Kultur

Fersk utstilling løfter en ekstraordinær jødisk historie

HISTORISK: En eldgammel tekstsamling forteller en helt spesielle historie om jødisk kulturarv og kristningen av Spania. – Et synlig bevis på den rike jødiske kulturen, sier Vidar Alne Paulsen.

En nær 700 år gammel haggada er utgangspunktet for utstillingen «Hagadá de Sarajevo» i Madrid. En haggada er en jødisk tekstsamling, og Sarajevo-haggadaen heter nettopp det fordi den siden slutten av 1800-tallet har oppholdt seg i Bosnia-Hercegovinas hovedstad.

Men den billedskjønne kodeksen har en langt lengre og mer komplisert bakgrunn enn som så.

Sefardene

Haggada – som på hebraisk betyr «historie» – leses under seder, festmåltidet som markerer starten på pesach, og forteller historien om hvordan israelittene unnslapp egyptisk slavetilværelse. Den lærinnbundne Sarajevo-haggadaen er skrevet og illustrert på løvtynt, bleket kalveskinn. Det visuelle uttrykket gjør at tilblivelsen er tidfestet til middelalder-Spania, nærmere bestemt Barcelona rundt 1350.

Vidar Alne Paulsen, undervisningsleder på Jødisk museum i Oslo, beskriver den som «en av de eldste og flotteste haggadaene vi har». Han forteller at de sefardiske jødene hadde en «enestående kulturell produksjon» i løpet av middelalderen.

– Det var her hebraisk ble brukt for første gang i verdslig diktning. Det var her man begynte å gjøre filologiske studier av Bibelen. Det ble forfattet store verk innen filosofi og mystisisme. Sarajevo-haggadaen er et synlig bevis på den rike jødiske kulturen som utfoldet seg på Den iberiske halvøya, sier Paulsen.

I 2017 ble den del av Verdens dokumentarv.

.

Utdrivelse

Nasjonalmuseet i Bosnia-Hercegovina omtaler haggadaen som en av de største skattene museet vokter, men tekstens tilblivelse fant sted på motsatt side av kontinentet. Boka stammer fra sefardisk jødisk historie, og er blant de eldste av sitt slag. Sefarder betegner jøder med historiske røtter i Spania og Portugal.

I 1492 – da det spanske kongeparet Isabella og Ferdinand skulle samle Spania til et kristent land – ble jøder i Spania bedt om å konvertere til katolisismen eller å komme seg ut av landet. Paulsen forteller at fordrivelsen av flere hundretusener jøder gjorde slutt på en mer enn 1.000 år lang jødisk tilstedeværelse i Spania.

– Samtidig førte emigrasjonen av sefardiske jøder til Nederland og Det ottomanske riket til en revitalisering av jødisk liv og kultur i disse områdene, sier Paulsen.

Også haggadaen forsvant fra landet. Notater i margen antyder at den siden dukket opp i Italia på starten av 1600-tallet. En romersk prest leste gjennom for å se til at teksten ikke innebar noe som krenket den romersk-katolske kirken, skriver The Guardian – som først omtalte boka. Neste kjente stoppested, var Sarajevo i 1894. En lokal sefardisk familie solgte haggadaen til nasjonalmuseet i den bosniske hovedstaden, der den etter noen med undersøkelse i Wien fikk noen rolig år frem til 1941.

Flere kriger

Da Sarajevo ble okkupert av tyske styrker i 1941, ble museumsdirektør Jozo Petrović bedt om å gi fra seg den tradisjonsrike haggadaen. Han ville ikke gi etter for tyskernes krav, og fikk i stedet en av kuratorene til å smugle tekstsamlingen ut av landet. Ifølge det bosniske nasjonalmuseet skal den ha blitt tatt med til en moské i en muslimsk landsby på fjellet Bjelašnica, der den ble holdt i skjul frem til krigens slutt.

Også gjennom Bosnia-krigen ble haggadaen utsatt for prøvelser, men museumstyver som overså dens verdi og trygghet bak et bankhvelv, gjorde at den kom seg helskinnet gjennom. Til The Guardian beskriver Jakob Finci, lederen for det jødiske samfunnet i Bosnia og Hercegovina, haggadaen som en «føniks som reiser seg igjen etter hver katastrofe» og noe av en bosnisk legende.

Da Vidar Alne Paulsen besøkte Sarajevo i 2019, tok han haggadaen nærmer i øyesyn. Han forteller at Nasjonalmuseet ikke er noen bemidlet institusjon, og at den eneste utstillingen var viet den 700 år gamle tekstsamlingen.

– Haggadaen spiller fortsatt en viktig rolle for jøder i Sarajevo, men også for håpet om et Bosnia hvor de forskjellige religiøse gruppene lever i fred sammen. Historien om hvordan den ble bevart for ettertiden gjennom å bli skjult i en lokal moske, er en sentral del av hvordan haggadaen formidles, sier han.

– Hvilken betydning tror du en slik utstilling har?

– Forhåpentligvis vil den bidra til å vekke økt interesse for den rike sefardiske kulturen og historien i Spania.

Les mer om mer disse temaene:

Elias Bakken Johansen

Elias Bakken Johansen

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur