Mandag la Helsedirektoratet fram nye råd om fysisk aktivitet og stillesitting. En av anbefalingene var at barn under to år ikke bør bruke skjerm. Det er i tråd med råd fra Verdens helseorganisasjon.
Men samtidig som barn nå skal skjermes fra skjermen, produserer NRK tv-serien «Minibarna», som retter seg inn mot akkurat denne målgruppen. Den prisbelønte serien ble sendt første gang i 2019, og har siden satt seerrekorder for NRK.
Produsentene av serien sier de har «forsøkt å lage et program som stimulerer til aktivitet og utforsking av den virkelige verden» og at programmet er «nøye tilpasset ettåringens persepsjon – hvordan barn tolker og organiserer sanseinformasjon».
Kritisk til ettåring-TV
En av de som er kritiske til «ettåring-TV» er psykolog og professor Willy-Tore Mørch ved Universitetet i Tromsø.
– De under to år bør skjermes fra mye skjermbruk. Nå ser jeg at Helsedirektoratet kategorisk sier de bør holdes unna. Jeg støtter forsåvidt det, men vil likevel tro det er urealistisk.
– Er det et paradoks at NRK lager et program med en målgruppe som nå frarådes all bruk av skjerm?
– Ja, det er et paradoks, og jeg har tidligere advart mot at man retter programmer inn mot de minste, både fordi de er i en aldersgruppe hvor hjernen er i voldsom utvikling og lett blir avhengig av de sterke, bindende stimuliene som skjermbilder gir. Samtidig skal ikke barn sitte så mye stille, men være i bevegelse.
– YouTube er vår konkurrent
NRK Supers redaktør, Siril Heyerdahl, sier til Vårt Land at hennes redaksjon nå skal diskutere rådene og hvilke konsekvenser de skal få.
– Det er nytt denne uka at det er anbefalt null skjermbruk til barn under to år, så vi må se internt på hvordan vi skal forholde oss til det, påpeker hun, og legger til:
– Skjermtid for barn skal og bør begrenses, men samtidig vet vi at foreldre likevel lar små barn se på TV. Da har vi som allmennkringkaster et ansvar for å lage innhold som er tilpasset dem. Den største delen av det innholdet som konsumeres av ettåringer i dag er ikke skreddersydd for ettåringers behov.
Heyerdahl viser til at dersom man går inn på Youtubes statistikk over de mest populære videoene, kommer innhold laget for små barn like under musikkvideoer. Det er et tankekors, mener hun.
– Veldig høyt oppe blant disse videoene ligger det til og med filmer som reklamerer med å være to timer lange, og de er gjerne ute etter å selge produkter også.
Dette ser NRK Super som en konkurrert.
Den største delen av det innholdet som konsumeres av ettåringer i dag er ikke skreddersydd for ettåringers behov
— Siril Heyerdahl, redaktør i NRK Super
[ NRKs nye kulturredaktør mener det viktigste er å endre seg i takt med publikum ]
Skal være minst mulig passiviserende
Heyerdahl mener mye av innholdet på YouTube er passiverende. Hun mener NRKs satsing har handlet om å flytte seerne av disse programmene over til et norskspråklig program som har riktig klipphastighet, fargebruk og lydbilde for de minste.
– Det er et ideal å følge Helsedirektoratets råd for aktivitet, men samtidig er det opp til foreldrene og deres familieliv hva de får til og hva som er realistisk for dem. De som velger å vise innhold til så små barn skal få et program som er minst mulig passiviserende og utviklet med fagkompetanse, sier Heyerdahl.
Hun forteller at «Minibarna» er det eneste NRK-programmet som er tilpasset barn under to år, men at det fort kan bli flere.
– Vi har et nytt konsept som allerede er planlagt og skal produseres, og det er et enda mer aktiviserende konsept. Herming og repetisjon har alltid vært viktig element i «Minibarna», men nå vil vi få inn enda mer av det.
