Kultur

Nå vender jødene tilbake til Øst-Europa

Hva får titusenvis av ortodokse jøder til å reise til den fattigste delen av Ungarn, der antisemittismen er blant den høyeste i Europa?

Hasidic Jewish pilgrims walk to the grave of Grand Rabbi Yeshaya Steiner, founder of a famous Hasidic dynasty, to commemorate the anniversary of his death in the village of Bodrogkeresztur, Hungary, Thursday, April 15, 2021. Despite many government imposed restrictions in place in Hungary to prevent the spread of the coronavirus, religious events may still be held. AP Photo/Laszlo Balogh

På en bakketopp i Ungarns nordøstlige landsdel kan man se vinranker på den ene skråningen og gravsteiner på den andre. Man kan tolke det som en slags livssyklus: Noe vokser frodig opp av jorden og blir til liv – senere blir livet til død og ender opp i samme jord.

Plutselig ankommer en mørkerød Mercedes parkeringsplassen på høyden, og avbryter den filosofiske tankestrømmen. Tre skikkelser med mørke frakker og lange krøller hengende ut av en sort hatt kommer ut. De er tre generasjoner av en hasidisk familie – en ung, en middelaldrende, og en eldre mann. Litt etter kommer en kvinne med et hodeplagg og en lang kjole ut av bilen. Hun trasker bak de tre mennene, mens sjåføren deres, en ung ungarsk mann, blir sittende igjen bak rattet.

«Jeg venter her,» sier sjåføren til dem, men de forstår ikke språket hans.

Mirakelhøyden

Kirkegården på høyden ved landsbyen Bodrogkeresztúr er i dag et pilgrimssted for hasidiske jøder fra hele verden, fra New York til Israel. I tabernaklet ved kirkegården, hvor de tre mennene går inn for å be, ligger en berømt rabbiner begravet. Rebbe Shaya’la ble han kalt, og han bodde i Bodrogkeresztúr på begynnelsen av det 20. århundre.

Den gang bodde det 5.000 mennesker i byen ved bakketoppen, og 1000 av dem var jøder. Mange av de nærliggende landsbyer var også preget av jødedommen. Fra hele den sentraleuropeiske regionen kom hasidiske jøder til Bodrogkeresztúr for å lytte til rabbinerens visdom, også etter hans død i 1925. Miraklene som tilskrives rabbineren fyller tre tykke bøker, og handler om alt fra det å helbrede barn til å redde ekteskap.

«Sjelen lever evig. De som vil komme til meg for å be etter min død, de vil jeg hjelpe,» spådde Rebbe Shaya’la.

Hasidic Jewish pilgrims walk to the grave of Grand Rabbi Yeshaya Steiner, founder of a famous Hasidic dynasty, to commemorate the anniversary of his day of death in the village of Bodrogkeresztur, Hungary, Thursday, April 15, 2021. Despite many government imposed restrictions in place in Hungary to prevent the spread of the coronavirus, religious events may still be held. AP Photo/Laszlo Balogh

100.000 pilegrimer i året

Krigen var ond mot det jødiske folk i Ungarn. I 1944, da den nazistiske Pilkorsbevegelsen kom til makten, ble hundretusener deportert til leirene i nord. Siden fulgte mer enn 40 år med kommunistisk styre i Ungarn, hvor mange av de gamle synagogene ble jevnet med jorden eller brukt til helt andre formål enn religiøse. Demografien i regionen forandret seg for alltid, og i nesten 70 år var det ingen jøder i Bodrogkeresztúr og omegn.

Inntil for noen år siden. Plutselig begynte de ortodokse jødene å vende tilbake til byen. I hopetall.

– For 4-5 år siden begynte det å komme noen tusenvis i året. I dag har vi ikke lenger tall på det. Jeg vil tro at i 2019 var det rundt 100.000 besøkende, og selv under pandemien har det fortsatt kommet veldig mange. Nå som pandemien avtar strømmer de til, forteller ungarske Mariann Frank.

