– Det har vært viktig for oss å lage en partitest som er engasjerende, og som lar folk velge temaer de selv er opptatt av, sier Karianne Solbrække.
Hun er nyhetsredaktør i TV 2 og svarer på vårt spørsmål om hvorfor kanalens «partikabal» ikke inneholder kulturspørsmål. Hun påpeker at kanalen dekker kulturområdet i andre redaksjonelle flater frem mot stortingsvalget, selv om kulturpolitikk ikke er en egen kategori i deres partitest.
Det er de ikke alene om. Heller ikke Dagbladets valgomat eller Nettavisens partitest stiller deg spørsmål om kulturpolitikk. Av 28 spørsmål i Aftenpostens test, handler ett om kultursatsingen bør utgjøre én prosent av statsbudsjettet. NRKs valgomat har ett spørsmål om kulturlivet bør hente mer privat pengestøtte. I bunnen av VGs test kan du klikke på kultur blant flere tilleggstema. Der blir du bedt om å ta stilling til to spørsmål: Ett om ny boklov og ett om private penger inn i kulturlivet.
Når vi skal hjelpe velgerne, er ikke kulturpolitikk det som skiller mest
— Kyrre Nakkim, nyhetssjef i NRK
Viktig for velgerne
At de fleste fullfører testen til TV 2 ser Solbrække som et tegn på at de har lykkes. Og valgomatene er blitt en stadig viktigere ingrediens i politiske valg. Allerede før stortingsvalget i 2013 tok halvparten av velgerne slike partitester, og mange sa at resultatet fikk betydning for partivalget, særlig unge velgere. Men leter de etter et parti som vil satse spesielt på kultur, får de altså liten hjelp av slike partitester.
[ Mener stemmelokalet må være livssynsnøytralt ]
Nyhetssjef Kyrre Nakkim i NRK sier redaksjonen vurderte flere spørsmål, men kom til at spørsmålet om graden av privat eller offentlig finansiering av kulturlivet er det som skiller tydeligst mellom alternativene.
– Skillet mellom privat og offentlig er det viktigste skillelinjen. Når vi skal hjelpe velgerne, er ikke kulturpolitikk det som skiller mest, sier Nakkim.
Verdiorientert
Flere av valgomatene har riktignok med spørsmål om landets kristne kulturarv. For eksempel stiller Nettavisen spørsmålet: Bør vi beskytte den kristne kulturen i Norge sterkere?
Heller ikke i Vårt Lands valgomat er kulturpolitikk med. Avisas valgomat skiller seg fra de andre ved at den undersøker hva slags «velgertype» du er. Den søker å avdekke de holdninger og verdier som ligger til grunn for valg av parti.
– Valgomaten er verdi- og ikke saksorientert. Derfor er kulturspørsmål ikke med, sier nyhetsredaktør Veslemøy Østrem.
---
Valgomat
- En valgomat stiller brukeren en rekke spørsmål om politiske tema og dagsaktuell politikk for å avdekke hvilket politiske parti brukeren står nærmest
- Før stortingsvalget i 2013 tok halvparten av velgerne slike partitester.
- Allerede i 2007 fantes det minst én valgomat i 15 europeiske land.
- Forskere peker på tre effekter: Motivering til å undersøke partienes standpunkter videre. Øker valgdeltakelse. Påvirker valg av parti. (Kilde: Wikipedia)
- Så langt har 8.000 tatt Vårt Lands partitest.
---
Aftenpostens valgomat har ett spørsmål om kultur. Karen Tjernshaugen som er prosjektleder for stortingsvalget i Aftenposten, forklarer det med at partitestene ikke er et utfyllende verktøy som dekker absolutt alle områder.
– Vi vil treffe bredt med noen kategorier, samtidig som vi vil finne spørsmål som skiller partiene tydelig fra hverandre – i tillegg til å ta inn noen merkesaker de enkelte partiene står alene om. Dette er en krevende balanseøvelse, og man får ikke dekket alle områder, sier hun.
Hun tilføyer at Aftenposten i en annen sak kartlegger hva partiene mener om rundt 150 ulike saker. Her er kultur og idrett en egen kategori.
Bare i Arendal?
Hva skiller partiene i kulturpolitikken? Hva er aktuelle saker? For den som går grundig til verks er svarene å finne i partienes partiprogrammer. Men da må du nesten vite hva du leter etter. Mens Høyres kulturprogram er presentert i fem punkter, og Kristelig Folkeparti koker det ned til 16, har partiet Rødt listet opp ni hovedområder med rundt 70 underpunkter.
