Tar kunsten inn til sakramentene

Denne saken ble første gang publisert i 2014.

I forrige uke besøkte Holmberg Eidsvoll kirke sammen med kurator Maria Veie Sandvik. Der ble de tatt imot av sokneprest i Feiring og Langset, Terje Kjølsvik. Vårt Land fikk være med.

Maria Veie Sandvik er kunsthistoriker, kurator og nå ansatt for å bygge opp et «kunstfyrtårn» i gamle industrilokaler ved Eidsvollsbygningen. Sammen med Holmberg er hun i gang med kunstprosjekter både i industribygget og i Eidsvoll kirke.­ Dessuten vil det bli en del av EU-prosjektet Divine Transport.­

Sjekker stemning

Holmberg går rolig rundt og kjenner på stemningen i kirken. Sandvik kommenterer fortløpende inntrykkene hun får. Kirken fra 1200-tallet har moderne flisbelagt gulv som i en arbeidskirke. Kuratoren liker at en så gammel kirke bærer spor av ny tids bruk. Barnekunst henger synlig like ved prekestolen.

Orgelet er noe av det første Holmberg må prøve ut. Soknepresten viser vei opp på galleriet.­ Orgelets barokkfasade skinner i nyrestaurert gull og grønt. Hun sjekker ut orgelets register og liker det hun hører.

Debatten

Både Veie Sandvik og Holmberg har begge reagert på kirkekunstdebatten i Vårt Land de siste ukene.

– Ingen kunstner eller kurator ville komme på tanken å plassere kunst inn i kirken bare for å se hva som skjer. Diskusjonen om kunst i kirken må knyttes til verkets innhold, ikke navnet på kunstneren. Grunnen til at så få kunstnere jobber i kirken, er at man vet at kirken har sitt eget innhold. Derfor er det ingen stor fare for at kunstnere bare ramler inn i kirken, sier Veie Sandvik med ettertrykk.

Liv Kristin Holmberg vil svært gjerne skape kunst i kirken. Men først må hun velge en kirke, og i neste omgang må menighetsrådet velge henne og hennes kunst.

Levende begravelse

Hva den kan innebære, ble synlig for noen utvalgte på årets Høstutstilling. Det som i katalogen var kalt «orgelperformance for ett menneske av gangen», ga de påmeldte anledning til det hun kaller «et kroppslig og undrende­ møte med kirken». Først ble publikum bedt om å skrive ned hva de ønsker å bli husket for. Deretter ble de med bind for øynene ledet gjennom kirkens ulike rom til et mykt leie. Liggende i mørket alene opplever de blant annet Olivier Messiaens orgelverk Boken om de hellige sakramenter.

Dette gravferdsritualet for levende mennesker er ett av Holmbergs liturgielementer. Hun har også utviklet et påskerituale for vår tid, en våkenattsliturgi og en skriftemålsliturgi. Hun har laget en våkenattsliturgi basert på Gunvor Hofmoes dikt.

Kunst som vil

– Å skape situasjoner hvor man kan tematisere selve livet, bør være mulig i kirken, sier Holmberg.

Det står mye på spill for henne.­ Hun vil forandre verden: Hvor finner man rommene som muliggjør en kunst basert på et alvor, og som drives av visjonen om å komme ut til og forandre verden og mennesket?

Holmberg var utdannet pianist, men pådro seg en håndskade under øving. Orgel ble hennes nye mulighet. Å bli kantor var likevel ikke aktuelt. Ikke er hun medlem av kirken og hun er tvilende til kristen tro.

– Eller søkende. For troende er jeg. Men jeg bekjenner meg ikke til en bestemt religion.

Annerledes

Kurator Veie Sandvik er blitt tent av Eidsvolls kirkes mange aldre.

– Jeg får mer lyst til å utvikle et helt nytt verk her. Den gamle og verdige kirken uttrykker så mye av hva som skjer akkurat nå, sier hun.

Terje Kjølsvik er sokneprest i nabomenigheten.

– Jeg blir en annerledes prest når jeg preker i denne kirken sier han. På grunn av all klangen må jeg snakke langsommere, og det gjør noe med meg, sier han.

– Tror du tiden er inne for en slik kunstliturgi i Eidsvoll?

– Ja, det tror jeg. Hva vil du bli husket for, er virkelig et spørsmål å stille i en kirke, men jeg kan ikke tale på vegne av menighetsrådet, sier Kjølsvik.

Dialog

Liv Kristin Holmberg er kommet til kirken for å «kjenne på rommet», men også for å bli kjent med presten. Hun er avhengig av en god dialog. Kanskje kan det bli et annet prosjekt her; Gunvor Hofmo-verket, et kjærlighetsrituale eller noe helt nytt.

– De siste seks årene har jeg jobbet med å stjele fra kristen liturgi og fylle den med mine egne visjoner. Menighetsrådet må godkjenne alt, og dialogen med prest og menighet er en del av selve verket. Jeg spør meg også om elementer fra sakramentene kan brukes. Hvor nært de hellige handlinger er det mulig å gå i kunsten? For meg er kunsten viktig som et verktøy for refleksjon. Den gir anledning til både å være til stede og å reflektere.

– De som var med på begravelsesliturgien fikk anledning til å bli klar over sin egen endelighet og ønsket er at de kanskje kjenne seg enda mer levende, sier Holmberg.

Hele livet har hun prøvd å bli kristen. Hun har lett i litteratur, teologi, filosofi og kunst. Hun unngår gjerne konvensjonelle kunstarenaer.

Åndelige muligheter

– Kirken er et ladet rom. Jeg har hatt sterk tvil om i hvilken grad jeg har rett til å gjøre noe i dette rommet.

– Likevel sier du at du stjeler fra liturgien?

– Det er riktigere å si at jeg undersøker den og kanskje bidrar til å utvide den. Jeg vet at jeg i alle fall ikke tar bort noe. Men opp gjennom historien har nye religioner tatt i bruk tidligere religioners handlinger og steder.

– Antyder du med det at du er en religionsstifter?

– Jeg prøvde meg på det for mange år siden i et tidligere prosjekt, men nei, jeg vil ikke stifte en ny religion, og jeg befinner meg ikke noen konkurranse med kristendommen. Jeg vil tilby mennesker noe som har et åndelig potensial. Kanskje vil de i møte med kunsten oppleve en endring, kanskje vil det bli et før og et etter, sier hun.

Nå vil hun helt opp i tårnet. Hver krik og krok må undersøkes for muligheter. Riktignok gir kirkeloftet henne kraftfulle assosiasjoner, og riktignok har hun antydet at Jakobs kamp og stige er et aktuelt tema, men hun må innse at opp og ned den vertikale brannstigen kan hun ikke invitere sitt publikum.

Anonyme svar

Etter kirkebesøket, går turen til Eidsvoll Verk. Her har Veie Sandvik fire år på seg til å fylle de vel 1.800 kvadratmeterne i en kraftstasjon og en traktorstall ved Eidsvollsbygningen med musikk, scene- og bildekunst. 13. desember skal de presentere Holmbergs verk Det siste mennesket. Siste gang de samarbeidet ble verket presentert i Berlin i samarbeid med Sjømannskirken. Verket tar tak i erfaringer om å gi liv, eller det å frivillig la være. Tekstene i verket er anonyme svar fra kvinner som begrunner hvorfor de har valgt å ikke få barn.

– Nå skal vi flytte verket fra kirke over i en industrihall, og kanskje kan det gjennom verkets prosess og historie lede sakral kraft tilbake til kunstrommet, sier Holmberg.

---

Liv Kristin Holmberg

• Performance- og scenekunstner og ­organist, født 1980.
• Gjennomført en rekke kunstprosjekt – blant annet Nattens lys basert på dikt av Gunvor Hofmo.
• Representert på årets Høstutstilling med verket Les Tenebre – Orgelperformance for ett menneske av gangen, nattestid.Faktaboks er skilt ut med tre strekar over og under. Fjern alt frå dei tre strekane over og nedover, dersom artikkelen ikkje skal ha fakta.

---