Kultur

Sigvart Dagsland hyller helsevesenets helter som bar ham

MUSIKK: Når han synger refrenget i «Me bere deg», ser Sigvart Dagsland for seg helsearbeiderne som bar ham gjennom mørke dager etter bilulykken.

Fem år etter forrige album er Sigvart Dagsland (57) tilbake med 12 nye sanger. De handler om bratte bakker, millimeter bred vei, innerste rom og mørket som trenger seg på. Og alt har fått tittelen Elefanten i rommet.

– Den mørke undertonen, hva ligger det i den?

– Har du observert en mørk undertone, er det sikkert sånn. Men skal vi da si at det også er en lys overtone? Og også en vilje og et håp. Dette livet er ikke enkelt for mange. Vi kommer inn i det uten instruksjonsbok, heller ikke foreldre eller andre som hjelper deg har det. En erkjennelse av det mørket finnes det nok i platen.

---

Sigvart Dagsland (57)

  • Artist og låtskriver.
  • Gift med artisten Karoline Krüger.
  • Bosatt i Bergen med «hytte» i Oslo.

---

Ulykken

Dagsland kaller de siste årene for kjelkete. Han ble alvorlig skadd i en bilulykke i januar 2018. Året som fulgte ga ikke mye krefter til kreativt arbeid.

– Livet har vært mer kjelkete enn vanlig. Både ulykken og koronaen har dannet et bakteppe, men det har også vært veldig rike år. Stillheten som oppstod med koronaen ga en påtvunget fordypning med mye tid med familien og til skrivingen. Det var først da jeg fikk mye rom. Jeg har ikke hatt så god tid siden tenårene, og et halvt år fri resulterte i platen.

På en av platens muntre sanger synger har trøstefullt «Vit at det går øve».

– Hvordan kan du love det?

– Det gjør jo alltid det. Jeg tenker på fortellingen om setningen som skulle gi den bedrøvede trøst og den glade vemodig, det ga en ring med inskripsjonen «Det går over». Jeg hadde lyst til å skrive om det. Lykken går også over. I erkjennelsen av det er det både et vemod og et håp. Egentlig er jeg fornøyd med å vite akkurat det. I den dype sorg over at noen er borte, kommer tiden til hjelp. Det er en fin ting å vite at det aller meste går over. Eller at tiden lærer en å romme det.

.

Skjerpet

Dagsland har gitt ut over 20 album. Torjus Vierli har ikke bare vært med på de fleste av dem, han satt også i den samme bilen. Nå er han for første gang også produsent og arrangør.

– Jeg mener den mannen er helt genial! Det føles veldig naturlig å la en som kjenner meg og min musikk så godt sette premissene for hvordan han kunne tenke seg at jeg skal låte. Det er viktig at det låter grandiost, men med få instrumenter. Alt koker ned til om låtene er tydelige nok til å komme igjennom.

– Hva er nytt?

– Jeg tror tekstene er mer spisset. For lytteren er det kanskje gjenkjennelse. Vi har fokusert på at det skal stå noe på spill i tekstene, og ikke gi oss før hovedpersonen i hver låt har et dilemma.

Tekstene er som før blitt til i nært samarbeid med Mike McGurk. Og bak det hele står Karoline Krüger som den som gir siste OK. Plata utgis på Yellow Ball Music som er Krüger og Dagslands eget plateselskap.

Alt koker ned til om låtene er tydelige nok til å komme igjennom.

—  Sigvart Dagsland
Sigvart Dagsland. Ute med ny plate «Elefanten i rommet».

Fortelling

– Det framstår som et helhetlig album. Hvor bevisst er konseptet?

– Vi har tenkt at både album og konserter skal oppleves som en sammenhengende historie. Rekkefølgen har vært der tidlig. De som vil følge en historie får det. De som bare vil ha musikken får det. Jeg er ikke sikker på hvor rød tråden er.

– Du starter med to som deler en kaffekopp i sangen «Elefanten i rommet». Hvorfor?

– Den åpner kanskje sansene våre, slik at du må skru litt opp og lytte. Går du langt nok inn i det private, kommer du til det universelle. Det håper vi at vi kan klare med historien om de to og kaffekoppen. Jo mindre historiene våre er jo større blir de kanskje. Så er det lettest å forhold oss til det små.

– Elefanten i rommet forstås gjerne som en referanse til en åpenbar sannhet som ikke nevnes. Kan du nevne den her?

– Jeg skal prøve. Jeg kan ikke si nøyaktig hva det er, bare de to i den teksten kan det. De har inngått en slags våpenhvile. Det ligger i kortene at elefanten er stor. De vet ikke helt hva det er, og har ikke lyst til å vite det. Det er noe om gjør livet veldig fortiet. Noe i rommet som er knugende. Det er det motsatte av åpenhet og liv, som jo er utpust og bevegelse, mens døden er stillstand, noe som ikke er sunt.

Hvite frakker

– Koralen «Me bere deg» – hvem er vi, velferdssamfunnet, fellesskapet, menigheten?

– Svaret er ja. Men i mitt tilfelle så er det de som trer inn når du ikke klarer mer. For meg ser jeg hvite frakker, helsevesenet som vi opplevde så sterkt på kroppen. Det var noe uselvisk over det for å si det mildt. Det er enormt viktig for meg å ha opplevd dette.

I sangen «Dinosauren» spør den forhistoriske giganten om det plass for ham som tida har løpt ifra før han bryter ut i en bønn: «Ver hos meg og hold meg fast».

– Jeg hadde den følelsen selv for fem-seks år siden da jeg hadde utgitt forrige album. Jeg opplevde at nå tar ungdommen over, streaming er det nye, og platesalget er dødt. Jeg følte meg rett og slett som en dinosaur, utdatert. Jeg måtte skrive ned den følelsen. Mike bekreftet at han hadde det på samme måte. Så kom setningen ganske overraskende «Ver hos meg og hold meg fast». Teksten er tenkt ganske åpen med en hovedperson som har lagt seg nærmest i fosterstilling.

Elefanten i rommet er det motsatte av åpenhet og liv, som jo er utpust og bevegelse, mens døden er stillstand, noe som ikke er sunt.

—  Sigvart Dagsland, musikk
Sigvart Dagsland. Ute med ny plate «Elefanten i rommet».

Stolt av Karoline

Låten «Det beste som har hendt» er opprinnelig skrevet til musikalen Seance som Krüger og Dagsland arbeider sammen med filmparet Harald og Veslemøy Zwart om. Det ble ikke plass til sangen der det synges: «Når det beste du har hatt blir det verste du har gjort». Tekstlinjen refererer til en som gikk over den moralske streken.

– Den går inn i konflikten i å oppleve anger og lykkerus samtidig. Vi prøver fortsatt å få satt opp musikalen. Det er et morsomt bonusprosjekt, og nå vil Harald ha sangen tilbake i forestillingen, forteller Dagsland.

– Apropos musikal: Hvor mange ganger har du sett Mamma Mia?

– Bare én gang, og jeg ble veldig stolt av Karoline. Det var rørende på mange plan å se Karoline i den, særlig fordi hun ikke fikk vært med Chess på grunn av en hofteskade.

Når Dagsland og musikere legger ut på turne står Avaldsnes og Hjelmeland kirke på turnelista sammen med Kulturkirken i Oslo. Hvor annerledes er de konsertene?

– Helt like, og like forskjellige som de andre. Noen konserter er med trio. Andre med band på seks. Før konserten i Kulturkirken skal jeg snakke sammen med Erik Hillestad om tekster og historier. Og så skal jeg være med å feire hans 70-årsdag i desember. Det blir gøy, sier Dagsland.

Arne Guttormsen

Arne Guttormsen

Arne Guttormsen er kulturjournalist i Vårt Land.

Mer fra: Kultur