Kultur

Det spøker for aprilspøken

MEDIER: Store norske medier vil ikke narre leserne fredag. Nyhetsredaktør i Fædrelandsvennen, Jonas Mjaaland, mener seriøse redaksjoner burde ha selvtillit nok til en aprilspøk.

– Jeg opplever aprilspøk som fortidas oppgave for media, sier nyhetsredaktør Karianne Solbrække i TV 2.

Få av de store, norske mediehusene går inn for å lure leserne første april. Verken TV 2, NRK Nyheter, VG, Aftenposten, Dagbladet eller Dagens Næringsliv vier spalter og sendetid til spøk, får Vårt Land opplyst.

– Det har sammenheng med falske nyheter, og at det kommer inn så mange utrolige historier fra hele verden. Etter hvert blir det vanskelig å se hva som er sant og ikke, sier TV 2-redaktøren.

TV 2 har ikke publisert aprilspøker den siste femårsperioden, anslår hun.

– Tradisjonen er fin privat. Det er bare gøy å bli lurt av barna sine og slikt. Men det er ikke en del av oppdraget vårt, sier Solbrække.

Nyhetsredaktør Karianne Solbrække  i TV2

Vil ikke rette pekefinger

I NRK anslår nyhetsredaktør Knut Magnus Berge at nyhetsdivisjonen sluttet med aprilspøker i 2015 eller -16.

– Vi hadde en diskusjon i perioden da «fake news» sto på dagsorden, og vi bestemte oss for å droppe det, sier han.

Men Berge vil ikke rette pekefinger mot medier som spøker i spaltene.

– Jeg mener ikke at alle redaksjoner bør slutte med dette, men vi har gjort vår vurdering, og det ble feil for oss, sier han.

– Noen vil kanskje innvende at det kan være en god ting at leserne får øvd seg på å avsløre «falske nyheter» én gang i året?

– Vi må gjerne trenes i å bli kildekritiske lesere, men det finnes bedre metoder enn aprilspøk. Og vi trenger humor og latter i krevende tider, men vi trenger ikke gjøre det på akkurat den måten, sier Berge.

Oppfordrer influensere til å spøke

Verdens Gang har ingen tradisjon for aprilsnarr, opplyser nyhetsredaktør Tora Bakke Håndlykken.

Nyhetsredaktør Tora Bakke Håndlykken  i VG

– Leserne skal vite at det de leser i VG er riktig. Særlig i disse tider med falske nyheter, er det viktig å ikke forvirre, sier hun.

Nyhetsredaktøren mener medier må tenke nøye gjennom temaene de narrer lesere med: Spøking med krig og pandemi tar seg dårlig ut, synes hun.

– Men trenger ikke leserne å trekke på smilebåndet i tunge tider?

– Jeg skulle ønske man kunne finne en raffinert måte å gjøre dette på. Jeg tenker noen andre bør ta ansvar. Influenserne kan ta eierskap til aprilspøken. Så skal vi i VG dekke det med stort alvor, sier Håndlykken med glimt i øyet.

Influenserne kan ta eierskap til aprilspøken. Så skal vi i VG dekke det med stort alvor

—  Tora Bakke Håndlykken, nyhetsredaktør i VG

Skapte furore om Agder-bunad og kunstsilo

Heller ikke Sørlandets regionavis skal spøke på 1. april – i år.

– Men vi har ikke hatt noen policy på at vi ikke skal ha aprilsnarr. Om vi kommer på noe gøy, har vi hatt aprilspøk. Men i år fant vi ikke på noe bra, sier nyhetsredaktør Jonas Mjaaland i Fædrelandsvennen.

I 2019 lurte avisa leserne med at den kontroversielle kunstsiloen i Kristiansand ble foreslått flyttet til Vennesla. Og da Aust- og Vest-Agder ble besluttet sammenslått i 2017, meldte Fædrelandsvennen at også bunadene fra de respektive fylkene skulle slås sammen til én Agder-bunad.

– Der ligger det mye følelser, så det var noen lesere som gikk fem på. Aprilspøk kan fungere bra når vi finner det morsomme i nyhetsbildet som engasjerer folk. Det blir et avbrekk fra det ellers alvorlige nyhetsbildet, sier Mjaaland.

– Er det en utfordring med internett, at sakene blir liggende og kan spres andre dager enn første april også?

– Jeg tenker at seriøse medier skal ha selvtillit nok til å kunne kjøre en aprilspøk uten å miste troverdighet, sier nyhetsredaktøren.

Mjaaland understreker at avisa merker narresakene som «aprilspøk» i nettutgaven inn mot kvelden, eller dagen etter. På internett blir spøken raskt avslørt uansett, tilføyer han.

– Bør holde seg for gode

– Jeg tenker at mediene, som er avhengig av tillit og troverdighet, bør holde seg for gode til bevisst å narre leserne. Behovet for den tilliten har ikke blitt mindre, sier Hegle Nitteberg.

Han er sjefredaktør i den Tromsø-baserte regionavisa Nordlys.

– Vil du oppfordre andre redaktører til å droppe aprilspøken?

– Hver og en redaktør er såpass oppegående at de selv finner ut hva som mer riktig for dem. Jeg synes å kunne se at det har blitt mindre av det de siste årene, sier sjefredaktøren.

Han har sittet i ledergruppa i tolv år, og kan ikke huske at avisa har prøvd seg på narrestreker i denne perioden.

Men, understreker Nitteberg: Avisas medarbeidere forsøker å lete fram nyhetssaker som bidrar til humør og latter alle dager – ikke bare den første dagen i april.

Én avis med kryptisk svar

Og hva med lokalavisene? Også på Romerike og i Drammen har utviklinga gått én vei: Fra spøk til alvor. Konstituert ansvarlig redaktør Lars Lier mener tida for aprilspøk i Romerikes Blad er forbi.

– I papiravisa var det mulig å rette opp i spøken dagen etter. Men på nettet går ting fort ut av kontroll, plutselig blir saken sitert i en haug med andre aviser, sier Lier.

Det er ikke noen lavere terskel for mindre aviser å spøke med leserne, tror Romeriks-redaktøren.

– World wide web finnes hos lokalavisene også, sier Lier.

Ansvarlig redaktør Espen Sandli i Drammens Tidende er enig.

– Det handler om troverdighet. Du skal alltid forvente at det du leser i Drammens Tidende er sant, sier han.

Men én avis holder kortene tett til brystet. Når Vårt Land kontakter Klassekampen, vil ikke avisa uttale seg.

– Vi diskuterer aldri upubliserte første april-spøker, sier nyhetsredaktør Simen Tallaksen.

Han oppfordrer til å saumfare avisutgaven denne datoen.

World wide web finnes hos lokalavisene også

—  Konstituert ansvarlig redaktør Lars Lier i Romerikes Blad

Faktisk festbrems

Nettstedet Faktisk lever av å faktasjekke det offentlige ordskiftet. Til daglig avdekker organisasjonen falske påstander og historier som sprer seg i det norske samfunnet. En aprilspøk fra den kanten er utelukket, forteller ansvarlig redaktør Kristoffer Egeberg.

Han oppfordrer norske redaktører til å droppe aprilspøken.

– Det er hjerteskjærende å være festbrems, men nå som vi har utfordringer med desinformasjon og at andre aktører misbruker formatene våre, må vi innse at det å drive med spøk i avisspalter ikke fungerer lenger, sier han.

Samtidig understreker Egeberg at han håper barn i alle aldre kan kose seg med narrestreker første april.

Les mer om mer disse temaene:

Maria Olerud

Maria Birkeland Olerud

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur