Kultur

– Det er ikke økonomisk liv laga å drive et tidsskrift

KULTUR: Vagant-redaktør Audun Lindholm ser ukens redaktørskifte i Samtiden som nok et skudd for baugen for tidsskrift-Norge.

Christian Kjelstrup har sagt opp sin stilling som redaktør i Samtiden – blant annet på grunn av uenighet med ny eier.

Et av hans uttalte mål var å ta Samtiden inn i framtiden, men hva skjer nå som det tradisjonsrike tidsskriftet må klare seg uten altmuligmannen?

– Ingen i den norske offentligheten har de siste årene vært tusenkunstner i samme grad som Christian Kjelstrup. Han blir vanskelig å erstatte, sier Vagant-redaktør Audun Lindholm.

Kjelstrups exit er likevel ikke Samtidens største utfordring, ifølge Lindholm. Nei, i likhet med den norske tidsskriftfloraen generelt, er det finansiering som står til hinder for hva tidsskriftet kan og bør være.

– Den norske mediepolitikken har en definisjon av medier der tidsskriftene faller utenfor. Pressestøtten går til nyhets- og aktualitetsstoff, og den resonnerende delen av offentligheten kommer som en slags bonus, mener Lindholm.

Ideologisk farget

Vagant-redaktøren mener den mediepolitiske situasjonen gjør at det knapt finnes penger til publikasjoner som Samtiden.

– Det er både Aschehougs farvel og Magne Lerøs ønske om kursendring uttrykk for, sier han, og sikter til at Samtiden-eier Lerø til Vårt Land onsdag gjorde det tydelig at han er opptatt av «økt kommersielt fokus».

Lindholm mener Lerø «kjenner til hvor pengene er» og at han ved å skyve Samtiden i retning av hyppigere publisering og nyhetsjournalistikk, ser en mulighet til å bringe publikasjonen over i en annen støtteordning.

– Er ikke økt støtte en god idé, da?

– Jo, men om Samtiden skal bli et ukesmedium, kan det gjøre at man viker for mye fra hva Samtiden er – nemlig en fortsettelse av en 400 år lang tidsskriftstradisjon.

Den fritt tenkende kommentarjournalistikken blir mer og mer erstattet av ideologisk farget kronikkvirksomhet

—  Audun Lindholm, redaktør i Vagant

Lindholm undres over at flere ikke ser «den kultur- og mediepolitiske skrifta på veggen».

– Det er ikke økonomisk liv laga å drive et tidsskrift som Samtiden. Det samme gjelder de andre kulturtidsskriftene – de fleste har én ansatt redaktør, og knapt det.

Lindholm mener den offentlige støtten til tidsskrift er altfor lav, og at tidsskriftenes betydning undervurderes.

– De driver et grunnlagsarbeid for offentligheten. Samtiden er en idébank for avisene og for opinionsdannere. Dette grunnlagsarbeidet skjer også andre steder, men vi ser at tenketankene mer og mer legger premissene for ordskiftet. Den fritt tenkende kommentarjournalistikken blir mer og mer erstattet av ideologisk farget kronikkvirksomhet.

---

Samtiden

  • Tidsskrift grunnlagt i Bergen i 1890.
  • Aschehoug var, med støtte fra Fritt Ord og Kulturrådet, utgiver i årene 1900-2021. Februar 2022 overtok Magne Lerø og hans selskap Medier og Ledelse AS som utgiver.
  • Onsdag denne uken ble det kjent at Christian Kjelstrup, redaktør siden 2017, har sagt opp sin stilling. Magne Lerø blir tidsskriftets nye redaktør.
  • Fra 1. august tiltrer Martin Gedde-Dahl som nettredaktør, Linda Therese Utstøl (32) som litteraturansvarlig og redigerer, og Martin Shantz Heide (33) får ansvaret for leserkontakt, sosiale medier og redigering av tekster.

---

Nettets umulighet?

.

