– Jeg tror jeg følger litt mer med når jeg leser en papirbok

Dersom man googler «Deichman Bjørvika», er et av spørsmålene som kommer opp: Kan man lese på Deichman? Og etter en tur til biblioteket lurer Vårt Lands utsendte på det samme. Dataskjermer regjerer nemlig på Oslos hovedbibliotek.

Men i en lenestol finner vi Ingvill Arneberg (24) som sitter konsentrert med én bok i hånda og en annen på bordet foran seg. Hun studerer til å bli lektor og skriver master innenfor engelsk litteratur. Må hun velge er det den fysiske boken hun foretrekker, men hun hører også en del på lydbok.

– Hvis jeg hører på lydbøker er det bare for å slappe av. Andre bøker vil jeg oppleve og lese selv, sier Arneberg.

Særlig når det er bøker med en viss litterær kvalitet, vil hun lese fysisk for å få med seg mer.

– Jeg tror jeg følger litt mer med når jeg leser. Lydbøker kan jeg høre på mens jeg går rundt og gjør andre ting, mens en bok må jeg faktisk sette meg ned med.

Den fysiske boken regjerer

En undersøkelse gjennomført av Norstat på vegne av Vårt Land (se faktaboks) viser at Arneberg ikke er alene om å foretrekke den fysiske boken. Vi sender tallene til Kari Spjeldnæs, som er stipendiat ved Institutt for kommunikasjon på Høyskolen i Kristiania. Hun oppsummerer:

– Undersøkelsen viser at de fleste foretrekker å lese tekst på papir eller på skjerm. Funnet gjelder for alle aldersgrupper, med noen interessante forskjeller: De under 30 hører markant mer på lydbøker enn andre aldersgrupper.

Spørreundersøkelsen avdekker også at det er flest mellom 30 og 39 år som svarer at de bruker lydbok og papirbok like mye (13 prosent), mens leserne over 50 år hører minst på lydbøker (12 prosent) og leser mest bøker (74 prosent).

---

Foretrekker du lydbøker eller fysiske bøker/e-bøker?

Kilde: Undersøkelsen er gjennomført av Norstat for Vårt Land. 1005 personer deltok totalt.

---

[ Oslo domkor har fått midler fra kirkerådet: – Potten er veldig liten ]

Ingen bedre leser

I 2020 ga Spjeldnæs ut Lese. En liten bok om store opplevelser. Akkurat nå jobber hun med et forskningsprosjekt om «digital frakobling». Her fremkommer det at lesere som benytter seg av både lydbok og tekstbok, veksler mellom dem etter hvilken situasjon de er i.

– Den viktigste forskjellen mellom å lese litteratur med øynene eller ørene, ser så langt ut til å være at lydbøker gjennomgående lyttes til i kombinasjon med andre aktiviteter. Det fører til flere avbrytelser og at oppmerksomheten lettere ledes bort fra boken, utdyper Spjeldnæs.

Men hvilke konsekvenser får det hvis man velger å lytte i stedet for å lese selv?

– Hvis lydbøker overtar for lesing som ellers ville skjedd i tekst, vil vi på sikt risikere å bli dårligere tekstlesere. Det kan ha konsekvenser for læring og fordypning på andre områder, forklarer hun.

Den viktigste forskjellen mellom å lese med øynene eller ørene, er at lydbøker gjennomgående lyttes til i kombinasjon med andre aktiviteter

—  Kari Spjeldnæs, stipendiat ved Høyskolen i Kristiania

[ Bokanmeldelse: «Når Langeland beskriver klientellet på avrusning, gråter jeg» ]

Tenke langsomt

Kommunikasjonsansvarlig i foreningen !les Ole Ivar Burås Storø er enig. Han fremhever også at lydbøker ikke ser ut til å gjøre deg bedre til å lese. En av fordelene ved å lese bøkene selv, mener Storø, er at vi blir bedre på å fordype oss i egne tanker.

– Vi mister noe som samfunn hvis vi ikke kan tenke langsomme, dype tanker.

