– Jeg synes det er kjempegøy!
Det sier Vilja Strøksen (16) om at den amerikanske forfatteren Rick Riordans Percy Jackson-bøker skal bli TV-serie på Disney+. Produksjonsselskapet meldte nyheten 25. januar.
– Det er bra tempo i bøkene, det er action og moro og man lærer ting. Jeg er veldig fascinert av all gammel mytologi og historiene folk har kommet med for å forklare ulike fenomener, sier hun.
[ Tar Harry Potter inn i påskefeiringen ]
Greske myter
Vilja leste de fem bøkene fra åtte-niårsalderen, før hun gikk løs på de samme bøkene på engelsk. Nå leser hun dem høyt for lillebror Even (8). Ungdomsbøkene har nemlig innlemmet en hel generasjon unge i det greske myteuniverset: Hovedpersonen Percy (12) går på skolen i nåtidens USA når han finner ut at havguden Poseidon egentlig er pappaen hans. Percy oppdager en verden av minotaurer, gorgoner og olympiske guder. Og selvopptatte halvguder, kan det se ut til.
– Det kan være interessant å se sammenhenger mellom ting man ser nå, og mytologien. For eksempel er det en myte om hvordan påskeliljen ble til, der en mann ble så forelsket i sitt eget speilbilde at han døde rett og slett, sier Vilja.
– Narkissos?
– Ja. Han er ikke med i Percy Jackson, men i oppfølger-serien som handler om Percy og mange andre. Det er et stort univers med romersk mytologi i tillegg.
---
Percy Jackson
- Fem fantasybøker for ungdom av forfatter Rick Riordan fra USA, publisert i USA mellom 2005 og 2009, og på norsk mellom 2009 og 2011.
- Etterpå fulgte fem bøker med handling fra samme univers, Gudene fra Olympos-serien.
- To filmer fra universet kom i 2010 og 2013. Nå er Disney i gang med en TV-serie.
---
Klar tale fra ungdommen: Mer antikk, takk
Vilja er ikke den eneste tenåringen som har lært seg et og annet om narsisser og narsissister: Til sammen har de ti titlene i Riordans olympiske univers solgt 180 millioner eksemplarer verden rundt, ifølge Disney.
Dermed figurerer Percy Jackson et sted på topp tjue-lista over bestselgende bokserier gjennom tidene – et godt stykke under Harry Potter, men over James Bond- og Narnia-bøkene.
Samtidig ruller Gyldendal ut tittel på tittel i sin Kanon-serie med nye oversettelser av antikk litteratur. Hva er det med de gamle grekerne og romerne som slår an akkurat nå, nøyaktig 100 år etter at James Joyce utga det modernistiske hovedverket Ulysses – romanen som framfor noen spiller på greske myter?
– Samtida er full av referanser til antikken. Så om vi ikke forstår den, forstår vi heller ikke samtida, sier NTNU-professor Thea Selliaas Thorsen, som forsker på gresk og romersk litteratur.
Dessuten er hun Ovid-gjendikter, redaktør for Kanon-serien – og ivrig Percy Jackson-leser sammen med yngstesønnen.
– Når det gjelder forfatter Riordan, så treffer han en nerve, et berøringspunkt som mange barn kan kjenne seg igjen i. Han skriver om foreldre-barn-relasjonen, så man kan kjenne seg igjen i bøkene som voksen også. Det er ikke bare lett å være forelder heller, sier Thorsen.
– 68-erne
Hun mener forfatteren har en nyskapende tilnærming til de greske mytene, og at ungdomsbøkene byr på nyskapende litterære bilder.
– Riordan problematiserer mytene uten for mye vørdnad, sier Thorsen.
Hun nevner et eksempel: Riordan skriver usminket om de greske gudenes affærer og unger.
– De greske gudene får mange barn som de ikke bryr seg så mye om. Hvis man skal være litt hard, så ligner Poseidon og de andre gudene litt på sekstiåtter-foreldregenerasjonen, som i frihetens navn fikk mange barn med forskjellige folk, uten å tenke så mye på å følge opp, sier professoren.
– Hvorfor er det relevant for ungdom å lære noe om gammel mytologi?
– For å parafrasere kentauren Kheiron i Percy Jackson: Bare se rundt deg, det finnes spor og minner etter denne arven over alt, og prøv å finne én by som ikke har en arkitektonisk detalj fra antikkens Hellas, sier Thorsen med glimt i øyet.
Hvis man skal være litt hard, så ligner Poseidon og de andre gudene litt på sekstiåtter-foreldregenerasjonen
— NTNU-professor Thea Selliaas Thorsen
Antikk vold
Men, påpeker professoren, flere av antikkens fortellinger er ofte oppfattet som brutale og problematiske.
– Det er elementer i originaltekstene som man ikke alltid tar med seg når man gjenforteller mytene. Det kan være voldtekter, tortur og asymmetriske maktforhold, sier hun.
Men heller ikke disse motivene er irrelevante i dag, mener professoren.
– Noen mennesker kan kanskje gå gjennom livet og ikke få befatning med fæle ting. Men at vi ikke har slaveri i dag, er globalt sett et selvbedrag, og man kan spørre seg om det i det hele tatt går an å ha en såkalt høy levestandard uten at noen andre et annet sted betaler med barndommen og helsa si.
Slik kan livet ha artet seg for antikkens mennesker også: Overklassen holdt slaver. Begreper som menneskerettigheter fantes ikke.
– Så selv om man tilhørte overklassen, var man bundet opp i dette ulykkelige forholdet. Og gudene illustrerer denne uvilkårlige overmakten som man var prisgitt – de hadde ikke akkurat velutviklet sans for nåde, sier professoren.
[ Han representerer 20.000 «nerder». Nå er han lei stigmatisering ]
– Får seg en aha-opplevelse
Percy Jackson-oversetter Torleif Sjøgren-Erichsen forteller at forfatter Riordan ikke nødvendigvis skåner leserne for de grufulle fortellingene.
– Det er friske saker i disse bøkene, som ikke er luket ut. For eksempel blir det gjort mye moro ut av det mest groteske av alt, nemlig at guden Kronos spiser sine egne barn, sier Sjøgren-Erichsen.
Han mener Riordans grep med å børste støvet av de gamle gudene, var «helt genialt».
– Det var spennende og annerledes da de kom. Bøkene kan leses som morsomme historier i seg selv, men mange lesere lokkes til å bli interessert i mytologien de er basert på – og disse får seg en aha-opplevelse når de skjønner hvordan mytene er en del av vår felles hukommelse.
Sjøgren-Erichsen er ikke overrasket over at bøkene skal bli TV-serie: Da han oversatte det første manuset, slo det ham hvor filmatisk fortellingene var skrevet. Nå har barnebarnet på ti kastet seg over bøkene.
– Så det er stas at bestefar er den som forsyner med nytt lesestoff, sier oversetteren.
Det er friske saker i disse bøkene, som ikke er luket ut
— Oversetter Torleif Sjøgren-Erichsen
---
Eik Møller-Larsen (13)
– I bøkene later man som at gudene og menneskene sine verdener ikke er adskilte, men blandes sammen – og da blir det veldig spennende. Man bør lese disse bøkene.
– Hvem er favoritt-karakteren din i Percy Jackson-bøkene?
– Min favoritt er selve Percy, for han er modig, får lett venner og er som Poseidon. Egenskapene hans er å puste under vann og snakke under vann, og han kan lage store luftbobler i vannet.
– Hva er favoritt-vesenet ditt fra den greske mytologien?
– Minotaurene er store og morsomme, og de er dumme og løper bare i én retning når Percy slåss mot dem.
---
---
Eiril Schjolden Skarpaas (15)
– Bøkene er spennende fordi de blander fantasy og moderne setting. De greske mytene er en stor del av kulturen vår nå også. Vi har ord fra gammelgresk, og greske og romerske guder går igjen i navn på måneder, klesmerker og produkter, som Janus. Og vi har flotte bygninger som er basert på gresk arkitektur.
– Hvem er favoritt-karakteren din i Percy Jackson-bøkene?
– Jeg får si Annabeth Chase. Hun minner meg en del om meg selv, og hun er smart og nerdete, men framstår som sterk og står for det hun tror på.
– Hva er favoritt-vesenet ditt fra den greske mytologien?
– Det er fascinerende med satyrene og nymfene som Riordan fletter inn i handlingen. De er fredelige vesener. De er knyttet til natur, og jeg er selv en naturglad person.
---
---
Erlend Markus Stenersen Espe (13)
– Disse bøkene var veldig spennende fordi de er så lærerike om temaet gresk mytologi. Jeg har for eksempel lært skapelsesmyten. Jeg synes det er kjempekult at de skal lage en TV-serie, det har jeg ventet og håpet på, og endelig skal det skje.
– Hvem er favoritt-karakteren din i Percy Jackson-bøkene?
– Jeg liker Percy selv, for han er veldig kul. Og jeg elsker å svømme, og det gjør Percy også, som er sønn av havguden Poseidon.
– Hva er favoritt-vesenet ditt fra den greske mytologien?
– Jeg er litt usikker. Jeg liker fantasy fordi det er så mange forskjellige vesener som ikke finnes på ekte, man får god fantasi av det.
---
---
Vilja Strøksen (16)
– Bøkene er veldig underholdende å lese, og hver av dem er basert på historien til én gresk helt. Forfatteren underviste om gresk mytologi på skolen der han jobbet som lærer, så man lærer veldig mye.
– Hvem er favoritt-karakteren din i Percy Jackson-bøkene?
– Annabeth, en av vennene til Percy. Hun er tøff og smart og vil gjerne vise seg fram, men sliter med å få sjansen. Jeg kan kjenne meg igjen, hun er ikke den typisk «dumme blondina», men løser problemer og sørger for at gutta ikke dør.
– Hva er favoritt-vesenet ditt fra den greske mytologien?
– Satyrene er ganske morsomme, for de er halvt menneske og halv geit. Mange av dem er litt klønete, og alle er skogselskende skapninger.
---
