– Det religiøse ved julefeiringen har forsvunnet. Vi fant bare nisser på julekortene, og ingen kristne motiver i bokhandlene. Så nå lager vi våre egne, sier Janette Khoury.
Hun leder De myrrabærende kvinners forening, kvinnegruppa til ortodokse Hellige Nikolai menighet i Oslo. Foreningens hjemmelagede ikonjulekort skimrer på Khourys stuebord. Gullglorier mot matte draperier i dyprødt, -blått og -grønt. Rekker av trekanttegn, sirkler og kryss: Guds ord på gammelgresk, gylne og fyrige.
Oldgresk til tross: Ingen her får kalde føtter – bare strikkesokker med serbisk mønster til låns. Hjemmestrikk og julekort skal selges på menighetens veldedighetsbasar før jul. Og flere skal det bli. Foreningskvinnene limer og strikker og støper og selger. Likevel: For myrrabærerne er julestria lite stri, skal vi tro foreningslederen.
Livet er aldri et jag når du faster og ber. Du trenger altså ikke gå til psykolog
— Janette Khoury
Rydder plass i sjelen
– Fasten gir ro, og mindre stress og angst. Du kommer nærmere Gud: Det verdslige blir mindre viktig, og det åndelige viktigst, sier Khoury.
For menighetens medlemmer byr førjulstiden nemlig på alt annet enn julebord, ribbe og akevitt. De faster førti dager før jul – som feires 6. januar.
– Livet er aldri et jag når du faster og ber. Du trenger altså ikke gå til psykolog, sier Khoury med glimt i øyet.
Foreningslederen forteller at første fastedagene er de tøffeste. Deretter kjennes kroppen lettere, og kreftene strømmer på. Målet er kroppslig og sjelelig renselse som en forberedelse til det som kommer.
– Får du en gjest hjemme, så rydder du og vasker huset. Gjennom fasten rydder du på samme måte plass i sjelen til Jesus, som er gjesten som kommer i jula, sier Khoury.
---
Hellige Nikolai menighet i Oslo
- Russiske flyktninger opprettet menigheten da de forlot Russland etter 1917-revolusjonen.
- Menigheten ble den første ortodokse i norsk moderne tid.
- Menigheten er serbisk-ortodoks, og tilordnet Patriarkatet i Beograd.
- Hellige Nikolai, også kalt Sankt Nikolas av Myra, ble kjent for gavmildhet. Slik ga han inspirasjon til den moderne julenissen.
---
[ Nedstengning rammet ortodoks jul ]
Vegansk på moten
I alt faster ortodokse kristne om lag en tredjedel av året: Hver onsdag og fredag, i lengre perioder før jul og påske samt kortere perioder i sommerhalvåret, kalt apostelfaste og mariafaste.
Kostholdet i fastetiden er det vi i dag kaller vegansk. Menyen speiler provianten i paradis: Eva og Adam holdt seg med frukt og grønt – ikke kjøtt, melk, egg eller ost. Veganske alternativer var vanskelige å oppdrive da Khoury kom fra Palestina til Norge for 40 år siden.
– Nå har jo vegansk kost blitt mote. Men fasten handler om det motsatte, om å være mindre opptatt av god mat, materielle ting og oppskrifter, sier hun.
Slik dreier fasten seg om å gi avkall på jordiske nytelser – også underholdning og moro: Vær fornøyd med det du har. Eller som Khoury sier, fasten handler om å forsake seg. Og gjennom forsakelsen kommer den troende nærmere Gud. Enhet med det guddommelige – mystikk – er viktig for troende i den ortodokse kirken, forklarer Khoury.
Pietismen i enkelte miljøer har ødelagt kristendommen. Det er så mye pekefinger
— Janette Khoury
Pekefingre og pietisme
Foreningslederen mener mange nordmenn leter etter mystikk, og vender seg mot andre religioner, mot islam eller hinduisme.
– Men guddommeligheten i kristendommen kommer ikke av seg selv, den kommer gradvis når du forsaker deg gjennom bønn og faste, sier hun.
Khoury forteller at hun ber hver kveld for at Norge «igjen skal bli kristent» – ordentlig kristent.
– Pietismen i enkelte miljøer har ødelagt kristendommen. Det er så mye pekefinger, man kan ikke gjøre ditt og datt, sier hun og løfter fingeren.
Den ortodokse tradisjonen er opptatt av at man reiser seg igjen når man faller, mener Khoury: Mennesket må hele tiden forsøke å helliggjøre seg, ikke for å «bli» Gud, men nærme seg det guddommelige.
– Vi gjør det Jesus har lært oss, og går langs den trange stien mot guddommelighet, sier hun.
Gud er skjønn, ikke grønn
Ikke bare mennesker kan guddommeliggjøres. For ortodokse har hele skaperverket en iboende hellighet.
– Du ser Gud i naturen, i vannet som flyter. I de syke og fattige, og i alt det flotte, sier hun.
– Dette er vel et godt utgangspunkt for en slags grønn teologi?
– Hvorfor skal man bruke slike begreper? At Guds ånd bor i alt er et faktum, ikke noe grønt, sier Khoury.
Guds ånd lever også i ikonene – etter at de er innvidd av en prest og helliggjort. På Khourys peishylle står bilder av avdøde familiemedlemmer side om side med ikonene. Foreningslederen forklarer at ortodokse kan be uten dem også, men:
– Ikonene hjelper oss å konsentrere oss, å samle tankene om Jesus, sier Khoury.
---
Ortodokse juletradisjoner
- Julaften i den ortodokse kirken feires på datoen som er 24. desember i den julianske kalenderen. Datoen tilsvarer 6. januar i den gregorianske kalenderen, som er mest brukt i Vesten.
- Ortodokse kristne faster førti dager før julaften. Vegansk kosthold, lite underholdning, nøysomhet, gavmildhet er stikkord.
---
De myrrabærende kvinnene var standhaftige, hjelpsomme og trodde på oppstandelsen
— Janette Khoury
Gull, røkelse og myrra
Ikoner av gull – og røkelse og myrra. Men De myrrabærende kvinners forening er ikke særlig interesserte i de tre vise menn. Derimot er foreningen oppkalt etter ortodokse kvinneforeninger i Khourys hjemtrakter. Faren flyktet fra Jerusalem i 1948, da staten Israel ble opprettet. Moren fulgte etter til Jordan, der Khoury ble født. Ungdomstiden tilbragte hun i Ramallah på Vestbredden.
De jordanske og palestinske kvinneforeningenes navn viser til Maria Magdalena og de andre kvinnene som fant Jesu grav tom påskemorgen. De bar med seg myrra, ifølge jødisk og siden ortodoks tradisjon.
– De myrrabærende kvinnene var standhaftige, hjelpsomme og trodde på oppstandelsen. De vek ikke tilbake, slik disiplene gjorde, sier Khoury.
Videre symboliserer røkelsen blant annet bønnens vei mot himmelen, forklarer Khoury. Hun strekker seg etter den arabiske Bibelen på bordet ved sofaen.
– Det står i en av Davids salmer at … Hva heter det på norsk? Jeg leser på arabisk, for morsmålet treffer hjertet enda sterkere, sier hun.
«La min bønn være røkelse for deg», heter det i den norske oversettelsen. I menighetens gudstjenester er språket kirkeslavisk og norsk. Medlemmene har bakgrunn fra Etiopia, Makedonia, Russland, Norge, Ukraina og Egypt, blant annet. Juletradisjonene er mangfoldige.
– Vi forenes i faste og bønn, sier Khoury.
Faste, røkelse og ikoner i stua: Er det guddommelige mer til stede i ortodokses hverdag enn protestanters?
Vårherre, ikke julenissen
Fader Johannes svarer «absolutt». Han er forstander og prest i Hellige Nikolai menighet.
– Å ha et hellig sted i hjemmet er viktig. Ikonene går ofte i arv, de knytter slektsleddene sammen, og de knytter folk til det hellige, sier fader Johannes.
Selv om den enkelte ikke er personlig from, viser ikoner i hjemmet at vedkommende tilhører den ortodokse kirken. Og selv om den enkelte ikke er en lærd teolog, utgjør fasten en sentral og konkret del av den troendes hverdag, forklarer faderen.
– I perioden før jul innstiller vi oss på det som skal komme. Og det er ikke julenissen, men Vårherre som kommer, sier fader Johannes.
Ikonene knytter slektsledd sammen, og de knytter folk til det hellige
— Fader Johannes
Ikke bare barnas tid
Den ortodokse tradisjonen skiller seg ikke fra andre kristne julebudskap, ifølge presten: Gud fødes som menneske i vår verden. Da kan menneskene løftes opp fra fallet – syndefallet.
– Dette er ikke barnas høytid, som man sier i Norge, men selvfølgelig er barn inne i bildet. Nærmere bestemt ett bestemt barn, sier fader Johannes.
For ham er julas religiøse innhold poenget med høytiden. Men ofte havner teologien i skyggen, mener presten.
– Den norske kirke har mange fine julesanger og -salmer, men det har kokt ned til konserter der folk reduseres til publikum. Det synes jeg er dumt, sier faderen.
Videre mener han handelsstanden har kapret julehøytiden. Janette Khoury er enig. Tilbake i stua skriver hun arabiske tegn på ei blokk. Buer og snirkler, en håndskrift av kniplinger. Hun peker på ordene.
– Vi sier ikke «god jul» på arabisk. Vi sier «Jesus er født, halleluja!»
Det er ikke julenissen, men Vårerre som kommer
— Fader Johannes