Raaum mener på sin side at DNK har mye å tjene på et tettere samarbeid med næringslivet, og «innrømmer gjerne at vi har litt å gå på». På spørsmål om Den norske kirke er næringslivsfiendtlig, er svaret et klart nei.

– Men dersom etterlatt inntrykk at vi er nettopp det, er det noe vi må se på. Jeg tar dette som en konstruktiv påminnelse.

Kirkerådslederen er enig med Haaland i at de globale utfordringene kirken er opptatt av, løses i samspill med næringslivet.

– Min opplevelse når det gjelder klimautfordringen er at store deler av næringslivet er like opptatt av det som kirken er, og en del av løsningen ligger nettopp i arbeidet som skjer i næringslivet.

Om ikke av global, miljømessig karakter, trekker hun like fullt frem et eksempel fra en gang kirken faktisk samarbeidet med næringslivet: samtaletilbudet 13-20, som startet som et samarbeid mellom Sandvika storsenter, Bærum kommune, politiet og kirken for å få bukt med nasking på kjøpesenteret.