August Strindberg (1849–1912) var en av Nordens største dramatikere og forfattere. Mindre kjent er det at svensken også var billedkunstner. Men dette er nå i ferd med å snu.
Strindbergs malervirke har fått større og større betydning de siste tiårene, og nådde et nytt høydepunkt da bildet Vågen V fra 1901 – på norsk Bølgen – nylig ble solgt for cirka 80 millioner kroner under en aksjon hos Sothesby’s i London.
Dette er en den høyeste summen et svensk maleri noensinne er solgt for. Kjøperen var den norske Sparebankstiftelsen DNB.
Denne uken ble det videre klart at bildet skal langtidsutlånes til Lillehammer Kunstmuseum.
– Overveldet
– Jeg ble overveldet over å høre at vi hadde fått det, og at Sparebankstiftelsen DNB var villig til å gå så høyt for å sikre seg det.
Det sier Audun Eckhoff, direktør i Stiftelsen Lillehammer museum.
Ifølge Eckhoff var det ingen ringere enn The Metropolitan Museum of Art i New York som bød mot dem i sluttrundene. «The Met», som det ofte forkortes, er blant verdens største kunstmuseer og et av de mest prestisjefylte.
– Så man kan jo si at Lillehammer slo The Met, sier Eckhoff stolt til Vårt Land og fortsetter:
– Vi har en satsing som dreier seg om å erverve hovedverk innenfor nordisk modernisme. Vi er et av tre norske kunstmuseer som kan vise en kontinuerlig utvikling i norsk kunst fra 1800 til i dag, men nå ønsker vi å utvide fra det norske til det nordiske. Derfor har vi etablert denne strategien sammen med Sparebankstiftelsen DNB, som gjør det mulig for oss.
Jeg ble overveldet over å høre at vi hadde fått det.
— Audun Eckhoff, direktør ved Lillehammer kunstmuseum
Satsingen ble igangsatt for to år siden med innkjøpet av svenske Carl Larssons akvarell, Syende Flicka, som også ble utlånt til Lillehammer Kunstmuseum.
– Det var en veldig fin begynnelse. Nå betrakter jeg Strindberg-maleriet som fortsettelsen. Vi har nå to verk av to av de viktigste svenske malerne i den tidligmoderne perioden. Ambisjonen er å utfylle dette med danske og finske verk fremover.
Han mener Strindberg-maleriet vil bidra til å sette resten av den norske samlingen til museet i perspektiv, og gi det en større nordisk horisont. Samtidig mener han verket passer godt inn i den norske kunstfølelsen, med sin dramatiske iscenesettelse av en naturopplevelse.
Oser av undergang
– Det føyer seg pent inn i en nordisk romantisk tradisjon, bekrefter professor i kunsthistorie ved UiO, Øivind Storm Bjerke.
Han mener bildet ikke vil utfordre, men snarere bekrefte samlingsprofilen kunstmuseet allerede har, med sin særlig sterke samling i norsk kunst fra 1880 til 1900.
Storm Bjerke understreker videre at et utlån som dette ikke bør betraktes som «en gave». Det stiller utfordrende krav til sikkerheten å huse et 80 millioner kroners kunstverk.
Maleriet er ett av fem i en serie bølge-malerier fra Strindberg, og går i retning av det abstrakte rent malerisk, mens det tematiske knytter seg opp til symbolismen og romantikken, forklarer Storm Bjerke.
– Det er en skildring veldig beslektet med 1800-talls romantiske malerier, og da særlig franskmannen Courbet. Samtidig ble det malt rundt 1900, i en tid med undergangsstemning. Vil verden bestå? Et slikt spørsmål preger bildet, hvor denne bølgen velter innover og truer med å knuse og drukne alt sammen.
Bildet ble malt i en tid med undergangsstemning. Vil verden bestå?
— Øivind Storm Bjerke, kunsthistoriker
Mona Gjessing er redaktør i Kunstavisen, og gir en lignende tolkning av bildet:
– Jeg opplever bildet som uttrykk for et opprør, en situasjon farlig nær en kollaps, der det hvite tjukke skummet på havets overflate gir assosiasjoner til sterkt skummende spytt eller fråde, sier hun.
[ «Bjørn Ransves grafikk har en sjelden frihet i seg» ]
– Strindberg står bak en rekke uttrykksfulle, ekspresjonistiske, til dels abstrakte, mørke, marine motiver der opprørt hav og himmel nærmest glir over i hverandre. Som betrakter kan man føle Strindbergs bilder som eksepsjonelt levende.
Hvorfor Strindberg nå?
Men hvordan kan man forklare at Strindbergs maleri har åttedoblet sin verdi de siste tjue årene? Hva er det som gjør at han er på moten? Professor Øivind Storm Bjerke peker på flere ting.
– Interessen begynte for ganske mange år siden. Det har vært kunnskapsoppbygging i veldig lang tid, som man nå skummer fløten av.
Strindbergs malerier var lenge underkjent, overskygget av hans virke som forfatter og dramatiker. Men interessen for Strindberg har steget samtidig som kunstfeltet de siste 10 til 15 årene har gått gjennom det Storm Bjerke kaller en «affektiv vending». Med det mener han kunst som vekker de store følelsene. Dette er en vending som sammenfaller med Strindbergs kunst.
[ Kjøpte Jesus-bilde for 30 dollar – kan være verdt millioner ]
Storm Bjerke tror internett spiller en rolle i denne utviklingen, hvor vi overgår hverandre i sterke virkemidler.
– Strindberg passer også med dagens interesse for det individuelle og avvikere av alle sorter. Og ikke minst den ekstremt økte interessen for alternative virkeligheter og metafysikk, der passer Strindberg inn, med sine sterke preferanser for alle former for metafysikk, alkymi og galskap. Med den antirasjonalismen som har spredd seg de seneste årene går han rett inn i tiden, resonnerer Storm Bjerke.
Han legger til at det er amerikanerne som styrer kunstmarkedet med sine mange tunge kunstinvestorer, og at prisen på 80 millioner for Strindbergs bilde slik kan forklares med at en «heftig følelsestemperatur» dominerer i USA, og at dette nå gjenspeiles i kunstmarkedets priser.
Samtidig peker Storm Bjerke på at måten bildet er malt på også har noe å si.
– Den heftige, klaskete og klinete måten å behandle fargen på er en type abstrakt maleri hvor materialet får stor betydning. Det er også en grunn til at dette bildet er interessant i dag. Vi har nå en vending mot å være veldig opptatt av nettopp den estetiske virkningen malingen har.
– Trist at det ikke havnet i New York
Storm Bjerke mener det er spennende at en norsk aktør som Sparebankstiftelsen DNB har vokst seg så stor i kunstmarkedet at de kan overby de største.
Likevel er det ikke nødvendigvis bra at Strindbergs «Vågen V» kommer til Lillehammer og ikke New York, mener han.
– På en måte er det også veldig trist at det ikke havnet på The Metropolitan. I et internasjonalt perspektiv ville det løftet nordisk kunst, sier professoren og påpeker at det amerikanske museet har en voksende nordisk samling hvor Strindberg-maleriet ville føyet seg utmerket inn.
– Det reiser noen utfordrende spørsmål, avslutter han.