– Vi vil skape en stemning som gir følelsen av å komme inn i et hellig sted.
Når hovedstadens nye storstue for kunst omsider åpner til sommeren, er det alt annet enn tilfeldig hvordan den religiøse kunsten presenteres. Kurator Mai Britt Guleng beskriver det som «noe annet enn hva som har blitt gjort tidligere», og forteller at de ved å skape «en religiøs setting» vil løfte kunstens betydning.
– Der det tidligere ble lagt vekt på at det bare var et kunstverk, blir det nå mer sentralt at dette er objekter laget for å inngå i en religiøs sammenheng.
[ Snodige detaljer frisker opp på Nasjonalmuseet ]
Messesang på anlegget
Kulturdepartementet har omtalt Norges 1.600 kirker som landets største kunstgalleri, men når Nasjonalmuseet åpner dørene 11. juni neste år skal over 100.000 kunstverk inn i bygget. Det skiferbekledde museet er en sammenslåing av Nasjonalgalleriet, Kunstindustrimuseet, Arkitekturmuseet og Museet for samtidskunst. Nær 5.000 gjenstander fordelt på 87 rom blir del av den nye, faste utstillingen til det grå museumsbygget et steinkast unna Aker brygge.
Rom 3 – som også kalles «I troens tjeneste» – er blant rommene som i størst grad beskjeftiger seg med kirkekunst og religiøs kunst. Mens den ene halvdelen av rommet konsentrerer seg om Norge i det katolske, felleseuropeiske trossamfunnet, legger den andre vekt på ortodokse tradisjoner og en rekke særlig russiske ikoner.
– Dette er objekter som tolkes symbolsk og som hadde betydning på mange måter. Sterke farger, gull og blanke metaller skulle gi en avglans av himmelens lys. De har også en praktisk funksjon – enten det er døpefonter, relikvier eller krusifikser. Vi vil legge mer vekt på funksjonen kunstverkene hadde i menneskenes liv.
Den religiøse opplevelsen er også kroppslig, og for den troende nært knyttet til kirkerommet.
— Mai Britt Guleng, kurator
Guleng erkjenner òg at kirkekunst og religiøse objekter kan miste noe av sitt sakrale vesen – og dermed sin betydning – idet det tas ut av kirkerommet. Derfor har de tatt aktive grep for bokstavelig talt å løfte stemningen.
En lydinstallasjon som kombinerer autentiske opptak av middelalderkirkeklang, musikk fra Nidarosdomen og ortodoks messesang – sammen med burgunderrøde vegger, dempet belysning og skillevegger i bronse («et materiale som gir assosiasjoner til en avglans av Guds lys») – er ment å gjøre rommet til noe annet enn en nedstrippet vernissasje.
– Den religiøse opplevelsen er også kroppslig, og for den troende nært knyttet til kirkerommet. I utstillingen med objekter som inngikk i kirken eller privat fromhetsliv kan man forhåpentligvis få følelsen av å være i en religiøs setting.
---
Nasjonalmuseet
- Åpner etter planen 11. juni 2022.
- Samler kunsten som tidligere var utstilt på Nasjonalgalleriet, Museet for samtidskunst, Arkitekturmuseet og Kunstindustrimuseet under samme tak. Museet vil huse en fast utstilling på rundt 5.000 gjenstander som spenner om alt fra design, kunsthåndverk og billedkunst.
- Totalt 100.000 kunstverk skal inn i Nasjonalmuseet, som skriver på sine egne sider: «De eldste verkene er nesten 3000 år, de nyeste bare noen måneder gamle».
- Publikum vil også kunne oppleve en stor presentasjon av de mest kjente maleriene til Edvard Munch, inkludert Skrik (1893) og Madonna (1894).
- Kilde: Nasjonalmuseet
---
[ Samler plakater fra Black Lives Matter-demonstrasjonen ]
Utjevnende
Her er gipsavstøpninger av skulpturer fra Nidarosdomen og planker fra stavkirkeportaler, messehagler i ull og krusifikser i tre – og Baldisholteppet, et vevd gobelinteppe fra midten av 1100-tallet.
– Det har vært viktig å representere posisjonen religion og kristen tro har hatt i Norge. Det har vært et så sentralt tema i billedkunsten, kunsthåndverket og arkitekturen, og dessuten har kirken vært en viktig oppdragsgiver.
For Guleng er det et sentralt poeng at kirkekunsten har vært tilgjengelig for et bredt lag av befolkningen, og at rik som fattig kunne ta del i den samme opplevelsen: «Poenget var å bli løftet opp i det dagligdagse».
Den gjennomgående tråden for kurateringen av Nasjonalmuseet, forteller Guleng, er at mennesket skaper og former sin verden. Slik kan kanskje også 2022-publikummet løftes opp.
[ Lady Gaga klarer ikke redde platt og pregløst krimdrama ]
Oppdragsgiver
Også i rommene «Bilde for tro og tanke» og «Nytt blikk på religiøse motiver», er religiøs kunst en rød tråd. Sistnevnte rom konsentrerer seg om tidsrommet 1870-1900, da kurator Vibeke Cecilie Waallann Hansen mener det oppstod en slags ny giv for kirkelig kunst.
– Selv om ikke alle kunstnerne var religiøse, var det veldig prestisjefylt å få oppdrag fra kirken. Dessuten var interessen stor for både bibelhistorier generelt og Kristus spesielt.
Waallann Hansen trekker blant annet frem Christian Skredsvigs vidstrakte Menneskesønnen (1891), dåpsengelen til Ole Henrik Fladager (1871), og Hans Heyerdahls Adam og Eva drives ut av Paradiset (1877).
Altertavlen i Gjøvik kirke har også en sentral plass i utstillingen – riktignok i videoformat. Den ble laget av Asta Nørregård, som med det var den første kvinnen som fikk et slik oppdrag.