I valgkampens TV-sendte debatter når ikke kulturpolitikken opp. Under Arendalsuka i august gikk kulturminister Abid Raja (V) fra debatt til debatt sammen med politikere som Tage Pettersen (H), Åslaug Sem-Jacobsen (Sp), Anette Trettebergstuen (Ap) og Freddy Øvstegaard (SV). Temaene var viktige: Kunstnernettverket spurte hvordan fremtiden ser ut for kunstnerne etter Stortingsvalget. Hva skal kunstnere leve av og hente pensjon fra? Et samlet språk- og litteraturfelt er bekymret over at barn leser stadig mindre og spurte hvilket parti som er det beste lesepartiet? Andre spørsmål som var framme var hva slags kulturliv og frivillighets-Norge vi får etter koronaen. Ingen av debattene nådde ut til velgerne gjennom riksmediene.
Nytt kulturløft
Blir det rødgrønn valgseier, kan Anette Trettebergstuen bli den nye kulturministeren. I dag er hun Arbeiderparties kulturpolitiske talsperson. Hun synes kultursaker får alt for lite plass i mediene. Men i møter med velgere opplever hun noe helt annet, og pandemien har endret bildet.
– Mange sier de har fått opp øyene for hvor viktig kunst og kultur er når man har vært uten det så lenge. Det er synd at det ikke får mer plass. Kultursaker er vanskelig å få på i mediene, opplever hun.
Tor hun kultur kan vinne velgere? Er skillelinjene tydelig nok?
– Ja, når vi sier vi vil ha et nytt kulturløft, betyr det mer opplevelser for folk og mer arbeid for kunstnere, svarer Trettebergstuen som mener åtte år med blå regjering har gitt en nedgang i kultursatsingen.
– Åtte gode år
Høyres Tage Pettersen er langt fra enig.
– Jeg tror de fleste, hvis de tør være ærlige, kan si at det har vært åtte gode år. Skremselspropagandaen fra 2013 slo aldri til! Vi har fornyet, vi har levert flere viktige stortingsmeldinger på området, vi har bidratt med forutsigbarhet, vi har løftet bevilgningene til bygg som er utgangspunktet for mange fagmiljø og mye kulturaktivitet, sier han og viser også til de ti milliarder som er brukt på kultur, frivillighet og idrett under pandemien.
Om det blir et regjeringsskifte, tror Pettersen det vil føre til mer politisk styring over kulturlivet og færre insentiv for å jobbe for private bidrag.
– De rødgrønne vil blant annet legge ned gaveforsterkningsordningen. Jeg tror også de rødgrønne har feil mål når hovedmålet er en prosent av statsbudsjettet til kultur. Det blir å begynne i feil ende. Høyre er en garantist for gode kulturbudsjett, men vi starter med å se på hvilke tiltak vi vil jobbe for - og det kan bety mer enn en prosent noen år og under andre, sier Høyre-politikeren.
Kulturpolitikken drukner ofte i andre, større saker, og det kan være vanskeligere å se tydeligere skillelinjer mellom partiene.
— Abid Raja, kulturminister (V)
Kulturtørst
Kulturminister Abid Raja (V) konstaterer at kultur kommer langt ned på lista for velgerne. Da havner kulturen langt ned også i medienes valgkampdekning.
– Det blir en slags selvoppfyllende profeti. Men når man spør folk hva de har savnet mest under pandemien, så er det jo festivaler, konserter, teater, museum og andre kulturuttrykk som rangerer høyest. Det tror jeg er en viktig påminnelse på at kulturpolitikk bør være viktig i valgkampen. Vi snakker mye om hva vi skal leve av, men for lite om hva vi skal leve for, svarer Raja i en mail.
– Hva mener du om at de fleste valgomatene ikke har spørsmål om kulturpolitikk?
– Kulturpolitikken drukner jo ofte i andre, større saker, og det kan være vanskeligere å se tydeligere skillelinjer mellom partiene. Jeg skulle gjerne sett at flere valgomater hadde utfordret oss politikere på hva vi mener om viktige kulturpolitiske saker. Da ville også velgerne blitt mer obs på at for eksempel gaveforsterkningsordningen, som hundrevis av kulturinstitusjoner er avhengige av og som bidrar til større kunstnerisk mangfold, vil ryke om de rødgrønne kommer til makten etter valget, sier Raja.
Bortsett fra den nevnte gaveforsterkningsordningen, som er ment å stimulere til mer privat kapital inn i kulturlivet, tror Raja det er vanskelig å finne skillelinjer som er egnet til konfliktfylte medieoppslag eller valgomatspørsmål.
– Hvilket spørsmål vil du løfte i innspurten av valgkampen?
– Det eneste de rødgrønne kan vise til er at de vil sette av en andel av statsbudsjettet til Kulturdepartementet. Men dette er å gjøre seg selv en bjørnetjeneste, og det er nesten ingen andre politikkområder som styres på den måten. Kulturpolitikken skal styres av kulturpolitiske mål, der disse definerer bevilgningene. Å styre etter et prosentmål sier ingenting om hvor du vil hen med politikken, annet enn at staten skal betale et visst beløp. Da er du heller ikke opptatt av å få mest mulig kultur ut av smarte bevilgninger, og du hopper bukk over at kulturlivet bør få flere ben å stå på, for eksempel via midler fra stiftelser og private givere, sier Raja.