Storø påpeker at de fleste allerede sliter med å konsentrere seg over lengre tid. Distraksjonene er så mange.

– Vi forholder oss til tekst i mye større grad enn før, men sliter med å lese langsomt over tid.

På sosiale medier skummer vi oss gjennom korte overskrifter, ingresser og innlegg. Dermed er det enda viktigere å øve seg på konsentrasjon gjennom å lese uten distraksjon, mener Storø.

– TikTok har gjort meg utålmodig

På Deichman Bjørvika møter vi også tannlegestudent Semira Tomas (23). Før leste hun mye fantasy, mens nå går det i populærvitenskapelige bøker om psykologi og personlighet. Disse leser hun i papirformat, og har ennå ikke prøvd lydbok.

– Jeg har vurdert det litt fordi jeg spacer ut ganske lett når jeg leser bøker.

Tomas forteller at konsentrasjonen kan gli ut når mobilen stadig er tilgjengelig.

– Spesielt TikTok har gjort meg veldig utålmodig, sier hun.

Tomas tror det er viktig å lese også for å få gått litt dypere. Dessuten blir hun inspirert til å lese via Instagram og TikTok. Når hun skal velge en bok, er det som regel etter anbefaling fra venner eller sosiale medier.

– Å lese er litt hyped på sosiale medier. Der ses på det som litt inn å lese bøker nå.

[ Lager musikk ut av tidligere personlig troskrise ]

Lydbokens oppsider

– Tiden du bruker på sosiale medier vil gå utover tiden du kan bruke på lesing. Samtidig er det en viktig kanal for markedsføring, istemmer Ole Ivar Burås Storø.

Foreningen !les jobber tett med skolene for å få unge til å lese mer. Når det kommer til å introdusere nye lesere til litteraturens verden, mener Storø at lydbøker, i likhet med sosiale medier, er godt egnet. Stipendiat Kari Spjeldnæs er enig:

– Det at lydbøker åpner for at flere tar del i det litterære universet, mener jeg er en veldig stor fordel, sier Spjeldnæs.

Dessuten påpeker Spjeldnæs at mange som hører på lydbok, allerede leser bøker. Å kunne lytte mens man gjør andre ting, gjør at man kan få med seg litteratur i flere situasjoner.

Spjeldnæs er samtidig rask med å understreke at når vi hører på lydbok mens vi gjør andre ting, multitasker vi egentlig ikke.

– Vi flytter hele tiden oppmerksomheten fra det ene til det andre.

Bibliotekaren

På Deichman Bjørvika blir vi henvist til det bibliotekaren kaller et mausoleum når vi spør etter lydbøker. I et lite rom med tre vegger står hele den fysiske lydboksamlingen til biblioteket. Strømmetjenester for lydbøker har nemlig tatt over for bibliotekenes utlån av dem, fordi forlagene ikke lenger tjener på å lage fysiske lydbøker.

– Bibliotekarene har kunnskap og kan formidle på en helt annet måte enn en strømmetjeneste kan, sier Storø i foreningen !les.

Derfor mener han at det er en utfordring at bibliotekene ikke har god nok tilgang på lydbøker. Lytterne blir i stedet tatt hånd om av algoritmer.

For lektorstudent Ingvill Arneberg har likevel strømmetjenesten Storytel gjort det mulig å teste ut bøker hun ellers ikke hadde lest.

– Du kan prøve ut litt, uten å måtte kjøpe én bok og føle at man må lese den.

Den fysiske boken står støtt

Våre to lesere på Deichman Bjørvika, foreningen !les og forsker Kari Spjeldnæs underbygger funnene fra undersøkelsen – lydboken er ikke i ferd med å ta over for tekstboken.

– Det er ikke noe som tyder på det ennå, sier Spjeldnæs.

– Jeg tror den fysiske boken kommer til å leve videre fordi den har et helt unikt format, stemmer Storø i.

[ – Vi skulle nok vært født hundre år før ]