Prosa-redaktør Merete Røsvik synes det er uheldig for Samtiden at Kjelstrup slutter. Men hun mener riktignok at det mest dramatiske for Samtiden skjedde i februar, da Aschehoug avsluttet et over 120 år langt samarbeid.

– Dette fordi den nye eieren krever lønnsomhet i løpet av få år.

Også Røsvik ser det kommende redaktørskiftet i Samtiden som et bilde på den vanskelige spagaten hun mener norsk tidsskrift-tradisjon står i.

– Jeg tror bare det blir vanskeligere å nå ut på papir, og vi må gjøre en form for overgang til det digitale. Men i den overgangen kan det ligge et krav om aktualitet som gjør at tidsskriftet vil nærme seg en nettavis, og det kan gå på bekostning av det man nettopp har sett på som fordelen ved tidsskriftet.

Tidsskrift-redaktøren mener, som enhver tidsskrift-redaktør, at tidsskriftene står for en refleksjon som kan hende ikke når så mange direkte, men som likevel får bein å gå på. Hun istemmer Audun Lindholms beskrivelse av å drive «grunnlagsarbeid for offentligheten».

– Ideer kan ikke alltid måles på virkning ut ifra antall lesere, men det sprer seg gjerne videre på ikke-materielle måter.

Fattigere

«Goodbye, Samtiden», skriver oversetter, litteraturkritiker og tidligere Vinduet-redaktør Preben Jordal på Twitter. Overfor Vårt Land utdyper han:

– Ligger ikke Magne Lerøs ekspertise først og fremst innen «ledelsesteori»? Hele denne saken, om Aschehougs salg av Samtiden til Lerø, minner etter hvert veldig om hvordan man blir kjærester på ungdomsskolen, skriver han.

– Hvordan minner dette om en ungdomsskole-forelskelse?

– Først og fremst i et forelskelsen gikk over så fort. Da Lerø kjøpte Samtiden av Aschehoug var det jo ikke måte på hvor bra det skulle bli. Så er det plutselig bom stopp. Jeg frykter at Samtiden nå bare vil bli enda et Magne Lerø-produkt, og da blir tidsskriftfloraen en god del fattigere enn den var før.

Vil utvide perspektivet

Magne Lerø selv avviser at Samtiden vil bli et fattigere produkt, og forteller at han «ikke har lagt opp til noen markant profil-endring».

– Det blir en av syv publikasjoner jeg nå har ansvaret for, så det er riktig at det blir et produkt jeg har mulighet til å sette mitt preg på. Men Samtiden blir ikke endret selv om Christian slutter og jeg blir redaktør, sier Lerø.

Hva som ligger i «enda et Magne Lerø-produkt», er han ikke sikker på.

– Preben Jordal kommer nok til å bli overrasket over at han kommer til å kjenne Samtiden så godt igjen.

– Du er opptatt av «økt kommersielt fokus». Er ikke det en profil-endring?

– Jeg har vært åpen på at jeg vil utvide feltet. Samtiden har dekket litteraturfeltet veldig sterkt, men nå synes jeg det er like viktig at vi også ser på film, teater, podkast. Kulturperspektivet utvides, men det er ikke spesielt kontroversielt. Tidsskrift-artiklene lever videre, men det blir noe flere artikler som ikke er like lange, og som mer har journalistikkens form. Man kan oppnå å formidle noe også ved at en journalist snakker med flere enn at en doktor skriver tolv sider.

Lerø har som mål at Samtiden publiserer det dobbelt antall tekster og har uttalt at det skal bli et «digitalt uketidsskift».

– Jeg tror ikke det er mulig for Samtiden å være fornøyd med å si at vi kommer fire ganger i året. Vi må skaffe oss en sterkere posisjon i lesernes bevissthet. Dét er det primære. Vi skal ikke publisere hver dag, men én dag i uka – mandag klokka halv ti.

Les mer om mer disse temaene:

Elias Bakken Johansen

Elias Bakken Johansen

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur