Kultur

Rammstein inviterte blinde opp på scenen før konsert

SYNSTOLKING: Jon Kristian Grønli kan ikke se alt som foregår på en scene. Rammstein inviterte ham opp på scenen til omvisning før konsert.

«Har du synshemninger og billett til Europa-turneen? Rammstein inviterer deg til å bli med og utforske scenen før konserten!»

Det skriver Rammstein på sin offisielle konto på Instagram. Det tyske industrielle metalbandet spilte på Bjerke travbane søndag for 60.000 publikummere. Dermed har de skrevet seg inn i historien, med den største konserten i Norge med betalende publikum. Og de har altså fått som vane å invitere svaksynte og blinde publikummere på scenen før konsertene sine. Slik kan de med redusert syn få kjenne på og høre om hva som skjer på scenen for å få en bedre opplevelse av konserten etterpå.

Man utelukker veldig mange fra veldig mye ved å ikke ha synstolking

—  Øyvind Håvardsson Vik, Rammstein-fan
Pianist i Rammstein Christian Lorentz i en gryte under Rammstein-konsert i Torino 2022-07-12

Fikk holde flammekasteren

Da det var stor etterspørsel på omvisningen, endte det i loddtrekning om plassene. Jon Kristian Grønli var en av kun to som fikk være med på omvisning. I tillegg fikk begge ha med hver sin ledsager.

– Det var en enorm bonus, forteller Grønli.

Like før konsertstart ble han og ledsager hentet av managementet til Rammstein, sammen med den andre heldige med ledsager. Bak scenen møtte de gitarist i bandet Paul Landers.

– Vi fikk lov til å holde i flammekasteren og gryten som pianisten sitter i når han blir kokt, sier Grønli.

Jon Kristian Grønli

Under sangen Mein Teil sitter nemlig Christian Lorentz i en gryte, mens vokalist Till Lindemann retter en flammekaster mot ham. For Grønli, som kun har rundt 20 prosent syn, var det viktig med omvisningen for å få med seg det som skjedde på scenen under låten.

– Med en sånn konsert er nok showet like mye et trekkplaster som musikken.

Grønli var med vennegjengen på konsert. Dermed kunne han også få noen forklaringer fra dem under showet.

– Du kan tenke deg å være på en konsert uten å se, hvor du ikke får med deg det visuelle. Jo mer effekter, jo større forskjell utgjør det, sier Grønli.

Øyvind Håvardsson Vik har 10 prosent syn og er også fan av det tyske bandet. Konserten på Bjerke var hans tredje Rammstein-konsert. Da det ble loddtrekning om plassene fikk han dessverre ikke bli med opp på scenen, men priser initiativet.

– Jeg synes det er ganske kult. Mange flere kunne gjort det samme, sier Vik.

Løfter opplevelsen

Vik forteller at det er fint å få med seg flere av detaljene som vanligvis forsvinner når man ser dårlig.

– Det løfter konsertopplevelsen veldig å få nærmest litt sånn nærkontakt med hva som skjer, sier Vik.

Han forteller at folk generelt er lite flinke til å huske at noen ser dårlig. Det Rammstein gjør før konsertene sine kalles synstolking. Det er et relativt nytt fenomen. Hverken Vik eller Grønli har hørt om andre konserter der dette gjennomføres.

Kulturen har blitt mer visuell

—  Per Inge Bjerknes, generalsekretær

«En rød N forvandles til et spekter av farger!» sier en engasjert stemme i synstolkingen til Netflix. Strømmetjenesten har norsk synstolking på 13 av sine serier og filmer, og engelsk synstolking på 42 av dem. Her forklares alt man ikke får med seg via replikkene - omgivelser, handlinger, blikk.

Går svaksynte på kino, kan de bruke en app hvor de hører synstolkingen over filmens lydfil. Alle slike tiltak gjør at blinde og de med redusert syn kan delta i fellesskapet i større grad. Likevel er det lite å finne av live synstolking på konserter, teateroppvisninger og ellers i hverdagen.

Per Inge Bjerknes, generalsekretær i Norges blindeforbund.

Tatt av

Generalsekretær i Norges blindeforbund Per Inge Bjerknes forteller at synstolkingen har tatt av de siste årene.

– Kulturen har blitt mer visuell, og det er høyere bevissthet rundt funksjonshemmedes rettigheter, sier Bjerknes.

Han forteller om muligheter der blinde for eksempel kan bruke en app til å ringe en tilfeldig frivillig. Den frivillige kan deretter se gjennom den blindes mobilkamera og hjelpe med å lese skilt, orientere eller beskrive et kunstverk.

– Så kommer live synstolking som noe nytt, sier Bjerknes.

Her trekker han frem at kirken har begynt med synstolking i ulike anledninger.

Generalsekretær i Kristent arbeid blant blinde og svaksynte (KABB) Øyvind Woie forteller at de har hatt gode erfaringer med synstolking i kirkelige sammenhenger.

– Vi erfarer med synstolking at det gir en mye mer helhetlig opplevelse av å vite hvordan ting ser ut eller hvilke farger som brukes, sier Woie.

Øyvind Woie, Generalsekretær, KABB – Kristent Arbeid Blant Blinde og svaksynte

Likestilling

Når en gudstjeneste synstolkes, får den blinde eller svaksynte mer dybde ved å ta del i symbolikken i det som gjøres eller de fargene som brukes. Men synstolking er også demokratisk viktig, mener Woie.

– Det blir mer likestilling når de som ikke ser kan være med i samtalen, sier han.

Han påpeker at veldig mye av det et menneske opplever er gjennom det visuelle. Derfor er det mye informasjon som går tapt for blinde, som en synstolking kan være med på å veie opp for.

Woie, Bjerknes og Vik håper alle at Rammstein kan være et forbilde for andre kulturaktører.

Per Inge Bjerknes understreker at krav til universell utforming i likestillings- og diskrimineringsloven kun uttrykker ønsker om synstolking.

– Jeg mener at det bør være et krav. For det har så stor verdi for en som ikke ser å kunne få tak i denne typen informasjon, sier Bjerknes.

Vik er enig.

– Man utelukker veldig mange fra veldig mye ved å ikke ha synstolking, sier han.

Les mer om mer disse temaene:

Sofie Flydal

Sofie Kristine Flydal

Sofie Kristine Flydal er journalist i Vårt Lands kulturavdeling.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur