For to år siden skrev Paul Leer-Salvesen boka «Verdier i konflikt» der han drøfter om Norge bør tillate polygame forhold. I dette spørsmålet mener han hensynet til likestilling må ha forkjørsrett. Like fullt er etikk- og teologiprofessorens grunnholdning at staten ikke bør bestemme over voksne menneskers samliv.
Fikk Vårt Land mot seg
Denne grunnholdningen ble formet tidlig i hans liv. For mer enn 50 år siden skrev han som 19-åring artikkelen «De forbudte følelser» i Norges Kristelige Studenterbevegelses avis Communitas. Der gikk han inn for opphevelse av straffelovens paragraf 213, den såkalte «homoparagrafen» som forbød seksuell omgang mellom menn.
Leer-Salvesen var opptatt av at kristne burde reagere på hvordan homofile ble «utsatt for forakt og avsky på grunn av en legning som de selv har fått helt uforskyldt».
På lederplass sa Vårt Land seg enig i at de homofile har krav på en behandling «i samsvar med psykologiens og nestekjærlighetens lover», men avisa ville ikke «korrigere Bibelens syn på homoseksualisme ved hjelp av vitenskapen».
– Jeg fikk hele to lederartikler i Vårt Land mot meg. Det var sterkt for en 19-åring, forteller han.
Skrev ungdomsbok med homofil karakter
I 1974 debuterte Leer-Salvesen som forfatter med ei bok om evangelisten Aril Edvardsen. Etter fire barne- og ungdomsbøker, kom hans bok Venner i 1980. Det var en av de aller første ungdomsromanene med en homofil hovedperson.
– Bakgrunnen for boka er at bestevennen min fra barndommen var homofil. Det fortalte han meg da vi i 1968 haiket i England som 16-åringer. Han var blitt kastet ut av ungdomsmiljøet på bedehuset. Seinere ble han yndlingsonkelen til våre sønner. Da han fikk aids, var kona mi en av flere som stelte ham. Siden var det jeg som begravet ham, forteller Leer-Salvesen.
De homofiles situasjon har alltid engasjert ham. I 1982 skrev han sammen med Ole Fredrik Einarsen og Halvor Moxnes boka Skapt sånn. En håndsrekning til homofile og deres nærmeste.
– I dag er det sterkt å oppleve veien fra å være minoritet i Den norske kirke til det som skjer i dag, når våre synspunkt er akseptert av et flertall i kirka, sier han.
---
Skeiv lesning
- 21. april var det 50 år siden den såkalte «homoparagrafen» ble opphevet. Frem til 1972 kriminaliserte straffelovens paragraf 213 seksuell omgang mellom menn.
- I en artikkelserie ser vi på hvordan homofil kjærlighet er kommet til uttrykk i skjønnlitteraturen før og etter paragrafen.
- I dag: Forfatter, teolog og professor Paul Leer-Salvesen skrev ungdomsromanen Venner (1980) – en av de aller første ungdomsromanene med en homofil hovedperson.
---
Familievenn
Ronald Fangen var en av denne avisas grunnleggere. Med sin debutroman De svake fra 1915 ga han trolig for første gang i norsk litteraturhistorie et innblikk i en person som er seg bevisst sin homofile legning.
– Ronald Fangen var venn av mine besteforeldre. Han har alltid interessert meg, sier Leer-Salvesen.
– Hvorfor tror du Fangen kunne skrive så godt om dette?
– Siden det var så kontroversielt, må han ha hatt et sterkt engasjement. Kanskje hadde han nære venner eller familievenner som selv var homofile. Han må ha hatt en nærhet til det for å kunne skrive som han gjorde, sier han.
Intervjuet Kim Friele
I 1970 gjorde Leer-Salvesen et intervju med aktivisten og homoforkjemperen Kim Friele i Fædrelandsvennen. Engasjement for homofiles rettigheter, førte blant annet til at Leer-Salvesen ble oppringt fra en kristen lege som spurte om han trengte behandling.
– Det var fantastisk at den liberale avisa i bibelbeltet prioriterte dette. I de to siste årene før paragrafen ble opphevet, tok den ene avisa etter den andre stilling. En annen jeg intervjuet i 1971 var Per Lønning, som også var for å oppheve paragrafen. Det bød den konsekvente tenkeren imot at man skulle blande etikk og juss på den måten, forteller han.
Sammen med Ola Didrik Saugstad, inviterte Leer-Salvesen Friele til Studenterforbundet våren 1972. Friele, som døde i fjor, arbeidet hele sitt voksne liv for homofiles rettigheter. Til det kristne studenterforbundet kom hun et halvt år før straffelovens paragraf ble opphevet.
– Paragrafen ble opphevet under motstand både fra Vårt Land og Kristelig Folkeparti, bemerker Leer-Salvesen.
Ble kjent som homofil
For ham har det vært fullt mulig å ha et stort engasjement for homofiles rettigheter uten selv å være homofil. Han opplevde like fullt å bli hjembyens mest kjente homofile.
– Min kone fikk mye medlidenhet fordi hun var gift med en homofil mann. Heldigvis klarte vi å le av det. Jeg har på nært hold sett hvor forferdelig behandlingen av homofile har vært i kirke og samfunn. Derfor er det en stor glede, det som har skjedd i kirka og som begynner å komme i frikirkene.
– Hvorfor tror du både litteraturhistorikere og lesere har unngått å oppdage at Fangen skrev om homofili?
– Kirken var helt i overensstemmelse med sitt samfunn når den fordømte homofili helt opp på 1950-tallet. Litteraturkritikere bør også lese dette kontekstuelt. Det er flere grunner til at det ikke ble tatt tilstrekkelig imot av samfunnet rundt, men det er et feilspor å si at det bare er en forfatter som selv er homofil som kan skrive slikt. Fangen var et sterkt medfølende og liberalt menneske, det ser man i litteraturen hans og på måten han deltok i samfunnsdebatten, svarer han.
[ I romanen «Odd Lyng» har hovedpersonen skjønt at det ikke er ham, men samfunnet det er noe galt med ]
Etterlyser oppgjør
– Satte det Fangens skrev noe spor i det hele tatt?
– Jeg er sikker på at flere selv har funnet fram til bøkene. Noe av det som rører meg i dag, er at skeive menn kan komme med et utslitt eksemplar av min ungdomsroman fra 1980 og vil ha signatur.
Nå mener Leer-Salvesen det er på tide å ta et oppgjør med hvordan man behandlet de aidssyke på 1980-tallet.
– Jeg ble kalt «hivpresten» på VGs førsteside da jeg var den første som viet en hivsmittet. Personen jeg viet var en heterofil mann. Han mistet jobben som lærer og opplevde det vanskelig å bli gift. Vi måtte lage en dekkaksjon og legge vielsen til en annen kirke enn den som var oppgitt.
