Kultur

Rekordår for vern av kulturminner

KULTURVERN: Godt over 2.000 søkte om midler for å ta vare på kulturminner i fjor. Det er en økning på over 60 prosent sammenlignet med året før.

Da direktør Simen Bjørgen begynte i Kulturminnefondet i 2013, mottok de 630 søknader. I fjor var tallet 2.112 søknader.

Hittil i år fortsetter veksten. I januar fikk de 250 søknader, dobbelt så mange som i rekordåret. Likevel er fondets ramme redusert fra 135 millioner kroner i fjor til 121 millioner i år.

Halvparten av kommunene har plan for vern av kulturminner

Bjørgen synes ikke det er opplagt å finne én årsak til den enorme interessen. Ordningen kan ha blitt mer kjent. En annen årsak kan være at flere er blitt klar over at de faktisk bor i eller eier et kulturminne. Den kommunale kartleggingen av kulturminner har også bidratt.

Rundt halvparten av landets kommuner har også laget egne planer for vern av kulturminner, noe Bjørgen tror har ført til en bevisstgjøring.

– Den økende interessen kan også være stimulert av alle TV-programmene og livsstilsmagasinene. Folk interesser seg for det, og kanskje har pandemien gitt en effekt. Mange bruker tid og midler til å pusse opp, antyder Bjørgen.

Petrine

---

Minnevern

  • Riksantikvaren har fordelt 256,4 millioner kroner for året 2022, samt utbetalt 108,7 millioner fra tilsagn gitt i 2021.
  • Tilskuddene kommer fra ulike poster på statsbudsjettet som er satt av til særlige typer kulturminner som bygg og anlegg.
  • Riksantikvaren har ansvar for fredede kulturminner.
  • Kulturminnefondet er en statlig tilskuddsordning og et lavterskeltilbud for private eiere av verneverdige kulturminner.
  • Fondet tildelte 135 millioner i fjor. I år er rammen redusert til 121 millioner. I 2013 var rammen på 60 millioner.
  • 2021 var et rekord i antall søknader til Kulturminnefondet. Januartallene i år er det dobbelte av rekordårets tall.

---

Lav terskel

Kulturminnefondet er en statlig tilskuddsordning og et lavterskeltilbud for private eiere av verneverdige kulturminner. Kulturminnefondet er for mange første steg i finansieringen. Fondet har ingen søknadsfrist og stiller heller ikke høye krav til selve søknaden.

– Fondet ble etablert for å få statlige bevilgninger til å strekke lenger. Vi kan aldri fullfinansiere et prosjekt. Når vi gir støtte, er det enklere for eier å skaffe midler fra andre kilder som fylke, kommune, stiftelser og andre. Eierne stiller selv med egenkapital på minimum 30 prosent. I det kan det ligge arbeidsinnsats oppgitt i antall timer, forteller Bjørgen.

Hver krone fondet tildeler, genererer en lokal aktivitet på 3 kroner og 50 øre, viser beregninger Kulturminnefondet har gjort.

Riksantikvaren

Mens Kulturminnefondet gir tilskudd til vernede, ikke fredede, bygg, ligger bygg, anlegg eller fartøy som er fredet eller del av verdensarven, under Riksantikvaren. Riksantikvar Hanna Geiran ser den samme økte interessen som Kulturminnefondet.

Torsdag meldte Riksantikvaren at 365 millioner kroner i år går til å sikre kulturminner rundt om i landet. Brannsikring av gamle trehus blir særlig prioritert.

– Flere og flere ønsker å sette i stand gamle hus eller engasjere seg for kulturarven i nærmiljøet sitt og gjør en stor innsats, sier hun.

Riksantikvaren fordeler tilskudd til fylkeskommunene og Sametinget. De fordeler tilskuddene videre til eiere som har søkt om tilskudd. Fylkene og Sametinget fikk inn 857 søknader om tilskudd for 2022 på drøye 967 millioner. Det dreier seg altså om bygg, eiendommer, anlegg og fartøy, eller til planlegging av nye prosjekter.

Ingen økning

– Tildelingene betyr oppdrag for lokale handverkere samt inntekter fra turisme og andre aktiviteter knyttet til mottakernes eiendommer. Midlene støtter opp om det verdifulle arbeidet som eierne allerede gjør, understreker Geiran.

Tilskuddene kommer fra ulike poster på statsbudsjettet. I år er også tilskudd til verdensarv med i potten. Det gjør at summen til fordeling i februar i år er høyere enn på samme tid i 2021. Totalsummen til fordeling for året har likevel ikke økt.

Brannsikring av gamle trehus er høyt prioritert, og Geiran er glad for å ha fått flere slike søknader.

– Bybrannen i Risør i februar 2021 satte en støkk i folk over hele landet, og det er særdeles viktig å ta tak i brannsikringa av de verdifulle trehusmiljøene våre, sier hun i en uttalelse.



Les mer om mer disse temaene:

Arne Guttormsen

Arne Guttormsen

Arne Guttormsen er kulturjournalist i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur