– Jeg opplever aprilspøk som fortidas oppgave for media, sier nyhetsredaktør Karianne Solbrække i TV 2.
Få av de store, norske mediehusene går inn for å lure leserne første april. Verken TV 2, NRK Nyheter, VG, Aftenposten, Dagbladet eller Dagens Næringsliv vier spalter og sendetid til spøk, får Vårt Land opplyst.
– Det har sammenheng med falske nyheter, og at det kommer inn så mange utrolige historier fra hele verden. Etter hvert blir det vanskelig å se hva som er sant og ikke, sier TV 2-redaktøren.
TV 2 har ikke publisert aprilspøker den siste femårsperioden, anslår hun.
– Tradisjonen er fin privat. Det er bare gøy å bli lurt av barna sine og slikt. Men det er ikke en del av oppdraget vårt, sier Solbrække.
Vil ikke rette pekefinger
I NRK anslår nyhetsredaktør Knut Magnus Berge at nyhetsdivisjonen sluttet med aprilspøker i 2015 eller -16.
– Vi hadde en diskusjon i perioden da «fake news» sto på dagsorden, og vi bestemte oss for å droppe det, sier han.
Men Berge vil ikke rette pekefinger mot medier som spøker i spaltene.
– Jeg mener ikke at alle redaksjoner bør slutte med dette, men vi har gjort vår vurdering, og det ble feil for oss, sier han.
– Noen vil kanskje innvende at det kan være en god ting at leserne får øvd seg på å avsløre «falske nyheter» én gang i året?
– Vi må gjerne trenes i å bli kildekritiske lesere, men det finnes bedre metoder enn aprilspøk. Og vi trenger humor og latter i krevende tider, men vi trenger ikke gjøre det på akkurat den måten, sier Berge.
[ Gratis vin, homopark og «Røkkeoperaen» – husker du disse aprilspøkene? ]
Oppfordrer influensere til å spøke
Verdens Gang har ingen tradisjon for aprilsnarr, opplyser nyhetsredaktør Tora Bakke Håndlykken.
– Leserne skal vite at det de leser i VG er riktig. Særlig i disse tider med falske nyheter, er det viktig å ikke forvirre, sier hun.
Nyhetsredaktøren mener medier må tenke nøye gjennom temaene de narrer lesere med: Spøking med krig og pandemi tar seg dårlig ut, synes hun.
– Men trenger ikke leserne å trekke på smilebåndet i tunge tider?
– Jeg skulle ønske man kunne finne en raffinert måte å gjøre dette på. Jeg tenker noen andre bør ta ansvar. Influenserne kan ta eierskap til aprilspøken. Så skal vi i VG dekke det med stort alvor, sier Håndlykken med glimt i øyet.
Influenserne kan ta eierskap til aprilspøken. Så skal vi i VG dekke det med stort alvor
— Tora Bakke Håndlykken, nyhetsredaktør i VG
[ 2021: Slik ble Kristen-Norge forsøkt lurt første april ]
Skapte furore om Agder-bunad og kunstsilo
Heller ikke Sørlandets regionavis skal spøke på 1. april – i år.
– Men vi har ikke hatt noen policy på at vi ikke skal ha aprilsnarr. Om vi kommer på noe gøy, har vi hatt aprilspøk. Men i år fant vi ikke på noe bra, sier nyhetsredaktør Jonas Mjaaland i Fædrelandsvennen.
I 2019 lurte avisa leserne med at den kontroversielle kunstsiloen i Kristiansand ble foreslått flyttet til Vennesla. Og da Aust- og Vest-Agder ble besluttet sammenslått i 2017, meldte Fædrelandsvennen at også bunadene fra de respektive fylkene skulle slås sammen til én Agder-bunad.
– Der ligger det mye følelser, så det var noen lesere som gikk fem på. Aprilspøk kan fungere bra når vi finner det morsomme i nyhetsbildet som engasjerer folk. Det blir et avbrekk fra det ellers alvorlige nyhetsbildet, sier Mjaaland.
– Er det en utfordring med internett, at sakene blir liggende og kan spres andre dager enn første april også?
– Jeg tenker at seriøse medier skal ha selvtillit nok til å kunne kjøre en aprilspøk uten å miste troverdighet, sier nyhetsredaktøren.
Mjaaland understreker at avisa merker narresakene som «aprilspøk» i nettutgaven inn mot kvelden, eller dagen etter. På internett blir spøken raskt avslørt uansett, tilføyer han.
[ Avslutter du setningene dine med punktum? Da kan ungdommen oppfatte deg som passiv-aggressiv ]
– Bør holde seg for gode
– Jeg tenker at mediene, som er avhengig av tillit og troverdighet, bør holde seg for gode til bevisst å narre leserne. Behovet for den tilliten har ikke blitt mindre, sier Hegle Nitteberg.
Han er sjefredaktør i den Tromsø-baserte regionavisa Nordlys.
– Vil du oppfordre andre redaktører til å droppe aprilspøken?
– Hver og en redaktør er såpass oppegående at de selv finner ut hva som mer riktig for dem. Jeg synes å kunne se at det har blitt mindre av det de siste årene, sier sjefredaktøren.
Han har sittet i ledergruppa i tolv år, og kan ikke huske at avisa har prøvd seg på narrestreker i denne perioden.
Men, understreker Nitteberg: Avisas medarbeidere forsøker å lete fram nyhetssaker som bidrar til humør og latter alle dager – ikke bare den første dagen i april.
[ Slik gikk det da Grønn Ungdom fikk overta FpU-konto første april ]
Én avis med kryptisk svar
Og hva med lokalavisene? Også på Romerike og i Drammen har utviklinga gått én vei: Fra spøk til alvor. Konstituert ansvarlig redaktør Lars Lier mener tida for aprilspøk i Romerikes Blad er forbi.
– I papiravisa var det mulig å rette opp i spøken dagen etter. Men på nettet går ting fort ut av kontroll, plutselig blir saken sitert i en haug med andre aviser, sier Lier.
Det er ikke noen lavere terskel for mindre aviser å spøke med leserne, tror Romeriks-redaktøren.
– World wide web finnes hos lokalavisene også, sier Lier.
Ansvarlig redaktør Espen Sandli i Drammens Tidende er enig.
– Det handler om troverdighet. Du skal alltid forvente at det du leser i Drammens Tidende er sant, sier han.
Men én avis holder kortene tett til brystet. Når Vårt Land kontakter Klassekampen, vil ikke avisa uttale seg.
– Vi diskuterer aldri upubliserte første april-spøker, sier nyhetsredaktør Simen Tallaksen.
Han oppfordrer til å saumfare avisutgaven denne datoen.
World wide web finnes hos lokalavisene også
— Konstituert ansvarlig redaktør Lars Lier i Romerikes Blad
[ Ukrainske kvinner føder i kjellere mens bombene faller ]
Faktisk festbrems
Nettstedet Faktisk lever av å faktasjekke det offentlige ordskiftet. Til daglig avdekker organisasjonen falske påstander og historier som sprer seg i det norske samfunnet. En aprilspøk fra den kanten er utelukket, forteller ansvarlig redaktør Kristoffer Egeberg.
Han oppfordrer norske redaktører til å droppe aprilspøken.
– Det er hjerteskjærende å være festbrems, men nå som vi har utfordringer med desinformasjon og at andre aktører misbruker formatene våre, må vi innse at det å drive med spøk i avisspalter ikke fungerer lenger, sier han.
Samtidig understreker Egeberg at han håper barn i alle aldre kan kose seg med narrestreker første april.
