– Jeg er kritisk til at folk som ikke har fagkompetanse eller utdanning plutselig får oppgaver de ikke har ekspertise til å håndtere, sier Nome (29).

Hun er generalsekretær i Norges kristelige studentforbund (Forbundet), og skeptisk til frivillighetsreiser der unge jobber gratis i utviklingsland. Generalsekretæren understreker at kritikken er rettet mot reiseaktørene, ikke de unge som selv reiser ut. Hun har selv vært på Fredskorpsutveksling.

I USA har en ny bok om såkalt frivillighetsturisme, Ours to Explore: Privilege, Power, and the Paradox of Voluntourism, skapt debatt.

Samtidig begynner flere tusen unge skoleåret på bibelskoler og folkehøyskoler som tilbyr kortere reiser til fattige land. Om virussituasjonen tillater det, skal elevene på turer som kombinerer deltagelse i bistands- og misjonsprosjekter med kultur- og naturopplevelser i utviklingsland. Noen er innom skoler. Andre besøker barnehjem eller sentre for barn og ungdom.

[ Portrett: Aurora Maria Nome er ingen marionette for Gud ]

– Kan oppleves traumatisk

Eksempler: Jeløy folkehøyskole tilbyr en to-tre ukers studietur til Tanzania, der elevene reiser på safari og gir støtte til en internatskole for albinobarn. Ansgar bibelskole lover elevene på «disippel»-linja en treukerstur til Colombia med bading, sightseeing og besøk i menigheter, barnehjem og et rehabiliteringssenter for rusmisbrukere.

– Det finnes arbeidsoppgaver vi ikke hadde tillatt å la ufaglærte gjøre i Norge. For eksempel å undervise. Vi har et godt utdanningssystem her, men man er ikke lærer selv om man har gått på norsk skole, sier Nome.

Hun påpeker at stillinger kan besettes av folk hjemmehørende i lokalsamfunn, for å bygge kompetanse i nærmiljøet. Men, mener hun, det er sunt å knytte bånd på tvers av kulturer.

– Samtidig kan det være skadelig for barna på skolene og barnehjemmene der. Tilknytningen kan bli så sterk at det oppleves traumatisk når de frivillige må reise hjem igjen etter en kort periode, sier Nome.

Tilknytningen kan bli så sterk at det oppleves traumatisk for barna når de frivillige må reise hjem igjen etter en kort periode

—  Aurora Nome i Norges kristelige studentforbund

---

Frivillighet og bistand blant unge

• 19 linjer på landets 34 kristne folkehøyskoler tilbyr turer innen kategorien «internasjonal solidaritet».
• Totalt gikk 7.595 elever på frilynte og kristne folkehøyskoler i skoleåret 2020/21.
• Gjennomsnittsprisen for et folkehøyskoleår er 120.854 kroner, med mat, husly og reiser inkludert.
• På de 15 bibelskolene underlagt nettverket Bibelskolene finnes seks linjer i kategorien «misjon/bistand/utland». I tillegg tilbyr minst 20 linjer i kategorien «disippel/ledelse/bibelfordypning» studieturer i utlandet.
• Oppunder 900 elever går hvert år på Norges 21 bibelskoler.

---

– Tenker litt for godt om oss selv

Nome og Forbundet setter spørsmålstegn ved de etiske aspektene ved kortere frivillighetsopphold i fattige land.

– Man risikerer at man har et ovenfra- og nedblikk på mennesker fra andre kulturer og i andre livssituasjoner, sier Nome.

Generalsekretæren mener enkelte frivillighetsreiser er basert på et avleggs tankesett: Arven etter Europas kolonisering er levende, hevder hun.

– Vi bærer med oss ting fra kolonitida. Vi i Vesten har en tendens til å tenke litt for godt om oss selv og vår egen kultur, sier hun.

[ Bibelskole fikk nei: For mye bibel ]

Nome påpeker at kulturutvekslinger i seg selv ikke er galt. Det er måten enkelte aktører arbeider på, hun er skeptisk til. Hun deltok selv på en Norec-reise (tidligere Fredskorpset) i 2017. I ett år jobbet hun med organisasjonsutvikling for Røde Kors, hovedsakelig på Madagaskar. Samtidig utvekslet gassiske unge til Norges Røde Kors.

– Dette var en gjensidig utveksling, der gassere kom til Norge og bidro i Røde Kors her. Og som hvit som reiste til Madagaskar, var det viktig å fokusere på hva gassene selv kunne bidra med, og hvilke behov de faktisk hadde, sier Nome.

Også Forbundet har egne utvekslinger, der organisasjonens medlemmer bytter plass med unge fra søsterorganisasjonen i de palestinske områdene.

– Ingen regel uten unntak

Thomas Vårlid leder nettverket Bibelskolene, der 15 norske bibelskoler er organisert. Dessuten jobber han på Ansgar Bibelskole i Kristiansand.

Selv om bibelskolene sender unge voksne på korte turer, samarbeider de tett med misjonsorganisasjoner med permanente utenlandsbaser, forklarer han.

Ansgar bibelskole forbereder elevene med misjons-, kultur- og spanskundervisning før avreise til Colombia.

