Kultur

Gud, Jesus og Hofmo som kosmiske lekekamerater

POESI: Lyrikeren Gunvor Hofmos samtale med Gud passer knapt inn i noen annen teologi enn hennes egen omskiftelige. Gunnar Wærness mener hun bruker bibelske og teologiske begreper som legoklosser.

Gjennom hele sitt forfatterskap hadde Gunvor Hofmo en pågående samtale med Gud.

– At Hofmo viste et sterkt politisk engasjement, er det kanskje færre som kjenner til, sier utstillingsansvarlig Kaja Schjerven Mollerin.

De to sidene ved forfatterskapet har fått hvert sitt rom i utstillingen «Ja er det korteste ordet i verden» som åpnet i Nasjonalbiblioteket sist uke. Anledningen er at det i år er 100 år siden forfatteren ble født. Et rom er tapetsert med fotografier av krig og konflikt i Vietnam og Nord-Irland. I det andre rommet kan du lese Hofmos tekster fra hennes samtale med Gud på hvite vegger.

---

Gunvor Hofmo (1921–1995)

  • Regnes som en av etterkrigstidens fremste norske lyrikere.
  • Hofmo debuterte i 1946 med diktsamlingen Jeg vil hjem til menneskene, og fram til 1955 utga hun fire diktsamlinger til.
  • I mange år var Hofmos liv preget av sykdom og innleggelser. Etter seksten års taushet kom diktsamlingen Gjest på jorden (1971). Siden fulgte fjorten diktsamlinger.

---

Når lyrikeren Gunnar Wærness har gjenlest Hofmo, har han valgt å legge til side det historiske og psykologiske.

– Hun er ikke en utpreget religiøs dikter i den første samlingen, men blir det mer og mer i de fire neste, sier Wærness.

Ja er det korteste ordet i verden. Gunvor Hofmo (1921–1995) regnes blant sin generasjons fremste norske forfattere og er blitt stående som en viktig stemme i den norske modernismen. Med denne utstillingen markerer Nasjonalbiblioteket forfatterens 100-årsjubileum.

Han mener det er en utbredt fordom at hun er en kristen lyriker.

– Hun er sint og fortvilet. Gud er ikke alltid framstilt i et positivt nærvær. Når det i diktene blir mindre ytre virkelighet og mer indre landskap, blir det viktig å ha Jesus som et orienteringspunkt. I notater som er spart fra hun ble innlagt, Fragmenter fra Stor protokoll, refereres korset og korsfestelsen som et fast punkt, forteller Wærness.

Tro er komplisert

Diktene trekker en annen vei.

– For tro er komplisert, særlig som troende kunstner. Som poet framstår hun ikke som troende. En kunstnerisk kompleks dikter skifter posisjon. Tro handler gjerne mer om fasthet, sier han.

Min Tro. Gunnar Wærnnes

For tiden jobber Wærnes med å oversette henne til engelsk og har sett henne i en internasjonal sammenheng.

– Hennes visjon om menneskets plass i universet og hennes strid med Gud, hører hjemme i en tradisjon preget av dikternes kreative forhold til Gud. Leser du John Donne, William Blake, Christopher Smart eller Emily Dickinson, ser du at Gud og Jesus er en slags kosmiske lekekamerater for kunstneren, sier Wærness.

Lego-teologi

Under lesningen av Hofmo tror han det har ligget et premiss om at en kristen lyriker knytter seg til en moralsk kodeks og et sett med politiske prinsipper.

– Det er mye mer sammensatt. Hun er kapabel til å snu teologien på hodet, og strør de bibelske fortellingene ut som en slags lego. Hun setter klossene sammen i nye kombinasjoner for å skape en egen visjon og en ny personlig fortelling, ikke en gjenfortelling av Bibelen. Det gjør det vanskelig og fange inn hva hun tror. Hun er omskiftelig. Gudsforholdet er underlagt egne følelser og behov, sier Wærness.

Ja er det korteste ordet i verden. Gunvor Hofmo (1921–1995) regnes blant sin generasjons fremste norske forfattere og er blitt stående som en viktig stemme i den norske modernismen. Med denne utstillingen markerer Nasjonalbiblioteket forfatterens 100-årsjubileum.

– Hva er eksempler på slike legoklosser du nevner?

– I diktet «Mørk Kristus» finner du teologi som smeller i veggene. Dikt-jeget ser en menighet uten en brennende sorg i hjertene. De kjenner ingen dyp smerte, men tenker bare på seng og regninger. Diktet smeller til mot en stiv, formalisert kristendom: «Å hvor de håner din nakenhet med sin trygghet/ Å lys kaller de deg, du som er selve mørket».

– Det er en poet som ikke finner noen trøst i menigheten, men ser direkte på Kristus, som både er kjærlighet og evig mørke. Det er teologi som ikke er levert med hele byggesettet, men som settes inn i nye sammenhenger, sier Wærness.

Kunstnerisk troll

Jan Erik Volds 20 år gamle biografi Mørkets sangerske satte Gunvor Hofmo inn i både hennes egen og vår samtid.