Hun er ikke selv religiøs, men har studert hebraisk og leder et nyåpnet jødisk besøkssenter i nabobyen Mád, som også har en betydelig hasidisk historie. Mariann Frank er den som jødene i Williamsburg og i Tel Aviv ringer til når de skal planlegge pilegrimsferd til Ungarns fattige utkant.

– På en travel helg kan det fort komme mer enn 20.000 religiøse pilegrimer til denne lille landsbyen, hvor det i dag bor 1000 innbyggere. Det er klart at en slik tilstrømming gir visse utfordringer, forklarer Mariann Frank.

Hasidiske jøder i Ungarn. Reportasje av Lasse Skytt.

Større trygghet enn i Vest-Europa

En fem minutters kjøretur fra bakketoppen, nede i landsbyens hovedgate, ligger den mirakuløse rabbinerens gamle hjem. I dag er det bygget om til et jødisk hus. Her tilbys losji, gratis måltider og et sted for å be.

Det er et liv uten like her. Synagogen ligger ved siden av, og blir restaurert. Ute ved veien er flere Mercedeser parkert. En gruppe hasidiske jøder, som kun snakker jiddisk, gjør seg klare til å sette seg inn. De skal også opp på høyden for å besøke Rebbe Shaya’las grav, forteller en kvinne med et hodeplagg, som snakker gebrokkent engelsk. Hun klapper i hendene.

– Vi har kommet hele veien fra Israel, jubler hun.

Foran huset møter vi en middelaldrende amerikaner, Jon, på besøk fra Brooklyn. Han er jøde, men ikke ortodoks. Han har kort, lyst hår, nystrøket skjorte og bærer en kippa.

– Se rundt deg. Folk kommer langveis fra. Det er mange daglige flyavganger til Budapest og til Debrecen i øst, som jo er tettere på. Noen blir en der en langhelg, andre i flere uker av gangen. Og så er det noen, som meg, som har kjøpt et hus i området. Den ungarske regjeringen støtter oss veldig, sier han og nevner at han selv har ungarske røtter.

– Vi føler oss tryggere her enn i Vest-Europa, sier han.

---

Hasidiske jøder

  • Hasidisme er en bevegelse innen jødedommen, som oppstod i det vestlige Ukraina på 1700-tallet. Herfra spredte den seg raskt til hele Øst-Europa, deriblant Ungarn.
  • Bevegelsen er kjent for å være religiøst og sosialt konservative. De hasidiske jødene lever tett, og isolert fra samfunnet rundt. Mange kler seg i spesielle klesdrakter og snakker språket jiddisk.
  • Nesten hele den hasidiske befolkningen i Øst-Europa ble utslettet under andre verdenskrig. I dag lever de fleste hasidiske jødene i Brooklyn og andre steder i USA, i London eller i Israel.
  • Det anslås at det finnes mellom 500.000 og en million hasidiske jøder på verdensbasis. De utgjør cirka 5 prosent av den globale jødiske befolkningen.

(Kilder: Chabad.org og Footsteps of Wonder Rabbis)

---

Mistro til jøder

Synspunktet hans bekreftes av en undersøkelse fra EUs byrå for grunnleggende rettigheter. I 2018 ble europeiske jøder spurt om hvorvidt de fryktet vold og sjikane på grunn av deres jødiske tilhørighet. I Frankrike, Tyskland og Belgia gjaldt det omkring 70 prosent. I Ungarn, som lå nederst på listen, hadde kun hver femte jøde liknende bekymringer.

Mange vil kanskje tenke at Ungarn ikke akkurat virker som det mest innbydende stedet for jøder å reise til. Og da slett ikke i hopetall, som til Bodrogkeresztúr. I flere tiår har mistroen til jøder vært åpenbar i det ungarske samfunnet – fra høyreekstreme politiske partiuttalelser til regjeringsplakater med antisemittiske undertoner. Statistikkene taler for seg selv. En rapport fra det Sentraleuropeiske universitet, CEU, anslår at omtrent 30 prosent av ungarerne i dag har antisemittiske synspunkter. Den jødiske organisasjonen Anti-Defamation League anslår andelen til å være 42 prosent for Ungarn – dette er det høyeste tallet i Europa, ved siden av Polen og Ukraina.

