Kultur

Skog­finnene på statsbudsjettet

MUSEUM: «Finnskogens hus» er inne på statsbudsjettet med planer om hundre millioner kroner over flere år. - Det betyr utrolig mye for oss, sier leder for skogfinnene Terje Bredvold.

Denne saken ble første gang publisert 18. oktober 2020.

Skogfinner er en av Norges fem nasjonale minoriteter. Interessen for å søke sine røtter er i sterk vekst, og det skogfinner har hatt å oppsøke er hovedsaklig den gamle skolen på Svullrya i Grue kommune. I september var kultur­minister Abid Raja på besøk der, noe som økte forventningene. Nå kan Norsk Skogfinsk Museum se fram til nytt museumsbygg dersom forslaget til statsbudsjett går gjennom i Stortinget.

Stor betydning

For to år siden vant en ung, internasjonal kvartett arkitektkonkurransen med forslaget «Finnskogens hus». Snart annonseres stillingen som prosjektleder. Byggingen av et nytt museumsbygg ville kunne starte om et par års tid.

---

Skogfinsk

  • Norsk Skogfinsk Museum (NSM) består av fire eldre kulturverninstitusjoner som arbeidet med skogfinsk historie og kultur:
  • Gruetunet Museum, Finnetunet, Austmarka Historielag og Åsnes Finnskog Historielag.
  • Disse fire institusjonene stiftet Norsk Skogfinsk Museum i desember 2005.
  • Arbeidet med et museumsbygg har pågått i nærmere 30 år.
  • Kulturdepartementet bevilget to millioner kroner til et forprosjekt i 2013.

---

Direktør ved Norsk Skogfinsk Museum, Dag Raaberg, minner om at Stortinget må vedta budsjettet før feiringen kan slippes helt løs.

- For oss vil det bety svært mye. Vi holder til under kummerlige forhold i en gammel skole der det ikke er plass til en fast utstilling. Vi har i dag ingen formidlingsarena der vi kan snakke til mer enn 35 personer om gangen. Et nytt bygg vil gi oss en helt andre muligheter til å formidle skogfinsk kultur, sier Raaberg.

Portrett av Dag Raaberg tatt utenfor Stortinget.

En attraksjon

Han vet at også den symbolske verdi er stor for hele den skogfinske minoriteten. Dessuten tror han det vil få ringvirkninger for reiselivet i ­regionen.

- At bygget vil bli en attraksjon i seg selv, vil øke besøket betraktelig, tror Raaberg.

Interessen for arkitektkonkurransen var så stor at den i antall deltakende arkitekter endte med å bli landets fjerde største, bare slått av Den norske opera, Våler kirke og Nasjonalmuseet.

I dag består Skogfinsk Museum­ foruten skolen på Svullrya, av anlegg i flere kommuner. Når et nytt bygg står ferdig, vil det ikke bli flyttet på verken bygg eller gjenstander. Fortsatt gjenstår et stort ønske. I dag har museet seks ansatte i snaue fem årsverk. ­Raaberg sammenligner med Anno Glomdalsmuseet der de har nærmere 30 årsverk til en samling som er like stor og med færre bygninger.

- Vi trenger 12 årsverk, sier Raaberg.

Terje Bredvold er leder av ­paraplyorganisasjonen Skogfinske interesser i Norge. Han synes det er fantastisk at museet er tatt med i budsjettforslaget.

Svedjebruk

- Det betyr utrolig mye for oss og vil ha ekstremt mye å si for finnekulturen. Slektsforskningen og interessen for vår kultur har aldri vært større enn nå. Å kunne samle og presentere dokumentasjonen i ordentlige lokaler vil være helt fantastisk, sier han.

Det er vanskelig å anslå hvor mange mennesker som stammer fra skogfinnene som kom til østlandsområdet fra den sørøstlige delen av Finland fra 1600-tallet og framover, men det er beregnet at så mye som 13 prosent av den norske befolkningen har skogfinske aner. Mange slo seg ned i Sverige, og andre kom helt til Norge. Tidligere snakket de finsk, og finske ord og uttrykk er fremdeles i bruk på Finnskogen. Svedjebruket, der de felte trær og lot dem tørke, for siden å brenne svedjefallet til aske som de kunne så svedjerugen i, krevde store skogsområder og hyppig flytting av svedjene.

Hele Østlandet

I 1640-årene bodde en liten koloni finner rundt sjøen Store Røgden i Grue. Siden finner du dem fra Våler og Trysil i nord til Vinger i sør - et område som fikk navnet Finnskogen. I alt 40 kommuner i Innlandet og Viken fikk tidlig spor etter finsk bosetning. I et manntall i 1686 ble det registrert 1065 finner og 160 der mor var norsk eller svensk.

Om det i dag er bare noen hundre­ som regner seg som skogfinner, tror Bredvold at det kan være tusener som kan regne seg som det.

- Men mange er ikke klar over at man er det etter hvert som har flyttet vekk fra bygdene familiene kom fra. Fetterne Bjørnstjerne Bjørnson og Rikard Nordraak hadde ei bestemor som var skogfinsk, minner han om.

Vandringsveien

Organisasjonene som er tilsluttet Skog­finske interesser i Norge teller til sammen mellom 2.500 og 3.000 medlemmer. 200 personer tok en frivillig DNA-test i Åsnes. Av dem var det kun tre som ikke hadde skogfinske aner, ifølge Bredvold.

- I det skogfinske miljøet ­synes vi slik testning er interessant, fordi det kan bidra til å ­dokumentere vandringsveien fra Finland via Sverige. Vi får treff på slektninger tvers over hele Sverige. Jeg har selv flere finske slektninger fra Gävle, sier han.

Hvert år siden 1970 har Finnskogdagene vært arrangert i Grue. Da blir Republikken Finnskogen proklamert med egen regjering. Selv om årets 50-års­jubileum ble desimert av koronaen, er det store planer for neste års feiring av områdets særfinske tradisjoner.

Norsk Skogfinsk Museum (NSM) har ansvar for forvaltning, forskning og formidling av kulturen til skogfinnene. I likhet med kvener, rom, romani og jøder, er skogfinner anerkjent som nasjonal minoritet.

Forutsetninger

Regjeringen legger til grunn at NSM allerede har fått en løsning for sitt ­magasinbehov gjennom Anno museums planlagte dokumentasjonssenter på Elverum. I budsjettkommentarene forutsettes det at det faglige samarbeidet mellom NSM og Anno museum styrkes for å sikre en mer robust organisasjon for gjennomføring av prosjektet, og et større faglig nettverk som vil bidra til å gi den skogfinske kulturarven bedre vilkår.

Regjeringen foreslår et tilsagn på fem millioner kroner og ­ytterligere 101,6 millioner kroner i senere budsjettår. Samtidig foreslås det i alt 26 millioner for prosjektet «Jakten på Sølvet» ved Norsk Bergverksmuseum.


Les mer om mer disse temaene:

Arne Guttormsen

Arne Guttormsen

Arne Guttormsen er kulturjournalist i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur