Kultur

Når hjelperne stjeler det siste du har

KRIM: I krimboka «Crux» utforsker Sven G. Simonsen bistandsarbeidere som utnytter mennesker i nød.

Forfatter og bistandsarbeider Sven G. Simonsen utforsker det verste i menneskenaturen: Hvordan de som skal hjelpe kan stjele fra mennesker i nød?

Det handler om bistandsarbeidere som oppsøker mennesker i nød og sier de skal hjelpe dem, men som bruker situasjonen til å skaffe seg sex eller penger.

– Når bistandsarbeidere utnytter de aller mest sårbare, og slipper unna med det, oppleves det som spesielt rystende, fastslår krimforfatter Simonsen.

Han har selv vært bistandsarbeider i Ukraina, Jemen, Sudan, Kirgisistan og Kenya. Og han presiserer at han mener nødhjelp er viktig og nødvendig.

– Det føles dypt meningsfylt å bistå mennesker som har mistet alt de har. Desto verre er det at noen utnytter situasjonen på kynisk vis, slik vi ser altfor mange eksempler på, påpeker Simonsen.

Sex mot mat

Norge ga drøyt 40 milliarder kroner i bistand i fjor. I perioden 2013 til 2020 brukte staten 280 milliarder kroner på bistand. Dette utgjorde 52.000 kroner for hver eneste nordmann, ifølge Nettavisen.

Et googlesøk bekrefter raskt det bildet Sven G. Simonsen tegner. Bistandsaktuelt skriver om FN-ansatte som bytter sex mot mat i Kongo. Nødhjelpsarbeidere som kjøper sex av fattige jenter og har orgier på Haiti. Interpol som nå trapper opp jakten på overgriperne i bistandsbransjen, og som antar at det vi ser bare er toppen av isfjellet.

---

Sven G. Simonsen

  • Alder: 56
  • Bosted: Oslo
  • Yrke: Forfatter, med bakgrunn som journalist, forsker og bistandsarbeider
  • Bøker: Krimbøkene Crux og Risiko samt fagboka Over sperregrensen
  • Hobby: Klatring

---

– Jeg kunne skrevet en fagbok, men jeg valgte krimsjangeren. Jeg vil utforske de ekstreme handlingene en nødhjelpssituasjon kan utløse. Hva gjør vi når det ikke finnes rettferdighet, når det er makta som rår? Dette er en følelse veldig mange i verden har. Ikke minst etter at Russland invaderte Ukraina.

Simonsen er tilhenger av bistand. Han mener det verste som kan skje, er at vi slutter å hjelpe. Samtidig påpeker han at kulturen kan få et cowboypreg som gir spillerom for mennesker som er uten skrupler. Internkontrollen i organisasjonene må bli bedre.

– Jeg har kjent på det selv mange ganger når jeg har vært ute på oppdrag. At man befinner seg i en boble, veldig langt hjemmefra. Det er på mange måter en ekstrem situasjon, som også innebærer et potensial for ekstrem atferd – med betydelig sjanse for straffrihet.

Moralske dilemmaer

Hovedpersonen i Simonsen-bøkene Risiko og Crux er psykolog Liv Eriksson. I den nyeste boka blander hun seg inn i etterforskningen etter at den norske utviklingsministeren er blitt hardt skadet i et attentat. Eriksson mistenker at svaret ligger i ministerens historie, og hun drar til Haiti for å undersøke hva som skjedde der etter jordskjelvet i 2010.

Følelsen av at overgrep går ustraffet hen. Det setter opp noen moralske dilemmaer av nesten gammeltestamentlig karakter.

—  Sven G. Simonsen

Da Simonsen begynte å skrive på boka Crux i 2018, pågikk høringene i den amerikanske kongressen omkring utnevnelsen av Brett Kavanaugh som høyesterettsdommer. Tre kvinner sto fram og beskyldte Kavanaugh for seksuelle overgrep og trakassering.

– Det ble et bakteppe for meg. Følelsen av at overgrep går ustraffet hen. Hva gjør man da når man har vært offer – eller vitne til det som har skjedd? Prøver man å skape sin egen rettferdighet? Dette setter opp noen moralske dilemmaer av nesten gammeltestamentlig karakter. De basale drivkreftene i menneskenaturen, enten det er overgrep eller hevn, er nok ganske uforanderlige, er jeg redd.

Lett spill

Simonsen viser til rapportene som tikker inn om overgripere som utnytter barn og kvinner som flykter fra Ukraina.

– Her vrimler det av mennesker som er sårbare og desperate. Har man viljen til å utnytte det, får man lett spill. Når ordensmakt og samfunnsstruktur er borte, er det lett å ta seg til rette.

donetsk

Simonsen understreker igjen at vi ikke kan slutte å hjelpe selv om noen utnytter systemet. Nøden blir jo ikke borte selv om noen misbruker situasjonen. Snarere tvert imot.

– Når du kommer til et nødhjelpsområde med penger og status over de du skal hjelpe, så kreves det integritet for å stå imot fristelsen til å utnytte det. Vi ser de samme mekanismene i metoo-avsløringene, der mennesker med makt utnytter sin posisjon på andres bekostning.

Simonsen har kjent på asymmetrien i hjelpearbeidet, det at han kan gå inn i et kriseområde og gjøre en innsats, men så gå ut igjen og vende tilbake til tryggheten i Norge.

– Jeg kan designe mitt liv, skifte mellom roller som journalist, forsker og forfatter, velge hvor jeg skal reise og hva jeg skal skrive om. Mesteparten av verdens befolkning sitter fast der de er. Og de opplever at deres liv betyr svært lite for dem med makt og ressurser. Jeg vil løfte fram deres perspektiv, sier Simonsen.


Lars Gilberg

Lars Gilberg

Lars Gilberg er journalist i kulturavdelingen i Vårt Land.

Annonse
Annonse

Mer fra: Kultur