Så hvilken trygghet er det den amerikanske jøden snakker om?

– Ikke direkte hatkrim

I de seneste årene har det stigningen i antisemittismen i Vest-Europa vært alarmerende, ifølge Europarådet.

«Synagoger har blitt utsatt for hærverk og israelske flagg har blitt bredt. Disse hendelsene er et uttrykk for en økt trussel mot jødiske liv i Europa, lød det fra Europarådet,» ifølge Kristeligt Dagblad.

Men i et østeuropeisk land som Ungarn fører mistroen ikke på samme måte til fysisk overgrep og direkte hatkriminalitet, påpeker Mariann Frank. Hun vil ikke avvise at dette skyldes av at det er svært få muslimer i Ungarn.

– Men for meg er det viktig å nyansere hva som rent faktisk foregår i det ungarske samfunnet. Jo, det finnes ekte antisemitter, men det blir etter min mening ikke ført noen antisemittisk politikk, og jeg vil heller ikke kalle ungarerne for antisemittiske. Men veldig mange ungarere er mistroiske overfor alt som er fremmed for dem – jøder, muslimer, sorte mennesker, utlendinger generelt. De er imot det som ikke oppfattes som ungarsk i deres verdensbilde, forklarer Mariann Frank.

Hasidiske jøder i Ungarn. Reportasje av Lasse Skytt.

---

Hvorfor nå?

Mariann Frank fra Det jødiske besøkssenteret fremhever tre grunner til at hasidiske jøder reiser til Ungarn akkurat nå:

  • Boken om rabbineren. I 2011 publiserte en amerikansk jøde i Brooklyn med røtter i Bodrogkeresztúr en bok om den mirakuløse lederen Rebbe Shaya’la. Mange hasidiske jøder i USA leste boken, og derfra vokste interessen for å besøke hans hjemby i Ungarn.
  • Ønskebrev til Gud. Jødene som besøker gravstedet i Bodrogkeresztúr, legger såkalte kvittleh-brev (en papirslipp med ønsker til Gud, red.) ved graven htil Rebbe Shaya’la. Frank er blitt fortalt at ønskene deres blir til virkelighet når de vender hjem til Brooklyn. Historiene handler om alt fra at barnløse blir gravide til helbredelser, de sprer seg og inspirerer andre til å reise.
  • Én om opplevelsen. – En siste årsak er at hasidiske jøder sjeldent har det veldig gøy i hverdagen. De kan ikke gå på kino eller gå på en konsert, forteller Frank, og forklarer at en pilegrimsferd til et fjernt sted er den eneste «legitime moroa» de kan ha. – Det er en øyeåpner for dem å møte andre mennesker enn dem de pleier å omgår hjemme i Brooklyn eller i Israel.

---

En blanding av skam og skepsis

Frank utdyper at en slik oppfatning har vært utbredt i Ungarn gjennom alle årene siden holocaust og andre verdenskrig.

Altså i alle de årene hvor det ikke har vært særlig mange jøder eller andre «fremmede» i landet, som Mariann sier.

I en anmelderrost ungarsk film, 1945, som kom ut for fire år siden, skildres den fiktive historien om to ortodokse jøder, som etter krigen vender hjem til en liten landsby i samme stil som Bodrogkeresztúr. Når landsbyens beboere bevitner jødenes tilbakekomst, begynner ryktene å svirre: «Er de kommet for å tilbakekreve eiendommene som vi har stjålet fra dem mens de var borte? Er det flere jøder på vei?»

En lignende blanding av skepsis og skam er til stede i dagens Bodrogkeresztúr. En 50 år gammel lokal beboer ved navn Annamaria forteller at hun frykter pilegrimsreisen vil utvikle seg til en mer permanent tilstedeværelse av hasidiske jøder.

– De fyller gatebildet, men holder seg likevel for seg selv og snakker ikke språket. De oppsøker byen bit etter bit, og vi har kun sett begynnelsen, mener hun.

I samme øyeblikk sykler en eldre ungarsk mann forbi rabbinerens gamle hus, mens han setter en finger på tinningen sin og rister på hodet av jødene. Mannens kroppsspråk taler for seg selv.

– Det er et svært delikat tema, erkjenner Mariann Frank om lokalbefolkningens syn på de ortodokse jødene i byen.

Hun forteller om en episode tidligere i år, der 80 hasidiske unge menn fra Brooklyn skulle holde en fest i Bodrogkeresztúr. Et av byens største spisesteder tilbudte dem å holde en fest der, og det takket jødene ja til. Men da festen av forbi, etterlot de stedet uten å rydde opp etter seg, som det var blitt avtalt. Slike ting påvirker holdningene i samfunnet til et lite samfunn.

– Nå kaller folk i byen dem for «de skitne jødene», og dette er akkurat den typen hendelser som ikke må skje, konstaterer Frank.

Hasidiske jøder i Ungarn. Reportasje av Lasse Skytt.

Kjøper eiendommer

Hun forstår godt bekymringene over at tilstrømmingen påvirker eiendomsprisene og den demografiske sammensetningen av lokalsamfunnet. Som en fattig utkantby med få muligheter for utdannelse og arbeid er Bodrogkeresztúr blitt avfolket i de siste tiårene.

Mange hus står tomme eller er til salg, og det er ofte jødiske pilegrimer som slår til som kjøpere.

– Et sted mellom 20 og 30 bygninger og hus har blitt kjøpt av jøder som kom fra utlandet, bare de seneste par årene. Det har fått prisene til å stige enormt. Så for dem som vil selge er det en god handel. Men for unge par som gjerne vil kjøpe et hus i byen er det plutselig noe nærmest umulig på grunn av etterspørselen, skisserer Mariann Frank.

– Hver måned blir jeg oppringt av jøder i USA eller Israel som spør meg direkte: «Vet du om et hus til salgs?» og «How much?» De spør meg også hva dollaren er i forinter (den ungarske valutaen, red. anm.) Det er ganske utrolig hvordan det utvikler seg, sier hun.

Bragt til live

Ifølge Mariann Frank blir pilegrimenes inntog i det østlige Ungarn snart nødt til å bli regulert på en eller en annen måte.

– For å være helt ærlig så vet jeg ikke hvordan alt det her vil ende. Når de hasidiske jødene virkelig begynner å flytte hit og kjøpe enda flere hus ... Akkurat nå spinner det snart ut av kontroll, så noe må gjøres fra myndighetenes side, påpeker hun.

Hvis det kommer under kontroll, ser Mariann Frank til gjengjeld en lys fremtid for Bodrogkeresztúr og omegn. Det kan bli et kulturelt gjenopplivet område, hvor fortellingen om de tilbakevendende jødene tilføyer enda en dimensjon for nysgjerrige turister, som overveier å besøke den berømte vinregionen her i Tokaj.

– Forestill deg alle disse stedene hvor det i 70 år var ingen jøder. Jeg kan ikke komme på noen andre steder i Europa hvor jødiske liv ble fjernet, og hvor det nå har blitt bragt til live igjen. Det er noe vakkert med det, sier hun.


Enkelte av artiklene i Vårt Land er forbeholdt abonnenter. Vi jobber hver dag for å levere dagsaktuelle nyheter og god journalistikk. Bli abonnent og få tilgang til alt innholdet vårt. Er du allerede abonnent? Takk for at du støtter oss så vi kan fortsette å levere kvalitetsjournalistikk hver dag!

Annonse
Annonse

Mer fra: Kultur