– Jeg er enig i at utdanning er bra, men ingen regel uten unntak. Man trenger ikke være utdannet kokk for å lage mat på en misjonsstasjon, sier Vårlid.

For felter som undervisning og helse mener han utdanning kan være nødvendig.

– Men det er alltid bedre å kunne bidra med noe, enn å ikke bidra. Det må ikke bli slik at det er enklere å finne grunner til å ikke bidra enn å bidra, sier han.

Ansgar-elevene bidrar med fysisk arbeid som renhold og matlaging i Colombia. Og de samler inn penger til organisasjonen som drifter prosjektene der.

Det må ikke bli slik at det er enklere å finne grunner til å ikke bidra enn å bidra

—  Thomas Vårlid ved Bibelskolene

Safari og slum

Jeløy folkehøyskole har en linje som blant annet gir erfaringer med barneverns- og flyktningarbeid i Norge, og sender elevene på studietur til Kenya og Tanzania.

Rektor Hans Nilsson mener skoleturen fungerer som dannelsesreiser for elevene.

– Dette handler om å vokse som menneske, og oppdage at vi lever på samme jordklode og deler utfordringer og muligheter, sier han.

Elevene skal ikke være utplassert som frivillige i de østafrikanske landene, men besøke utviklingsprosjekter i regi av Frelsesarmeen, som eier folkehøyskolen. Klassen tar turen innom slumområder, et barnehjem, og en internatskole for albinobarn før de reier på safari.

– Det er ikke slik at vi kommer og tilbyr kunnskap. Tvert imot reiser vi for å lære samfunnene og menneskene vi møter å kjenne, sier Nilsson.

– Tro gjør saken verre

I sakprosaboka Ours to Explore argumenterer forfatter Pippa Biddle fra USA for at aktører som organiserer frivillighetsreiser markedsfører turene ved å få «fattigdom til å se gøy ut».

Biddle skrev et blogginnlegg om såkalte «white saviors» som gikk verden rundt i 2014. Begrepet viser til hvordan enkelte hvite opptrer som gode hjelpere i utviklingsland, gjerne for å styrke egen samvittighet. I sosiale medier har for eksempel Instagram-kontoen Barbie Savior harselert med frivillige. På bildene figurerer en barbiedukke med afrikanske barn, sebraer og stråhytter.

Biddle mener reiseaktørene baserer turene på paternalistiske tankesett, fordommer og kolonialistiske ideer. Bistandsaktuelt omtalte boka først. Boka har et eget kapittel om misjon og reiser tuftet på religiøse verdier.

– Tro gjør bare frivillighetsreiser verre. Folk i lokalsamfunnet føler seg ofte presset til å delta i messer, eller døpes i bytte mot mat, klær og skoleutstyr, sier forfatter Pippa Biddle til Vårt Land fra USA.

Om en aktør har sendt frivillige til samme sted for å bygge latriner eller hjelpe til på skolen i et halvt tiår, virker prosjektet åpenbart ikke

—  Forfatter Pippa BIddle

Foreslår løsning

Biddle har selv vokst opp i et anglikansk kirkesamfunn, og understreker at målet ikke er å stanse misjon.

– Men vi trenger en debatt om hvorfor så mange kristne oppfordres til å spre Guds ord langt hjemmefra. De reiser til steder der de mangler sosialt nettverk og langsiktige forpliktelser. Det er ikke effektivt som utviklingsstrategi, sier hun.

Målet med bistandsprosjekter mål alltid være å gjøre seg selv overflødige, mener Biddle.

– Om en aktør har sendt frivillige til samme sted for å bygge latriner eller hjelpe til på skolen i et halvt tiår, virker prosjektet åpenbart ikke, sier hun.

Løsningen hun foreslår er utvekslinger med lokale trossamfunn – heller enn én veis-hjelp.

[ Nye tall: Så mange støtter at Norge gir bistand ]

– Et vakkert prosjekt

Gunnar Birkeland er leder i Noregs Kristelige Folkehøgskolelag (NKF), og representerer skoler som tilbyr utenlandsopphold med frivillig arbeid som varer to-tre uker. Dette som en del av et ettårig skoleløp.

– Et kort og godt møte er faktisk et kort og godt møte, sier han.

Birkeland utdyper: De kristelige folkehøyskolene jobber aktivt med problemstillinger knyttet til etikken ved utplasseringer.

– Skolene vurderer dette hele tiden, i hvor stor grad dette er til gagn for menneskene vi møter ute i verden, sier han.

NKF-lederen forteller at skoleturene gir 19-åringene varige opplevelser: Et slumbesøk kan sette spor i sjelen, både for de som besøker og får besøk.

– Da kan dette bli et vakkert prosjekt, at ungdom som ikke nødvendigvis er så interesserte, får varige engasjement for solidaritetsarbeid og rettferdig fordeling, sier han.

Birkeland ønsker årets skolekull lykke til – og håper de får anledning til å reise. Til ungdommen sier han:

– Vær våken, husk hva du er med på, og vær åpen for at dette kan forandre holdningene og verdiene dine for resten av livet.