Risikerer straff for å være seg selv

– Det er først og fremst afrikanerne som selv er lesbiske, homofile og spesielt transpersoner, som blir utsatt for aller mest hets og trakassering. Det er de det først og fremst handler om. Jeg tror og håper at jeg skal klare å stå i ubehaget som jeg vil oppleve.

Det sier journalisten Vegard Tjørhom som snart flytter til Cape Town eller Nairobi for å bli NRKs nye Afrika-korrespondent. I dag diskuterer NRK om den fem år lange strafferammen for homofili i Kenya gjør at valget faller på Cape Town.

Fem års strafferamme er imidlertid ingenting i forhold til andre land Tjørhom skal dekke på veien. I Sudan, Mauritania, samt deler av Somalia og Nigeria, er det dødsstraff.

– Jeg velger det selv

– Tidligere har det ikke vært noe jeg har tenkt mye på, men da hadde jeg heller ikke noen mannlig kjæreste. Det er jo noe å ha i bakhodet, men jeg tenker det er afrikanske homofile dette egentlig handler om. Jeg må ta mine forholdsregler. Rent juridisk er det «handlingen homoseksualitet», og ikke legningen, som eventuelt er ulovlig, og jeg har ingen planer om å reise rundt i Afrika og være kriminell på den måten, sier han og ler. Han tar det med bemerkelsesverdig letthet.

– Men jeg må bo i et land hvor jeg vet jeg kan leve relativt fritt. Ellers er jo uansett mye av denne jobben å krype inn i et skap der jeg ikke kan være åpen om den delen av livet mitt og må komme med halvsannheter. Det er jeg forberedt på. Til syvende og sist er det ikke meg som vestlig dette handler om. Jeg velger dette. Jeg har lyst på denne jobben. Det kommer ikke som et overraskelse på meg at de skeives rettigheter er dårlige i veldig mange av de landene jeg skal dekke.

[ Frontlinja i Sør-Sudan går midt mellom to landsbyer ]

Løfte dekningen

Tjørhom ønsker å løfte dekningen av Afrika som han i lang tid mener ikke har vært god nok.

– Jeg har lyst til å være med på å jevne ut forskjellene i Medie-Norges dekning fra kontinent til kontinent. Vi er opptatt av Vesten, våre allierte i USA og våre naboer i Europa. Det er veldig mange forståelige grunner til at dekningen er ganske skeiv rent geografisk, men desto mer trenger man noen som prøver å sette seg inn og forstå de andre landene.

Det snakkes mye om migrasjon, men kun om å stanse den. Altfor sjelden om røttene og årsakene bak det som skjer, sier Tjørhom.

– Vi knytter Afrika for fort opp til våre egne interesser. Der ligger det en utfordring. Vi må se det mer fra det afrikanske perspektivet.

For mye lettvinte forklaringer

Utfordringen i Afrika-dekningen ligger ikke bare hos avsenderen, men også i nordmenns begrensede kunnskap om kontinentet.

– Det er selvfølgelig igjen preget av den dårlige mediedekningen.

Inntrykket man blir sittende igjen med kan fort være fattigdom, nød og at ingenting noen gang blir bedre, sier Tjørhom og refererer blant annet til kommentarfeltene som stadig fylles opp av folk som har «gitt opp» Afrika og gjentar et mantra om at «de alltid har sultet der nede» og at «de nå må fikse det selv». Tjørhom rister på hodet.

– Det eksisterer mye lettvinte forklaringer, forutinntatte holdninger og at man ofte ser på Afrika som noe svart-hvitt og går glipp av nyansene.

– Hvilken positiv utvikling ser vi nå?

– Det mest positive er det tiltagende regionale samarbeidet. Det er en økende vilje til at afrikanske land bidrar inn i militære operasjoner. Den Afrikanske Union har hatt sin egen styrke og i Mosambik har for eksempel disse hjulpet til i kampen mot jihadister, sier Tjørhom.

– Det samme ser man i Vest-Afrika. Naboland stiller krav til Mali og innfører sanksjoner når landet utsetter demokratiske valg og militærjunta styrer. Da sier de andre landene ifra. Det er mye bedre slik enn at europeiske land og tidligere kolonimakter skal komme med sine pekefingre. Det er afrikanere og afrikanske ledere lei av, sier han videre.

[ «Gullrush» for gass kan bremse fornybart i Afrika ]

Afrika om 50 år

– Hvor tror du Afrika er om 50 år?

– Afrika er et kontinent med veldig porøse landegrenser, og det ser du i Vest-Afrika nå. Et problem med jihadister i Mali har vokst til å bli et problem i Burkina Faso, og nå også i Togo. Det er ikke sånn at et land kan utvikle seg i en veldig god retning om nabolandet sliter. Selv om ting går veldig bra i Zambia blir de påvirket av at ting ikke går fullt så bra i Mosambik eller Zimbabwe.

Tjørhom sier videre at spørsmålet om Afrikas fremtid er umulig å svare på, men han tar likevel sats og prøver seg på et kort svar:

– Afrika er et kontinent som har dårligere forutsetninger for å klare seg på den internasjonale arenaen enn de andre. Afrika har slitt med at de ikke har en stormakt som taler deres interesser. Kontinentet blir ofte en brikke i et stormaktsspill og de har aldri blitt en betydelig aktør i verdenshandelen. Dette er utfordringer afrikanske land har hatt i mer enn 50 år, og de er der nok om 50 år også.