Søren Kierkegaard (1813–1855) er Skandinavias mest kjente filosof. Likevel er det nok ytterst få som kan si de har lest alt dansken har skrevet. Det kan komiker Lars Berrum og filosof Einar Duenger Bøhn, som sammen med sine podkastlyttere har tatt seg gjennom alt som finnes av filosofen på norsk.
Det er ikke første gang Einar Duenger Bøhn begir seg ut på et slikt prosjekt. Han har gjort det samme med Friedrich Nietzsche sammen med komiker Kristopher Schau, og leser også hele Bibelen sammen med filosof Ole Martin Moen.
Nå var turen kommet til en podkast om Søren Kierkegaard, sammen med komiker og sykepleier Lars Berrum.
Forføreren Kierkegaard
Vårt Land møter de to podkastvertene etter en innspilling hjemme hos Bøhn.
Kierkegaard evner å aktualisere psykologi, teologi, litteratur og filosofi, blir det sagt rundt bordet. De er begge sterkt fascinert av produksjonen til dansken som døde bare 42 år gammel i 1855. Filosofen oppleves i dag som tidløs, mener de.
– Det er masse fra 1800-tallet som er helt utdatert, fordi det var så tidsbetinget, men Kierkegaard evner å ta det lille lokale borgerlige fenomenet i Køben i 1840 og heve det opp til et nivå som gjør at det er relevant overalt, sier Einar Duenger Bøhn, som kaller det magisk.
– Dikterens oppgave er ifølge Kierkegaard å løfte det man skriver slik det blir noe som kan gjenta seg fra generasjon til generasjon.
Det er ikke det eneste Kierkegaard får til. Han er også en forfører av den kristne tro, skal vi tro Lars Berrum. En dyktig en som sådan. Etter titalls timer med Kierkegaards skrifter i hånden og i hodet har filosofens tanker begynt å slå rot for alvor.
– Han har tatt meg med på en reise. Det er som om jeg forstår at jeg ikke kan oppnå det høyeste i livet uten å bli religiøs, sier Berrum nesten forundret.
– Men samtidig tar han meg på at jeg ikke har motet til det. Jeg tør ikke. Jeg tør ikke hengi meg, selv om jeg ser at hvis jeg gjør det, vil jeg oppnå salighet og ro.
Foran Berrum ligger en godt brukt Kierkegaard-bok, nærmest rasert i post-it-lapper og understrekninger.
– Jeg har aldri vært nærmere å slå helt om og bli fullt ut religiøs. Og jeg har jo alltid vært søkende. Jeg har alltid vært åpen, sier han.
– Har vi valgt oss selv i livet?
Hvordan endte Lars Berrum opp med å føle seg tvunget til å følge Kierkegaards tankerekke? Det er ikke argumentene som gjør det, mener filosof Bøhn.
– Egentlig har han ikke et eneste argument. Det er det som er fascinerende, syns jeg. Han bare forteller og viser, og setter opp ekstreme arketyper. Det får jeg som leser til å tenke over om jeg er han, han eller han?
Berrum supplerer:
– Det er nesten umulig å lese Kierkegaard uten å reflektere over eget liv. Har vi valgt oss selv i livet, har vi gjort det ordentlig? Har jeg valgt meg selv til det absolutte, i møte med verden?
Det er tre kjente arketyper, eller stadier, som innprentes for den som leser danskens filosofi. Disse brukes til å overbevise leserne om hvordan livet bør leves.
– Han gir oss estetikeren, etikeren og den religiøse. Det vi har kommet frem til er at alle i en eller annen grad er etikeren. Det er veldig vanskelig å se for seg hvem som er estetikeren og hvem som er religiøs i den forstand Kierkegaard snakker om.
– Har man likevel eksempler på disse ytterpunktene?
– Eksemplet til Kierkegaard er jo den mytiske Don Juan som estetikeren. Han bare attrår og søker nye kvinner og øyeblikk, og søker aldri noe høyere som står seg. Eksemplet på den religiøse er Abraham, som ofrer Isak. Han er kremeksemplet og Troens Far, som Kierkegaard kaller ham. Når han ofrer Isak for Gud suspenderer han all etikk for å ofre noe for Gud. Dette er de mytiske ytterpunktene, og imellom finner du alle oss andre.
Selvmordsbomberen
– Hvilke eksempler på ytterpunkter kan vi tenke oss i verden rundt oss?
– Hvis det finnes noen som har motet til å være den religiøse er det muligens noen gærne selvmordsbomberne, som ofrer alt for et kall.
– Men det er nødvendigvis ikke så enkelt, kontrer Berrum.
– Abraham kunne ha pratet hele veien til ofringen, men han gjorde det ikke. Om han hadde gitt hint om hva som skulle skje, hadde han ikke vært Abraham. Da ville han vært en morder, mener Kierkegaard. Ekstremistene som skal forkynne handlinger med videoer av halshugging, kategoriseres ikke riktig, de har ikke funnet religionen subjektivt.
Einar Duenger Bøhn nikker. Selv om de er to likemenn, er det fortsatt en lærer og læregutt-stemning dem imellom. Mest av alt skapt av lekmann Berrums ydmykhet ovenfor filosofiprofessoren.
– Ja, for da er det bare for det ytre du gjør det, sier Bøhn og fortsetter:
– Den kristne troens ridder, som han kaller det, er den som i uendelig resignasjon kaster seg ut i troen på noe evig. Det er som en slags martyr, fordi han ofrer alt for en sak, men det skal være en ren subjektiv sak som bare står mellom deg og Gud, og ikke noe du skal legge ut på Instagram. Det er derfor Abraham ikke kan prøve å forklare det til kona og ungene, fordi de kommer ikke til å skjønne det.
Jeg tror du til en viss grad kan lese Kierkegaard som ateist, fordi han tvilte så fælt
— Einar Duenger Bøhn, filosof
Å lese Kierkegaard som ateist
Filosof Einar Duenger Bøhn er klar på at Kierkegaards skrifter ofte er dynket i tung kristendom, men åpner opp for at man kan lese ham annerledes også.
– Jeg tror du til en viss grad kan lese Kierkegaard som ateist, fordi han tvilte så fælt. Det er derfor han legger det han skriver i munnen på pseudonymer, for han vet ikke helt hvor han er. Hvis du leser Augustin, er det en troende mann. Han har null tvil. Men Kierkegaard er full av nyanser og tvil.
Det får Lars Berrum til å legge ut på en liten refleksjon på hvor Søren Kierkegaard står blant dagens kristne.
Trykker de ham til sitt bryst, eller er tvilen for altomfattende? spør han og brer den ene foten over den andre.
– Konklusjonen er uansett at alle, ikke bare de kristne, burde lese ham, slår Bøhn fast.