– Bør se sammen med foreldrene
Psykologiprofessor Mørch har sett flere episoder av «Minibarna». Han mener tematikken og hastigheten på bildene gjør dem godt tilpasset den lave alderen til seerne, men han påpeker at NRK bør anbefale sterkt at foreldrene ser på disse programmene sammen med barna, og samtidig snakker med dem om det som foregår på skjermen.
– Da vil dette kunne være en ålreit måte for barna å bruke skjerm på, sier Mørch, som likevel har en klar advarsel:
– Man bør aldri bruke skjerm som barnepike.
Mørch minner også om at skjerminnhold kan skape avhengighet. Skjermen aktiverer belønningssenteret i hjernen og produserer dopamin hos de minste barna. Det er dette som får barnet til å ville se mer, og dette ønsket kan ofte føre til konflikt med foreldrene, særlig for de barna som har blitt delvis avhengige av skjermtittingen.
– Jeg vil uansett ikke gi noen råd om at NRK skal avvikle «Minibarna», men heller at de bør anbefale foreldre sterkt om å se programmet sammen med barna.
NRK Supers redaktør er enig i den analysen.
– Så det er aktuelt for NRK å gi klare råd om dette til seerne?
– I dag er merkingen vår i tråd med det Medietilsynet anbefaler, for eksempel som med aldersgrenser. Rådet om nullseeing fra Helsedirektoratet er nytt av denne uka, så det kan godt hende Medietilsynet kommer på banen her i fremtiden. Da forholder vi oss til deres føringer for merking av innhold.
[ NRK har knapt anmeldt diktsamlinger på to år ]
Automatisk avspilling
Når man konsumerer innhold på nett spilles ofte neste episode av automatisk i løpet av få sekunder. Dette er også tilfellet for «Minibarna», dersom man ser programmet på NRK Nett-TV. NRK gjør et poeng ut av at episodene bare er 15 minutter lange og slik skal unngå at små barn blir sittende lenge foran skjermen, men i realiteten vil neste episode spilles av på løpende bånd helt til en voksen bryter inn.
– Vil NRK vurdere å fjerne automatisk avspilling av neste video på program rettet inn mot ettåringer?
– Det er noe vi vil undersøke og vurdere, svarer NRK Supers Siril Heyerdahl.
Samtidig påpeker hun at det er veldig mange forskjellige app-er hvor innholdet er tilgjengelig, og at det kan bli vanskelig å overstyre alle de forskjellige strømmetjenesten.
---
Skjermråd i andre land
- Temaet om skjermtid blant de minste debatteres i de fleste land, og Norges ferske anbefalinger om null skjermtid for de under to år er ikke nytt i europeisk sammenheng.
- I Danmark anbefales det ingen skjermtid for barn 0-1 år, mens det i Frankrike og Tyskland anbefales ingen skjermtid fra 0-3 år.
- Sverige har per i dag ingen slike råd. Alle de nevnte landene forholder seg til WHOs rapport, som også Helsedirektoratets råd er tuftet på.
---
Helsedirektoratet ikke bekymret
Linda Granlund, divisjonsdirektør folkehelse og forebygging i Helsedirektoratet, har fått med seg at «Minibarna» er en kjempesuksess. Hun er likevel ikke bekymret av den grunn.
– NRK gjør jevnlig redaksjonelle vurdreringer av innhold. Programmet «Minibarna» har, slik vi leser det, i gjennomsnitt over 1,2 millioner seere per program, de færreste av dem er under 2 år.
Samtidig understreker Granlund at de minste barna ikke har nytte av skjerm.
– De trenger å være aktive i lek og annen aktivitet der fin- og grovmotorikk blir utfordret. Her er nærhet, sosial og visuell kommunikasjon med andre mennesker og etter hvert samspill viktige elementer.
– Tid foran skjermen blir en større og større del av hverdagen, også blant de minste. Kommer Helsedirektoratets råd for sent?
– Vi følger godt med på hva som skjer internasjonalt, og vi baserer ofte våre råd på Verdens helseorganisasjons (WHO) kunnskapsgrunnlag og anbefalinger. I årene fra 2014 til 2019 hadde ikke WHO spesifikke råd for skjermtid, svarer Granlund.
Hun legger til at pandemien har ført til forsinkelser i arbeidet.