– Volds store innsats er at vi har fått en historisk-biografisk Hofmo som har gjort henne til en slags ambassadør for krigens dager, sier han.

Vold tydeliggjorde hvor viktig krigserfaringen ble, og hun ble en inngang til å snakke om Holocaust. Wærness sammenligner med det han kaller holocaustifiseringen av den tyskspråklige poeten Paul Celan.

Jeg ser mer på Hofmo som et kunstnerisk troll som er omskiftelig og oppfinnsom.

—  Gunnar Wærness

– Jeg mener ikke vi ikke skal se på Holocaust som en historisk begivenhet, men de er begge individer med en kunstnerisk motivasjon for å skrive. De gjør komplekse vektinger mellom det politiske, estetiske, teologiske og poetiske, ofte mye mer enn det biografiske og det historiske. Jeg ser mer på Hofmo som et kunstnerisk troll som er omskiftelig og oppfinnsom. Jeg ville tatt gift på at de ikke var interessert i å være ambassadører for det historiske, sier Wærness.

Ja er det korteste ordet i verden. Gunvor Hofmo (1921–1995) regnes blant sin generasjons fremste norske forfattere og er blitt stående som en viktig stemme i den norske modernismen. Med denne utstillingen markerer Nasjonalbiblioteket forfatterens 100-årsjubileum.

Ja til fellesskapet

Prosateksten om kollektivmennesket som er inngangen til utstillingen, bringer oss til kjernen av Hofmos forfatterskap, mener Schjerven Mollerin. Hofmo satte ord på krigssmerten, ensomheten og håpløsheten flere kjente. Om kollektivmennesket skriver Hofmo at han ikke kunne verge sitt eget hjerte «for han var ikke en, men alle. Slik ble han sprengt under fellesskapets byrde».

– Det er lett å glemme at det å dvele ved egen og andres lidelse, ikke bare er uttrykk for mismot, det er å si JA til et større fellesskap, sier Mollerin.

Den politisk engasjerte Hofmo er å finne i dikt om konfliktene i Nord-Irland, i Vietnam og i Israel.

– Selv om hun på noen måter sitter avsondret fra verden, særlig i perioden på Gaustad, følger hun hele tiden årvåkent med og skriver dikt om sin tids store politiske og sosiale konflikter. Ofte er hun identifisert med barnet, barn som mister sin barndom på grunn av krigen, hun skriver om barn som «vokser fra sitt liv», påpeker Mollerin.

En annen virkelighet

– Har dette engasjementet vært lite framme?

– Jeg tror dette er en mindre kjent side av forfatterskapet, ja. Blant Hofmos tidlige litterære forbilder var Nordahl Grieg, Arnulf Øverland, Rudolf Nilsen – de store politiske forfatterne i den generasjonen. Hun kjente sannsynligvis også et slektskap med Wergeland. Jeg tenker ikke bare på den uforlignelige billedskapende evnen de begge har, men på begges engasjement i jødesaken. Wergeland gikk i kampen for å avskaffeGrunnlovens jødeparagraf. Hofmo var intenst opptatt av jødenes skjebne under Andre verdenskrig.

– Politisk er hun også i den forstand at hun hele tiden spør seg hva virkeligheten er. Virkelighet er et av de viktigste ordene i forfatterskapet. En diktsamling har tittelen Fra en annen virkelighet. Hun spør igjen og igjen hva vi ser av virkeligheten og om vi kan forestille oss en annen, sier Mollerin.

Ja er det korteste ordet i verden. Gunvor Hofmo (1921–1995) regnes blant sin generasjons fremste norske forfattere og er blitt stående som en viktig stemme i den norske modernismen. Med denne utstillingen markerer Nasjonalbiblioteket forfatterens 100-årsjubileum.

Allerede da hun var 16-17 år skrev hun så man skulle tro hun visste hva som ventet i Andre verdenskrig: «Året 1937 var endt. Men der kom skikkelser i laser og filler som sa: ‘Vi er nøden. Vår tid er ikke endt!’ Der stod bleke soldater med lemlestede skikkelser på rykende ruinhauger og ropte: ‘Krig, i hvilken hensikt?’»

– Det er ganske utrolig at en tenåring skriver dette et par år før verdenskrigen bryter løs, sier Mollerin.

---

Kaja Schjerven Mollerin

  • Kaja Schjerven Mollerin (født 1980) er kritiker og forfatter.
  • Hun har en doktorgrad i allmenn litteraturvitenskap fra Universitetet i Oslo og har utgitt en rekke kritikerroste bøker.
  • Aktuell med essayet Verden og buksene. Et Gunvor Hofmo-fragment. Her skriver Kaja Schjerven Mollerin om Hofmo, psykiatrien og kjærligheten.

---

Ja er det korteste ordet i verden. Gunvor Hofmo (1921–1995) regnes blant sin generasjons fremste norske forfattere og er blitt stående som en viktig stemme i den norske modernismen. Med denne utstillingen markerer Nasjonalbiblioteket forfatterens 100-årsjubileum.
Arne Guttormsen

Arne Guttormsen

Arne Guttormsen er kulturjournalist i Vårt Land.

Mer fra: Kultur