– Ville en 1300-tallsmunk kjent seg igjen? Ja, det tror jeg. Selv om det sikkert er en del ting han ville stusset over.
Det sier Ragnar Børsheim. Han er arkeolog og driver firmaet Arkikon som spesialiserer seg på å lage rekonstruksjoner av kulturminner. Det siste året har han jobbet med en 3D-fremstilling av Selja kloster på Stadt.
Prosjektet, som er et samarbeid mellom Stad kommune, Riksantikvaren NIKU og Universitetet i Bergen, tar sikte på å gjøre steinruinene på øya Selja om til et storslått og levende helligsted.
Øya Selja knyttes til kristningen av Norge og legenden om Sankta Sunniva og seljumennene, som skal ha blitt drept her på 900-tallet. Legenden forteller også at Sunniva ble funnet igjen like hel i en hule i øya av selveste Olav Tryggvason. Hun ble utropt til landets første helgen, og helt siden middelalderen har man feiret seljumannamessa til minne om Sunniva og seljumennene. Minnedagen falt i år på fredag 8. juli, og ble markert både helgen i forveien og på selve dagen, i form av gudstjenester, konsertar, omvisninger og foredrag.
Parallelt med årets markering ble også det nye 3D-prosjektet lansert.
Gjennom portalen Grind.no kan alle nå utforske klosteret digitalt. Du kan vandre rundt i Abbedens bopæl, vandre i korsgangen, eller ta relikvieskrinene i klosterkirken i nærmere øyensyn.
– Storslagent
– Som forskere har vi en idé om hvordan anlegget må ha sett ut, men for den som har en helt annen bakgrunn, kommer til Selja og ser ruinene, kan det være vanskelig å tenke seg hvor storslagent dette faktisk må ha vært, sier Irene Baug som er arkeolog ved universitetet i Bergen.
Det ligger en helt fantastisk historie i disse ruinene, som vi prøver å gi et innblikk i gjennom visualiseringene.
— Irene Baug, arkeolog
Hun sier målet har vært å formidle hvilken betydning Selja må ha hatt i middelalderen, og hvordan anlegget kan ha sett ut. Men målet er også å skape forståelse for viktigheten av å ta vare på kulturminner:
– Det ligger en helt fantastisk historie i disse ruinene, som vi prøver å gi et innblikk i gjennom visualiseringene.
---
Selja kloster
- Selja kloster ligger på øya Selja i Stadt kommune
- Stedet er knyttet til legenden om St. Sunniva og Seljumennene, som skal ha blitt drept her på 900-tallet og funnet igjen av kong Olav Tryggvason i 996.
- Selje var bispesete for Vestlandet fra 1068 til 1170, og rundt år 1090 etablerte engelske benediktinermunker et kloster på øya.
- Klosteret hadde sin storhetstid på første halvdel av 1300-talet. Med pesten i 1348/-49 ble driften redusert og siden ble klosteret nedlagt.
- I dag er det bare ruiner igjen, men nå kan du oppleve klosteret slik det var i middelalderen ved hjelp av 3D-animasjoner på nettstedet Grind.no, som driftes av Universitetet i Bergen.
---
Minibispedømme
Det skal ha vært minst fire kirker på Selja, der britiske benediktinermunker etablerte seg i 1090, og bygget klosteret som forskerne nå har gjenskapt digitalt.
Selja var bispesete for vestlandet på 1100-tallet, og faktisk er det også i dag et eget katolsk bispedømme, et såkalt titulærbispedømme. De siste årene har stedet fått økt oppmerksomhet i forbindelse med at flere har begynt å dra på pilegrimsreiser. Dermed gjenreises et gammelt pilegrimsmål.
[ Nytt pilegrimssenter på Selje ]
Benediktinerklosteret hadde sin storhetstid på 1300-tallet, men driften ble preget av Svartedauden, og i år 1470, altså før reformasjonen, ble klosteret nedlagt. En teori er at det skjedde etter kamper om råderetten over anlegget og ressurserne, mellom benediktinerne og den nye birgittinerordenen.
Kildene forteller også at flere Seljamunker ble henrettet og fengslet på 1400-tallet.
Faglig troverdig
Mens Stad kommune er initiativtaker og prosjekteier, er det Middelalderklynga ved UiB som har koordinert det faglige arbeidet. Her har tre av landets fremste Selja-forskere bidratt: Alf Tore Hommedal og Marit Nybø fra UiB og Regin Meyer fra NIKU.
Gruppa har satt sin ære i å gjøre fremstillingene historisk korrekte, sier Børsheim i Arkikon.
[ Pilegrimsvandring: «Mange har behov for å gå nå» ]
– Skal en formidling ha verdi, må den være faglig troverdig. I dag har du mange historiske serier som ikke alltid er like korrekte, men vi vil få fram at også den ekte historien er spennende.
Men de møtte også på mange dilemma underveis, med et kildematerialet som er fragmentarisk, medgir Braut:
– Det er mye vi ikke vet, og der vi ikke hadde kilder måtte vi ta noen valg. Men vi vet heldigvis mye om hvordan et benediktinerkloster var bygget, fordi det var klare regler for dette. Og jeg tror en middelaldermunk ville kjent seg igjen hvis han fikk se dette.
